Vil ikke permitere meg...

Miriamsmams

Miriamsmams

Glad i forumet
Men jeg blir forferdlig sliten etter jobb. På slutten av dagen slutter hukommelsen å virke å jeg er sykepleier i en viktig jobb!! KOmmer hjem og sovner momentant! Beina er ikke til å tråkke på omtrent. MEN jeg vil ikke permitere meg, men på en annen side så gjør jeg jo en veldig dårlig jobb etter hvert. Tar færre og færre stell, sliter med å bøye meg, setter meg så fort jeg får mulighet.. Huff liker ikke å syte altså. Men hvor går grensa for deg? hvor mye presser du deg selv?
 
Jeg jobbet bare i begynnelsen av svangerskapet, så jeg er kanskje ikke den beste til å komme med råd her. MEN jeg hadde en veldig tung jobb, og da jeg slet veldig med svangerskapskvalme i begynnelsen så ble det fort utrolig tungt. Jeg presset meg selv opp, spydde og jobbet om hverandre. Jeg ble bare dårligere og dårligere, men fortsatte å presse meg på jobb i nesten to mnd likevel.

Jeg sliter FORTSATT med kvalmen, og med en gang jeg blir litt sliten så blir jeg kjempedårlig i flere dager i etterkant, og det tror jeg er fordi jeg presset meg så mye i begynnelsen. Jeg mener at når kroppen din sier såpass i fra så er det på tide å tenke på å ta det litt roligere.

Som kjørelæreren min sa når jeg tok kjøretimer - "Tenker du på å bruke blinklyset, kunne du sikkert allerede skrudd det på". Ergo, har tanken falt deg inn at det er på tide å ta det mer med ro, så er det sikkert på høy tid å roe ned...

Husk at du skal være oppegående i juletiden, og at de siste mnd ikke bare skal bestå av vonde bein og et stresset hode.. 
 

Siljon skrev:
Jeg jobbet bare i begynnelsen av svangerskapet, så jeg er kanskje ikke den beste til å komme med råd her. MEN jeg hadde en veldig tung jobb, og da jeg slet veldig med svangerskapskvalme i begynnelsen så ble det fort utrolig tungt. Jeg presset meg selv opp, spydde og jobbet om hverandre. Jeg ble bare dårligere og dårligere, men fortsatte å presse meg på jobb i nesten to mnd likevel.

Jeg sliter FORTSATT med kvalmen, og med en gang jeg blir litt sliten så blir jeg kjempedårlig i flere dager i etterkant, og det tror jeg er fordi jeg presset meg så mye i begynnelsen. Jeg mener at når kroppen din sier såpass i fra så er det på tide å tenke på å ta det litt roligere.

Som kjørelæreren min sa når jeg tok kjøretimer - "Tenker du på å bruke blinklyset, kunne du sikkert allerede skrudd det på". Ergo, har tanken falt deg inn at det er på tide å ta det mer med ro, så er det sikkert på høy tid å roe ned...

Husk at du skal være oppegående i juletiden, og at de siste mnd ikke bare skal bestå av vonde bein og et stresset hode.. 
Tusen takk for noen gode svar og tanker:) Du fikk meg til å tenke litt.. har tatt på meg altfor mye arbeid tror jeg...
 
Håper du finner en løsning som passer deg, sånn at du kan nyte den siste tiden av graviditeten.. :)
 
Jeg har presset meg og kroppen veldig og har jobbet til for to uker siden (33 uker), da reduserte jeg først, så 100% sykemelding. Jeg merker nå når jeg har kastet inn hådklet at jeg burde gjort det for lenge siden, har kastet opp under hele svangerskapet, men etter litt over en uke hjemme hvos jeg har tatt ting i mitt tempo var kvalmen mye bedre og jeg klarte å legge på meg ett par kilo. Pga andre/nye plager har jeg mistet de kiloene igjen, men det er nå så. Ikke press deg for mye er mitt råd, lytt til kroppen. VI (er spl selv) har nok en tendens til å gå litt lengre, fordi vi vet det ikke er farlig, men kanskje vi skal bli flinkere til å se hva som er til det beste for oss selv, pasientene og andre kollegaer. Som du sier selv er du sliten på slutten av dagen og feilbehandling kan jo skje? Når du steller mindre og hviler mer går det utover kollegaene dine.

Lytt til kroppen, tenk på vidunderet i magen og vit at ingen klapper deg på skuldern fordi du har stått på om noe skulle gå galt. Hadde jeg vaert deg hadde jeg sagt til legen det du har sagt her og bedt om sykemelding
 
Jeg presser meg selv altfor mye og forventer mye av meg selv. Sist gikk jeg 100 og overtid helt til siste ende av kan stahet og samvittighet fordi jeg ikke føler at jeg kan dra til legen å sutre. Denne gangen jobbet jeg 100% frem til uke 30, men med en aktiv toåring i hus og og en god del krøll og tull på jobben ble det nok og jeg fikk 50% sykmelding. Da kan jeg holde ut til permisjonsstart:) Er ganske "deilig" å heller jobbe 4 enn 8 timer pr dag og da blir det heller 4 effektive timer enn 8 timer der jeg kun satt å pinte meg selv og ikke klarte å fokusere siste halvdel av dagen. Men jeg slet litt med å innse at jeg faktisk kunne ha det litt greiere og ville egentlig ikke at jobben skulle lide fordi jeg hadde smelt meg selv på tjukka (eller mannen då:P).

Man  må ikke være enten fullt på jobb eller ingenting, så kanskje litt nedtrapping funker for deg også?
 
Ikke glem at du har en fra før også som du skal ta deg av. Man skal fungere i det daglige også, ikke bare på jobb. I begynnelsen av svangerskapet hadde jeg permisjon, så arbeidsledig og nå har jeg en 50 % stilling. Presser meg aldri noen ting, jeg trener fortsatt på de samme timene jeg alltid har trent på på spenst. Jeg er bare utrolig heldig!!! Første svangerskap var ikke slik. Det eneste jeg sliter med er at jeg må tisse hele tiden, har halsbrann og får en del kynnere når jeg bøyer meg. Jobber i klesbutikk så står og går hele dagen. Hadde jeg vært som deg hadde jeg spurt om redusert sykemelding, det hadde jeg første gang jeg var gravid. Lykke til og ikke glem at det snart er jul... Nyt tiden som er igjen:)
 
Jeg holder med alle andre - du har nok bare godt av å gå ned i timer (du trenger jo ikke å ta 100% sykemelding nødvendigvis).

Jeg presser meg selv også (jeg lagde et liknende innlegg som deg bare for noen uker siden). Jeg har et "kontorjobb", og det er høyt tempo og veldig stressende. Jeg jobber som konsulent (IT-bransjen) så man føler alltid høy press på å fakturere fakturere fakturere.

For meg endte pressen på meg selv med at jeg begynte å grine pga utmattelse (jeg kunne altså sitte på bussen/ trikken/ båten på veien hjem og tårene begynte å komme uten at jeg kunne styre det - litt "pinlig") og  jeg hadde mye vondt i ryggen - dette kom særlig i slutten av uken når alle krefter tydeligvis hadde tatt slutt.

Etter et par slike episoder og etter at folk her på babyverden peppet meg :-) så bestemte jeg meg for å ta hjemmekontor en dag i uken istedenfor å sykemelde meg. Og det har fungert kjempebra! Jeg er fremdeles trøtt alle dager i uken, men jeg er ikke stresset og jeg griner ikke pga utmattelse.

Håper du finner en løsning på din arbeidssituasjon!
 
Ja jeg innser det kanskje ja.. hmm lurer på om jeg skulle permitert meg noen prosent. Har en 50%stilling, jobber ekstra som bare det.. har lissom akkurat fått jobben også da, så føler meg skikkelig "lusen" (som var det ordet jeg kom på) for å sykemelde meg. 
 
Kjedelig at du føler det sånn.
Har en tung fysisk jobb, men jeg får ikke meg selv til å be om en sykemelding uansett hva det gjelder.. Synes det er dritpinlig å be om det av legen min, så jeg jobber heller vanlig. Har tatt ut 10 dager ferie sånn at når jeg tar juleferie kommer jeg ikke tilbake før etter permisjonen.
Lykke til, håper du finner en løsning.
 

