Vil tro du blir prioritert, men de er ganske underbemannet til tider, så de vil nok helst se at du får hjelp av samboeren om de har mulighet til å gi dere familierom
Ville dere reagert på dette ? Eller har samboer rett i at det er babyhormoner?
- Trådstarter Aicelain
- Opprettet
Vil tro du blir prioritert, men de er ganske underbemannet til tider, så de vil nok helst se at du får hjelp av samboeren om de har mulighet til å gi dere familierom
Det kan jo også skje at han ikke får lov å være der.
Slik hadde vi det de første døgnene, da måtte han reise hjem (ca. halv annen reisetid hver vei). Fikk familierom til slutt når han måtte i lyskasse. Men det er en helt annen historie.
For meg personlig er det helt utrolig at han kan si noe slik. Jeg hadde blitt så uendelig lei meg og sint.
Jeg tror dere må snakke sammen skikkelig før fødsel for hans innstilling kan ødelegw veldig de første dagene for deg.
Håper han plutselig forandrer mening og ønsker å være med dere. For det er helt magisk.
Jeg tror dere må snakke sammen skikkelig før fødsel for hans innstilling kan ødelegw veldig de første dagene for deg.
Håper han plutselig forandrer mening og ønsker å være med dere. For det er helt magisk.
Eskimonika
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
VIP
Assistert-jentene
Himmelbarn
August 2018
Septemberhjertene 2018
Februarbarna 2020
Marsboere 2020
Reagerer på måten han sier det på.
om han er tilstede "hele" tiden eller ikke må være litt opp til hva dere begge blir enige om og hva som er mulig der dere er... Det r jo forskjellig hva som er mulig på de forskjellige fødestedene.
Det varierer jo hva som føles riktig fra person til person og par til par. Både med forpliktelser det er vanskelig å sette bort som noen snakket om over her, eller redsler eller annet. noen har også litt behov for litt luft. Det er dog viktig at pappaen også får informasjon, mulighet til å bli litt kjent med babyen og ikke minst - vant til å håndtere h*n og lære stell og bleieskift etc.
jeg hadde også blitt stressa om pappaen var 3 timer unna når fødselen kan starte "når som helst".... Føler ikke at du har en separasjonsangst utifra hovedinnlegget.
om han er tilstede "hele" tiden eller ikke må være litt opp til hva dere begge blir enige om og hva som er mulig der dere er... Det r jo forskjellig hva som er mulig på de forskjellige fødestedene.
Det varierer jo hva som føles riktig fra person til person og par til par. Både med forpliktelser det er vanskelig å sette bort som noen snakket om over her, eller redsler eller annet. noen har også litt behov for litt luft. Det er dog viktig at pappaen også får informasjon, mulighet til å bli litt kjent med babyen og ikke minst - vant til å håndtere h*n og lære stell og bleieskift etc.
jeg hadde også blitt stressa om pappaen var 3 timer unna når fødselen kan starte "når som helst".... Føler ikke at du har en separasjonsangst utifra hovedinnlegget.
Jeg vet ikke om det hjelper men et forslag kan være å skrive ned hva du føler og tenker og gi det til han. Kanskje litt lettere å få frem at du blir såret og lei deg på papiret, og ikke reagere f eks med sinne etc. Og evt forklare hvorfor det sårer deg at han har den holdningen. Jeg personlig har ihvertfall en tendens til å uttrykke irritasjon når jeg egentlig er lei meg, og må ofte forklare etterpå at jeg ble lei meg og ikke irritert osv 
M
Moderator Tonje
Guest
Åh, jeg tror nok du har all grunn i verden til å reagere, både med og uten hormoner i kroppen. Det må du faktisk ha lov til, tenker jeg! Håper dere klarere å komme frem til noe som begge to kan leve med, og ikke minst at dere får en frisk og fin liten bebis snart
Takk for gode svar og forståelsemen som mange av dere sier kan det jo hende at han endrer mening når ungen er ute. Håper på det. Han sliter nok litt med å sette seg i mine sko. Feks skal 3 timer unna med jobben i morgen og er ikke hjemme før på kvelden, når jeg sa jeg var litt nervøs for det sa han at jeg har «så sykt separasjonsangst
»
Akkurat nå er jeg jo opprørt over holdningene hans til den magiske første tiden. Så snakker ikke med han med det, fordi når man er trist eller sint kan man si ting på en dum måte eller ting mang angrer på. Så skal ta en prat med han når jeg føler meg litt bedre
Å ha han der har også med min trygghet også å gjøre. Å ha han der som mental støtte. Jeg har epilepsi jeg er frisk av, men for å ikke risikere tilbakefall er er det viktig at jeg sover godt etter fødsel for sikkerhets skyld . Om han drar bort blir ikke jeg å få sove tror jeg, fordi da føler jeg at det første jeg gjør når jeg får den største gaven i livet er å gi den videre til fremmende. Og det gjør jeg ikke. Om han heller får kos av pappan sin, vil jeg klare å slappe av og sove vel vitende om at baby får kjærlighet fra han,
Kjente jeg ble litt opprørt av de kommentarene hans faktisk. Hadde samboeren min sagt til meg at jeg hadde «så sykt separasjonsangst» mens jeg gikk på overtid hadde han alvorlig talt fått en mental ørefik altså... [emoji23]
Man bygger et godt forhold på kommunikasjon og respekt for den andres synspunkter. Så personlig synes jeg vel at han kunne pratet med deg om disse tingene på en litt annen måte.. Babyen trenger nok ikke at han «sitter å ser på at han sover», men babyen trenger jo to foreldre som stiller opp for hverandre og støtter hverandre i denne tiden som kommer.
Så masse lykke til med fødsel - håper du får all støtten og tryggheten du trenger [emoji173]️
Lillepilletrilleapril
Forelsket i forumet
Jeg var helt avhengig av pappaen på barsel når vi fikk førstemann. Han fikk ikke lov å sove der, og jeg syns det var forferdelig.. Man er jo ofte veldig kjørt etter en fødsel og alt er nytt. Dessuten er det vel ikke helt sånn at alle babyer bare sover.. Skjønner deg veldig godt<3
Du er ikke irrasjonell i det hele tatt. For meg var det helt avgjørende å få ha pappan på sykehuset. Vår lille gutt fikk en litt tøff start å måtte på nyfødtintensiven, og da var pappan klippen vår. Det er mye mulig han ser annerledes på det når lillemann er ute, det kan kanskje virke veldig fjernt når han er inni magen...?Takk for gode svar og forståelse
Akkurat nå er jeg jo opprørt over holdningene hans til den magiske første tiden
Å ha han der har også med min trygghet også å gjøre. Å ha han der som mental støtte. Jeg har epilepsi jeg er frisk av, men for å ikke risikere tilbakefall er er det viktig at jeg sover godt etter fødsel for sikkerhets skyld . Om han drar bort blir ikke jeg å få sove tror jeg, fordi da føler jeg at det første jeg gjør når jeg får den største gaven i livet er å gi den videre til fremmende. Og det gjør jeg ikke. Om han heller får kos av pappan sin, vil jeg klare å slappe av og sove vel vitende om at baby får kjærlighet fra han,
I tiden etter er det gull å være to, hverdagen er snudd på hodet. For min del har jeg kun hatt fokus på amming og da har pappan måtte ta seg av alt annet. På sykehuset var de flinke til å snakke om viktigheten av at far hjalp mor så mye så mulig, kanskje det kan hjelpe han å forstå når det kommer fra helsepersonell?
Håper dere finner en god løsning for dere [emoji170] Første tiden er magisk,men også veldig slitsom!
Takk for flere gode svar [emoji4] enig med dere, han formulerte seg på en teit måte. Tror han er preget av negativ påvirkning av eldre kollegaer og bekjente. «Lars sier han dro på jobb etter fødselen når kona var på barsel, og det gikk helt fint! Så tok han heller fri når de kom hjem. Jeg ser ikke problemet ditt jeg».
En dame i 40 åra i samme idrettsklubb som hadde vist sagt til han at det er ingenting for en mann å gjøre på barsel, og at hennes mann bare kom på besøk på barsel i korte perioder. Og dro på tungtransport jobb uken etter i 2 uker og de klarte seg fint»
Føler disse «negative» personene har hjernevasket mann min til å få et klinisk syn på barseltiden [emoji35] de burde skamme seg. De er også eldre enn oss og fra en annen tid.
Jeg har ikke snakket med han om barseltiden etter hendelsen. Vi har hatt det bra, men jeg har inni meg bekymret meg veldig for hvordan den første tiden blir. Pappa kommer på besøk i dag da, og blir et par dager. Han er veldig god på kommunikasjon og er lege også [emoji56] og samboer og han er gode venner. Tenkte å fortelle pappa om bekymringene mine. Kanskje han snakke litt med han om hvor viktig første tiden er, eller hjelpe meg å snakke uten at jeg tyr til følelser [emoji4]
En dame i 40 åra i samme idrettsklubb som hadde vist sagt til han at det er ingenting for en mann å gjøre på barsel, og at hennes mann bare kom på besøk på barsel i korte perioder. Og dro på tungtransport jobb uken etter i 2 uker og de klarte seg fint»
Føler disse «negative» personene har hjernevasket mann min til å få et klinisk syn på barseltiden [emoji35] de burde skamme seg. De er også eldre enn oss og fra en annen tid.
Jeg har ikke snakket med han om barseltiden etter hendelsen. Vi har hatt det bra, men jeg har inni meg bekymret meg veldig for hvordan den første tiden blir. Pappa kommer på besøk i dag da, og blir et par dager. Han er veldig god på kommunikasjon og er lege også [emoji56] og samboer og han er gode venner. Tenkte å fortelle pappa om bekymringene mine. Kanskje han snakke litt med han om hvor viktig første tiden er, eller hjelpe meg å snakke uten at jeg tyr til følelser [emoji4]
Du er absolutt ikke irrasjonell! Grunnen til at han skal være der er å støtte deg! Du har vært gjennom det største i livet hittil og sitter med mye hormoner og et nytt menneske å ta vare på! Babyen trenger han nok ikke der, men du trenger hans støtte de dagene fordi de er så tøffe og du er mest sannsynlig veldig sliten! Trenger avlastning! Min mann tok med lillegutt ut på gangen noen timer på nettene slik at jeg fikk sove, siden jeg syntes det var veldig vanskelig å sove når lillegutt lå der og laget så mye lyder. Han hadde svelget fostervann, så han kastet opp litt vann innimellom/gulpet, så ble veldig oppvakt og fikk ikke roen i meg til å sove uten at mannen fulgte med. Irrasjonelt ja, siden sjansen for krybbedød er minimal, men kunne ikke kontrollere følelsen selv.
I tillegg er det barselstårer! Og ønsket om å dusje uten å tenke på om lille sover eller har våknet å skriker mens du nyter dusjen. Og amming trenger man ro til, og trenger noen som henter vann etc til deg mens du sitter stuck. Og alt er så nytt og mye nye spørsmål og du trenger noen til å diskutere om hva som er riktig [emoji4]
Det er ikke for å skremme jeg sier disse tingene. Men for å gi deg gode poeng for hvorfor han bør være der for deg!
Barseltiden gikk veldig fint for oss til slutt, med mannen der hele tiden[emoji4]
Hvis han ikke vil være der, anbefaler jeg å få din mor/søster/venninne til å være der med deg[emoji4]
det ordna seg til slutt
Huff, alt dette høres ikke lett ut og spesielt ikke som 1.gangs..jeg husker jeg grudde meg så mye til selve fødselen og valgte å ikke få epidural for jeg var så redd for komplikasjoner som skulle medføre at jeg skulle overvåkes etter fødsel of dermed ikke få familie rom/mannen der... Men tiden rett etter fødsel ante jeg ingen ting om.. Og for min del var det både veldig bra å ha han der, men samtidig hadde jeg så mye hormoner og ting å bearbeide i hodet rett etter fødsel at jeg skrek og kastet han ut av rommet diverse ganger, så jm kom "tilbake med han", for dette hadde hun nok sett før..Han hentet mat til meg først 10 timer etter fødsel og han var utslitt... Så han var egentlig nesten mer stresset enn meg på barsel, det som var deilig var egentlig at han skiftet bleier.., men det tenker jeg du kan få hjelp til ved behov.. Og å dra i snora flere ganger for hjelp med hva enn det skulle være syns jeg du skal gjøre om du får behov for det! Jeg "måtte" ha besøk av svigers på dag nr 2 og det hadde jeg jo sluppet om mannen ikke var der.. Det kan bli tøft uten han der, men alt er ikke alltid rosenrødt med partner heller, ikke i mitt tilfelle desverre! Ville kanskje tatt kontakt med jm og fortalt om situasjonen og om hvordan du har det, fått skrevet det ned i fødebrev så de vet om det og kan støtte deg litt ekstra etter fødsel om du trenger det! Blir det til du må være der alene er jeg ikke i tvil om at du skal klare det og du kommer også til å få ligge å kose masse med baby og det er det viktigste [emoji170][emoji7]En liten oppdatering. Pappa snakket med oss sammen , og da rolig til samboer at som han vet er jeg engstelig og nervøs for fødselen og de første dagene etterpå. Og da er det viktig at akkurat han er der, ikke bare fordi jeg trenger støtte men fordi han har beroligende effekt på meg. Samboer sa han skjønt det da.
Jeg trodde pappa nådde frem, men nei. Vi møtte en kollega av samboer tidligre i dag og han sa «fortell henne hvor fint det gikk at du dro på jobb etter fødselen da» og jeg fikk en lang lekse om at det gikk så fint for alle parter at han dro på jobb
Jeg har forsøkt alt. Jeg har prøvd kompromiss og si vi ikke trenger familierom om han ønsker å sove hjemme, og heller komme tilbake om morgenen. Jeg har også sagt jeg er redd og nervøs, og fortalt at på barsel blir han også å lære mye.
Så jeg gir opp jeg nå, og bruker helle tiden på å mentalt forberede meg på å takle redsel og sykehustiden alene enn å prøve å få han til å forstå. Vanligvis er han jo så forståingsfull men nå er hanbare vrang nesten.
Forhåpentligvis kan jordmødrene støtte meg på barsel om tårene kommer. Så får jeg ellers bare finne fram min sterke side og være tøff og takle alt det nye alene istedenfor å lene meg på han.
Er ingen jeg stoler nok på til å ønsker å ha med på barsel andre enn han. Heldigvis er jeg som regel sterk jeg sa, og har stått i stormer alene før og kommet fint ut på andre siden
Fargeklatten899
Blir kjent med forumet
Fly forbanna på dine vegne!!!! Den psykiske støtten er så viktig etter fødsel! Min mann var der hele tiden, trengte ikke spørre om det. Når baby sov lå han bare å kikket på ho, han hadde ho på brystet så jeg fikk sove... han nøyt den tia!
Fy søren, hormonene bruser her altså!!!
Fy søren, hormonene bruser her altså!!!
Ååh det ordnet seg likevel 
Han syntes jeg hadde virket betuttet og ikke meg selv i hele kveld, så pluselig kom han med varm kakao og spurte hva det var fornoe fordi jeg pleide jo ikke å være sånn
. Og da forlate jeg jo at jeg engstet meg for barsel og sykehus tiden siden han bare ville dra. Da gikk det endelig inn hvor mye det preget meg. Og da sa han at grunn til at han ville dra på jobb mest var for å ikke bruke opp permisjonsdagene på sykehus tid, da han tenkte det godt kunne være jeg trengte han mest mulig når vi kom hjem fra sykehuset og at han ville passe på oss
Vi ble enig om å se hvordan dagene på sykehuset er. Går det helt flott etterhvert eller kan han dra en stund på jobb, men det er kun hvis det går bra og jeg føler meg komfortabel med det
Så nå senker jeg skuldrene veldig. Endelig er han den trygge varmhjerta og støttende mann jeg kjenner. Denne saken har vært helt ulik han, han er egentlig veldig omtenksom. Så flott at han endelig våknet og skjønte meg
jeg slipper å engste meg for å være alene med barselhormomer
Han syntes jeg hadde virket betuttet og ikke meg selv i hele kveld, så pluselig kom han med varm kakao og spurte hva det var fornoe fordi jeg pleide jo ikke å være sånn
. Og da forlate jeg jo at jeg engstet meg for barsel og sykehus tiden siden han bare ville dra. Da gikk det endelig inn hvor mye det preget meg. Og da sa han at grunn til at han ville dra på jobb mest var for å ikke bruke opp permisjonsdagene på sykehus tid, da han tenkte det godt kunne være jeg trengte han mest mulig når vi kom hjem fra sykehuset og at han ville passe på ossVi ble enig om å se hvordan dagene på sykehuset er. Går det helt flott etterhvert eller kan han dra en stund på jobb, men det er kun hvis det går bra og jeg føler meg komfortabel med det
Så nå senker jeg skuldrene veldig. Endelig er han den trygge varmhjerta og støttende mann jeg kjenner. Denne saken har vært helt ulik han, han er egentlig veldig omtenksom. Så flott at han endelig våknet og skjønte meg
jeg slipper å engste meg for å være alene med barselhormomer
Godt å høre at han endelig forstod.Ååh det ordnet seg likevel
Han syntes jeg hadde virket betuttet og ikke meg selv i hele kveld, så pluselig kom han med varm kakao og spurte hva det var fornoe fordi jeg pleide jo ikke å være sånn
Vi ble enig om å se hvordan dagene på sykehuset er. Går det helt flott etterhvert eller kan han dra en stund på jobb, men det er kun hvis det går bra og jeg føler meg komfortabel med det
Så nå senker jeg skuldrene veldig. Endelig er han den trygge varmhjerta og støttende mann jeg kjenner. Denne saken har vært helt ulik han, han er egentlig veldig omtenksom. Så flott at han endelig våknet og skjønte meg
Krysser fingrene for at barseloppholdet blir bra [emoji173]