Vil ikke hjem fra barnehagen

[Arya31]

Vi har ei jente på 2 år som trasser veldig for tiden. Hun har alltid vært bestemt, men for tiden er det ekstremt.. hjemme takler vi kampene bra. Vi tar oss god tid, forbereder og forklarer. Språket hennes er veldig bra for alderen, så hun gjør seg forstått og forstår det meste. Det største problemet nå er henting i bhg. Hun nekter å bli med i garderoben, protesterer og hyler. Det hjelper ikke hvor mye jeg snakker med henne i forkant.. lar henne også avslutte leken. Jeg forteller at enten kommer du nå eller så bærer jeg deg. 95% av gangene har jeg måttet bære henne mens hun sparker og slår vilt rundt seg. Nå er jeg 6 mnd på vei og klarer det ikke lengre. Noen konkrete råd? Det er bare jeg som kan hente desverre..

 

[SoriaMoira]

Første steg bør være å slutte å tenke på det som "trass." Barn "trasser" når vi voksne ikke forstår dem, eller de ikke føler seg møtt, eller når de sliter med å styre følelsene sine. Prøv med positiv oppmuntring, eller "Førstemann i garderoben!" eller "Kan ikke du vise meg hvor flink du er til å kle på deg?" Snakk om situasjonen hjemme, og ikke rett før den skal skje, eller mens den er i gang. Barn er gjerne veldig empatiske, og du kan forklare at du får vondt i kroppen, og at babyen ikke liker at du må bære rundt på henne når hun slår og sparker. Gi masse ros når hun gjør som hun får beskjed om, og gi henne små ansvarsoppgaver hun kan føle mestring av å gjennomføre.

 

[Elisabethh]

Jeg signerer hun over. Jeg har en ettåring (1 år og 5 mnd) som heller ikke vil hjem fra barnehagen alltid. Prøver å overtale og lokker. Gir henne oppgaver som å finne vinterstøvler eller cherrox, og gir henne ros når hun tar rett av de to. Jeg ser det ikke som trass, heller det at det har vært utrolig gøy i barnehagen, og at hun ikke er helt klar for å gå alltid. Hun vil også gå hjem, ikke sitte i vogna, så får gå til hun blir sliten og vil i vogna. Jeg er også gravid, litt over 5 mnd på vei. Så jeg syns også det blir tungt å bære henne ut hylende og sprellende. Jeg prøver å unngå det, også fordi det gjør opplevelsen ved henting lite hyggelig. Selv min er litt yngre og ikke snakker så mye enda, så forstår hun så og si alt jeg sier til henne. Hun vet mamma har baby i magen, og prøver å være forsiktig, til en viss grad. Jeg vet ikke hvor mye din forstår, men du kjenner jo ditt barn best. Prøv å forklare og ikke vær sint. Barn er ofte bestemte og tror at vi alltid forstår alt, og blir ofte sint når vi ikke gjør som dem vil (fordi vi ikke forstår). Det er ikke trass, det er mer kommunikasjonsproblemer. Så om du tenker slik, tenk på hvordan dere kan kommunisere bedre med hverandre.

 

[LittleBiii]

Jenta mi kan også finne på å sette seg litt på bakbena og nekte å bli med i garderoben og når vi først har kommet ut dit skal hun hverken ha sko, jakke eller lue på. Hun er 3,5 år og forstår veldig godt. Når hun blir sint og ting blir veldig intenst, setter jeg meg ned sammen med henne og forteller henne at jeg vet at det er gøy i barnehagen og at hun gjerne ville vært lengre, men at akkurat nå skal vi hjem og så kommer det en ny dag i barnehagen imorgen. Det er lov å være lei seg og skuffet, men det kommer til å gå bra. Vi kan gå hjem og kose oss sammen hjemme og så kan du kose deg masse mer i barnehagen imorgen. Dette hjelper som regel veldig. Hun må bare få en påminnelse på at jeg forstår hvorfor hun er lei seg og at det kommer til å gå bra

 

[Klussedull]

Enig over, råd en er å droppe tanken om at hun trassen for å være fæl med deg og prøv en ny tilnærming til problemet Det er jo ikke lett for verken voksne eller barn å avbryte artige ting, men vi voksne har mer trening i det og vet det kommer nye muligheter

Her snakker vi mye om det vi skal etterpå om han ikke vil hjem, det hjelper

 

[Arya31]

Enig over, råd en er å droppe tanken om at hun trassen for å være fæl med deg og prøv en ny tilnærming til problemet Det er jo ikke lett for verken voksne eller barn å avbryte artige ting, men vi voksne har mer trening i det og vet det kommer nye muligheter

Her snakker vi mye om det vi skal etterpå om han ikke vil hjem, det hjelper

Samtlige misforstår innlegget mitt. At hun protesterer for å være fæl med meg.. jeg måtte le litt der! jeg håper ingen tenler sånn om barnet sitt.. Men det er greit. Jeg får ikke forklart hele situasjonen over, men i mangel på et bedre ord, så brukte jeg ordet trass. Jeg får fortsette å forberede, forklare og oppmuntre henne, så håper jeg det går seg til.

 

[Arya31]

Første steg bør være å slutte å tenke på det som "trass." Barn "trasser" når vi voksne ikke forstår dem, eller de ikke føler seg møtt, eller når de sliter med å styre følelsene sine. Prøv med positiv oppmuntring, eller "Førstemann i garderoben!" eller "Kan ikke du vise meg hvor flink du er til å kle på deg?" Snakk om situasjonen hjemme, og ikke rett før den skal skje, eller mens den er i gang. Barn er gjerne veldig empatiske, og du kan forklare at du får vondt i kroppen, og at babyen ikke liker at du må bære rundt på henne når hun slår og sparker. Gi masse ros når hun gjør som hun får beskjed om, og gi henne små ansvarsoppgaver hun kan føle mestring av å gjennomføre.

Jeg er veldig sikker på at datteren min føler seg møtt og forstått. Og jeg har ikke gitt henne negativ oppmerksomhet så langt hvertfall. Les innlegget mitt

 

[SoriaMoira]

Jeg er veldig sikker på at datteren min føler seg møtt og forstått. Og jeg har ikke gitt henne negativ oppmerksomhet så langt hvertfall. Les innlegget mitt

Jeg leste det, og svarte på det.
Jeg har ikke sagt at du har gitt henne negativ oppmerksomhet, jeg har simpelthen rådet deg til å gi positiv oppmerksomhet.
Når barn reagerer på den måten, er det av en grunn, og det er som regel fordi vi voksne ikke forstår, eller fordi barna ikke forstår.
Å bli båret av gårde er ikke noe vi voksne hadde satt pris på, og hvis det er noe hun er vant til, vil hun følge det mønsteret fordi det er det som forventes. Det blir en selvoppfyllende profeti at henting skal bli vanskelig hvis det er det barnet opplever at forventes, uavhengig av om det faktisk er noe som forventes. Hva barn, eller andre mennesker generelt, føler inni seg, kan man aldri vite sikkert, og barn får ikke uttrykt det, eller sortert sine følelser slik som oss voksne heller.

Det er fullt forståelig at man ikke kan bruke lang tid på henting, og at å bære barnet føles som en siste utvei, men det er ikke en heldig utvei for å løse problemet, da det egentlig bare skaper et nytt, eller forsterker det allerede eksisterende problemet.
Man må hjem, det er klart, men du ville garantert ikke godtatt det om barnehagen gjorde det samme med barnet fordi barnet ikke ville komme og spise, eller bli med inn etter utetiden e.l. Jeg forventer i hvert fall at de heller snakker med dem, og finner andre måter å gjøre det på.

 

[Veslejenta88]

Har tatt eldste under armen mange ganger fordi hu ikke vil. Og også yngste sidene han ikke vil hjem etter at vi hadde levert eldste. Men her hjelper det å fortelle hva vi skal ha til middag. I går måtte jeg førte meg fordi pappa sto hjemme hos oss og skulle levere julegaver i sin egen arbeidstid. Var bare å fortelle det til eldste og trur hu aldri har vært så kjapp ut av bhg noen gang.