Miriamsmams skrev:
Ja jeg innser det kanskje ja.. hmm lurer på om jeg skulle permitert meg noen prosent. Har en 50%stilling, jobber ekstra som bare det.. har lissom akkurat fått jobben også da, så føler meg skikkelig "lusen" (som var det ordet jeg kom på) for å sykemelde meg. 

Jeg ser for øvrig at vi er 31 uker og 5 dager begge to.. og så her står det på min side i dag :-)

"Er det slitsomt å være på jobb nå, er det forståelig. Snakk med arbeidsgiver om dine følelser – ingen er tjent med at du sliter deg ut, spesielt ikke barnet i magen. Kanskje går det an å legge om arbeidet ditt de siste ukene?"

Dvs. det er helt normalt at vi trenger en litt annerledes arbeidssituasjon ved dette tidspunktet så jeg synes du skal ha god samvittighet hvis du går ned til dine 50% - alle borde skjønner at det ikke er for moro skyld vi må gjøre ting annerledes de siste ukene.

Lykke til!
 
Ja det er nok mye sannt i det. 

Prøvde å få til en time hos legen i dag, fikk ikke det, men kontordamen skrev en sykemelding til meg på 100% i en uke foreløbi og så fikk jeg time hos legen neste tirsdag og vi fikk se hvordan det gikk.. JA jeg ringte til arbeidsgiver og følte meg veldig lite kul når jeg fortalte det. MEN sånn er det bare. Sykemeldingen varer fra i dag, men jeg jobber i dag jeg likevel, bare på grunn av samvittigheten
 
Det er bare deg selv og eventuelt din famile som får lide av at du skal "holde" ut på jobb. I tillegg så vil du kunne gjøre feil på jobben pga din tilstand, og det er ingen tjent med! Hos oss var det mannen min som sa at jeg måtte sykmelde meg. Han sa han kunne ikke sitte å se på at jeg slet meg ut, gråt av utmattelse og ikke klarte å være tilstede for vår datter på to år. Jeg begynte med 30, så 40 og nå 50% fra ca halvveis i svangerskapet, og er nå 35 uker. av og til når jeg kjenner jeg har litt energi når jeg er hjemme så får jeg drlig samvittighet og tenker at da skulle jeg jo kunne jobbet, så kommer jeg på at grunnen til at jeg har energi er fordi jeg er sykmeldt...
Framover i de neste ukene så er vår viktigste oppgave å bygge energi for å håndtere fødselen som er den søtrste påkjenningen vi skal gjennom i vårt liv. Og ingen vet når den kommer. Lykke til med sykmeldingen!
 
Eg e òg sjukepleiar og jobbe i veldig travelt miljø på sjukehus.. Eg har jobba fullt frem til uke 31+4.. Når eg var på kntr den dagen fikk eg ikkje lov av legen å jobba meir, fordi ho meinte at da va ein alt for stor påkjenning på kroppen! Eg har ikkje bekkenplager eller lignende, men eg blir så sliten etter jobb at det går litt utover psyken.. Eg e veldig sta og ønska å jobba till the end.. Og eg prøvde å sei at eg kunne prøva å gå nåken vakter til, men legen insisterte på å sjukemelda meg! Ho sa at nå bør eg begynna å tenka på meg sjøl, og slappa av den siste tiden :-) Eg har aldri vert sjukemeldt før, så da var ein "stor" ting for meg.. Men nå etter 6 daga som sjukemeldt, kjenne eg korfor ho ikkje ville la meg gå meir ;-) Av og til kan da vera godt om andre bestemme for deg, spess for sånne sta`e folk som oss ;-) Lytt te kroppen din, trur du har godt av å ta deg av deg sjøl nå!
 

Muffen23 skrev:
Eg e òg sjukepleiar og jobbe i veldig travelt miljø på sjukehus.. Eg har jobba fullt frem til uke 31+4.. Når eg var på kntr den dagen fikk eg ikkje lov av legen å jobba meir, fordi ho meinte at da va ein alt for stor påkjenning på kroppen! Eg har ikkje bekkenplager eller lignende, men eg blir så sliten etter jobb at det går litt utover psyken.. Eg e veldig sta og ønska å jobba till the end.. Og eg prøvde å sei at eg kunne prøva å gå nåken vakter til, men legen insisterte på å sjukemelda meg! Ho sa at nå bør eg begynna å tenka på meg sjøl, og slappa av den siste tiden :-) Eg har aldri vert sjukemeldt før, så da var ein "stor" ting for meg.. Men nå etter 6 daga som sjukemeldt, kjenne eg korfor ho ikkje ville la meg gå meir ;-) Av og til kan da vera godt om andre bestemme for deg, spess for sånne sta`e folk som oss ;-) Lytt te kroppen din, trur du har godt av å ta deg av deg sjøl nå!
Det du skriver der er akkurat som å høre meg selv!! Jeg har aldri vært sykemeldt før heller. MEN nå ble jeg faktisk sykemeldt 100% i en uke fram til tirsdag da for å se. Hun var ikke i tvil om at jeg skulle ha det. 
Men jeg kjenner no innimellom at jeg har litt energi. At i går for eksempel så var jeg i god form, og da tenker jeg at jeg kunne jo jobbet. Men jeg aner nok hva som vil skje da. SLiter meg helt til bunn igjen.. Er igjrunn deilig å være hjemme. Kan slappe av så mye jeg vil når jentungen er i barnehagen
 

Miriamsmams skrev:

Muffen23 skrev:
Eg e òg sjukepleiar og jobbe i veldig travelt miljø på sjukehus.. Eg har jobba fullt frem til uke 31+4.. Når eg var på kntr den dagen fikk eg ikkje lov av legen å jobba meir, fordi ho meinte at da va ein alt for stor påkjenning på kroppen! Eg har ikkje bekkenplager eller lignende, men eg blir så sliten etter jobb at det går litt utover psyken.. Eg e veldig sta og ønska å jobba till the end.. Og eg prøvde å sei at eg kunne prøva å gå nåken vakter til, men legen insisterte på å sjukemelda meg! Ho sa at nå bør eg begynna å tenka på meg sjøl, og slappa av den siste tiden :-) Eg har aldri vert sjukemeldt før, så da var ein "stor" ting for meg.. Men nå etter 6 daga som sjukemeldt, kjenne eg korfor ho ikkje ville la meg gå meir ;-) Av og til kan da vera godt om andre bestemme for deg, spess for sånne sta`e folk som oss ;-) Lytt te kroppen din, trur du har godt av å ta deg av deg sjøl nå!
Det du skriver der er akkurat som å høre meg selv!! Jeg har aldri vært sykemeldt før heller. MEN nå ble jeg faktisk sykemeldt 100% i en uke fram til tirsdag da for å se. Hun var ikke i tvil om at jeg skulle ha det. 
Men jeg kjenner no innimellom at jeg har litt energi. At i går for eksempel så var jeg i god form, og da tenker jeg at jeg kunne jo jobbet. Men jeg aner nok hva som vil skje da. SLiter meg helt til bunn igjen.. Er igjrunn deilig å være hjemme. Kan slappe av så mye jeg vil når jentungen er i barnehagen

Eg har òg dei dagane der eg tenke at i dag kunne eg jo vert på jobb.. Men da e jo da som e poenget med å vera heima, at ein skal føla at ein kan klara litt alikavel, da tyde jo bare på at ein får slappa av :-) Og om ein hadde gått på jobb den dagen, så e da ikkje sikkert at du hadde klart å gjort nåke dagen etterpå.. Så nyt sjukemeldingen og tenk på deg sjøl ;-)
 
Som ein sa te meg: Da e ingen så takke deg etterpå for at du har stått på, og egentlig gjort meir enn kroppen har tålt.. ;-)

Eg sa faktisk te legen: Ja, men eg har jo aldri vert sjukemeldt før og har lite lyst å bli da... å seie ho: Du e ikkje sjuk, du er gravid og trenger å slappe av! Ligge jo faktisk nåke i da..
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp