Vil kun sove oppå meg.

AnnikenH

AnnikenH

Andre møte med forumet
gutten min er 8 uker til onsdag, han har helt siden fødsel kun fått sove oppå meg, dag og natt. Hvis jeg legger han i sin seng våkner han fort av luftplager, og de få gangene det ikke er det så vil han fremdeles ikke ligge alene, samme hvis jeg legger han ved siden av meg, uansett hvor nærme. Hvis han våkner når jeg legger han ned blir det grin med engang uansett hvor trøtt han er.

Er det noen som har noen tips om hvordan jeg kan få kroppen min tilbake om natta? På dagen går det bra, men trenger jo en god nattesøvn de timene han sover på natta. Jeg er alene med han, så far kan ikke hjelpe til med det her.
 
AnnikenH skrev:
gutten min er 8 uker til onsdag, han har helt siden fødsel kun fått sove oppå meg, dag og natt. Hvis jeg legger han i sin seng våkner han fort av luftplager, og de få gangene det ikke er det så vil han fremdeles ikke ligge alene, samme hvis jeg legger han ved siden av meg, uansett hvor nærme. Hvis han våkner når jeg legger han ned blir det grin med engang uansett hvor trøtt han er.

Er det noen som har noen tips om hvordan jeg kan få kroppen min tilbake om natta? På dagen går det bra, men trenger jo en god nattesøvn de timene han sover på natta. Jeg er alene med han, så far kan ikke hjelpe til med det her.
Klikk for å utvide …

sønnen min var akkurat slik, har ikke noe annet tips enn å ri stormen av. Det begynte med en gang han var fødd og varte i noen måneder både på dagtid og på natten. Til slutt greidde jeg å få han til å sove ved siden av meg i senga med en bamse som lukta meg. Det positive er at det går over men jeg skjønner veldig godt at du sliter. Bare prøv å hold ut.
 
Mrs.B skrev:
sønnen min var akkurat slik, har ikke noe annet tips enn å ri stormen av. Det begynte med en gang han var fødd og varte i noen måneder både på dagtid og på natten. Til slutt greidde jeg å få han til å sove ved siden av meg i senga med en bamse som lukta meg. Det positive er at det går over men jeg skjønner veldig godt at du sliter. Bare prøv å hold ut.
Klikk for å utvide …

Takk for svar :)
Så bra at det ihvertfall gir seg etterhvert, skal klare å holde ut en periode til :)
 
Det er helt normalt.

Husk at han har ligget på deg i 9 mnd, og det er det som er trygt og godt. :) Han vet ikke om annet, og alt annet er nytt og skremmende.
Har du lest om det 4.trimester?

(Vi mennesker er litt rare sånn, vi tenker at babyer og barn skal klare å ligge alene, mens vi voksne helst må sove med partner (for de som har). Er jo mange voksne også som ikke klarer å sove uten sin partner, så jeg tror vi må tenke at det er sånn for barn også. Dette er mine tanker på generelt grunnlag, ikke rettet mot deg :))
 
Min er 7 uker og kan noen ganger sove i sin seng eller mellom oss men heller vil sove på meg. Jeg klarer å sove med ham men er veldig bekymret om krybbedød :(
 
AnnikenH skrev:
gutten min er 8 uker til onsdag, han har helt siden fødsel kun fått sove oppå meg, dag og natt. Hvis jeg legger han i sin seng våkner han fort av luftplager, og de få gangene det ikke er det så vil han fremdeles ikke ligge alene, samme hvis jeg legger han ved siden av meg, uansett hvor nærme. Hvis han våkner når jeg legger han ned blir det grin med engang uansett hvor trøtt han er.

Er det noen som har noen tips om hvordan jeg kan få kroppen min tilbake om natta? På dagen går det bra, men trenger jo en god nattesøvn de timene han sover på natta. Jeg er alene med han, så far kan ikke hjelpe til med det her.
Klikk for å utvide …

Ta han med til kiropraktor eller osteopat.
 
I utgangspunktet 100% normalt. Men hvis han ikke klarer å ligge på rygg kan det være greit med en sjekk hos osteopat eller lignende. Min på 3,5 måned har nylig kunne begynt å ligge vedsiden av meg (men ikke i egen seng), men inntil da kun oppå meg. Storebroren var helt lik. Gikk seg til :)
 
AnnikenH skrev:
Takk for svar :)
Så bra at det ihvertfall gir seg etterhvert, skal klare å holde ut en periode til :)
Klikk for å utvide …
Tror sønnen min var rundt 6 måneder da han endelig godtok egen seng :) Han lå en stund i min seng før jeg greidde å venne ham på sin egen. Nå sover han helt alene med døren lukket og sover stort sett hele natten uten å våkne :) Det hjalp veldig at han fant en smukk han likte og kosebamsen sin har han hver gang han skal sove.
 
Klatremus Lillemann skrev:
Det er helt normalt.

Husk at han har ligget på deg i 9 mnd, og det er det som er trygt og godt. :) Han vet ikke om annet, og alt annet er nytt og skremmende.
Har du lest om det 4.trimester?

(Vi mennesker er litt rare sånn, vi tenker at babyer og barn skal klare å ligge alene, mens vi voksne helst må sove med partner (for de som har). Er jo mange voksne også som ikke klarer å sove uten sin partner, så jeg tror vi må tenke at det er sånn for barn også. Dette er mine tanker på generelt grunnlag, ikke rettet mot deg :))
Klikk for å utvide …

Det virker ikke som at han finner helt en deilig stilling oppå meg heller, men vil heller ikke ligge noe annet sted, tenkte at han kunne ligge deiligere et annet sted. Ja det er jo som du sier forståelig at han vil være nære :)
 
Har du prøvd å svøpe han inn i et teppe? (Finnes også egne svøpe tepper)
Det kan hjelpe han til å finne roen og trygghet uten deg
 
AnnikenH skrev:
gutten min er 8 uker til onsdag, han har helt siden fødsel kun fått sove oppå meg, dag og natt. Hvis jeg legger han i sin seng våkner han fort av luftplager, og de få gangene det ikke er det så vil han fremdeles ikke ligge alene, samme hvis jeg legger han ved siden av meg, uansett hvor nærme. Hvis han våkner når jeg legger han ned blir det grin med engang uansett hvor trøtt han er.

Er det noen som har noen tips om hvordan jeg kan få kroppen min tilbake om natta? På dagen går det bra, men trenger jo en god nattesøvn de timene han sover på natta. Jeg er alene med han, så far kan ikke hjelpe til med det her.
Klikk for å utvide …
Vi hadde AKKURAT slik. Sååååå slitsomt! Vi hadde det slik ca 3-4 måneders tid. Plutselig en dag klarte hun å sove "alene", altså ved siden av meg. Da var den fasen over. Et lite lys i enden av tunnelen, det går over etterhvert som de blir mer moden rett og slett. Noen bare elsker og virkelig trenger den nærheten, høre alle disse lydene de er vant med fra magen og lukte deg. Det er bare fordi der er det tryggeste stedet i denne ukjente verden. Mitt beste råd er å møte alt med forståelse, (noe jeg tror du så absolutt gjør allerede) de krever ikke noe de ikke trenger bare for å være slitsomme.
Det blir lettere med søvn snart:Heartred
 
Klussedull skrev:
I utgangspunktet 100% normalt. Men hvis han ikke klarer å ligge på rygg kan det være greit med en sjekk hos osteopat eller lignende. Min på 3,5 måned har nylig kunne begynt å ligge vedsiden av meg (men ikke i egen seng), men inntil da kun oppå meg. Storebroren var helt lik. Gikk seg til :)
Klikk for å utvide …

Ja jeg tok en tur med han til kiropraktor, det var ingen låsninger eller plager kiropraktoren kunne finne.
Da er det vel forhåpentligvis bare en fase med den oppå sovingen da
 
Iva82 skrev:
Min er 7 uker og kan noen ganger sove i sin seng eller mellom oss men heller vil sove på meg. Jeg klarer å sove med ham men er veldig bekymret om krybbedød :(
Klikk for å utvide …

Ja jeg også klarer å sove med han, tror ikke jeg sover noe dyp søvn akkurat da, men som deg er jeg også bekymra for krybbedød. Hvertfall nå som han begynner å få litt muskler å beveger seg mer og kan lettere havne et annet sted enn der jeg la han før jeg sovna. Heldigvis våkner jeg relativt lett når han romsterer, men er jo redd for at jeg en gang ikke skal gjøre det ☹️
 
Min lille var også sånn de første månedene.
Det går over. Alt går over og blir bedre.
Nå sovner hun på egenhånd i sin seng.

Det hjalp meg å legge meg på siden, med mini på en pute inntil meg. (en ganske fast pute)
Da fikk hun fortsatt nærhet, og jeg fikk variere litt sovestillingen i allefall.
 
Mini her sov oppå meg eller pappan de første to mnd av livet sitt. Deretter ved siden av meg og mellom oss fram til 6 mnd alder. Da øvde vi på egen seng og en mnd senere sover knøttis litt der hverfall. Jeg tenker det er veldig naturlig at baben bare vil være med mamma <3 anbefaler deg at du får physio/gjør yoga for ryggsmerter etc.
 
Vil bare si at du ikke er alene!! Jenta mi på 9 uker sover kun oppå meg, evt godtar hun å ligge å sove litt på magen, men da bare mens jeg sitter ved siden av og passer på på dagtid.. så om natten er det bare på meg som funker... Har også forsøkt å lirke ned inntil meg når hun sover men Neida- hun våkner med en gang!

vi har vært å sjekket for låsninger osv. men det er nok rett og slett bare et stort behov for nærhet som må gå over av seg selv. Helsesøster mener at det bør bli bedre når de runder 3 mnd, så jeg lever i håpet om at det kanskje snart blir bedre...

Fælt å si det, men litt «godt» å høre at flere har det sånn... for jeg føler meg veldig alene når alle andre jeg kjenner med baby og alle i barselgruppen har babyer som kan sove i egen seng eller i det minste bare ligge inntil sin mor ikke oppå!
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp