VIL IKKE HA MIN MANN MED PÅ FØDSELEN

snowball

snowball

Glad i forumet
Er det andre enn meg som ikke ønsker å ha mannen sin med på selve fødselen?

Kanskje er jeg gammeldags, men jeg føler ikke mannen har noe der og gjøre, og ofte er de i veien. Jeg vil heller ha en venninne eller min mor der for eksempel. En som har vært gjennom det samme og vet hvordan jeg har det.
Er jeg veldig merkelig eller annerledes som vil dette?
Jeg respekterer at andre vil ha mannen sin der, og det er jo et mirakel for dem også og se deres barn bli født. Og jeg er sikker på at i mange tilfeller så er jo mannen en god støtte. Det varierer nok fra par til par. Men personlig vil jeg altså ikke dette.

Ser på Oprah akkurat nå, og de snakker også om dette, og at mange menn mister lysten på sin kone seksuelt eller å gjøre oralsex på henne etter å ha sett barnet komme ut gjennom vagina.
 
Det syns eg dere bestemmer helt selv, om det er normalt eller ikke spiller ingen rolle[;)]
Men eg syns mannen skal få lov å være med å ta den avgjørelsen, er jo hans barn også[:)]
 
det samme tenkte jeg i begynnelsen. men så endra jeg holdning.
 
er ikke noe merkelig i det. før var jo ingen menn tilstede under fødsler. men hvis mannen din virkelig vil, så er det kanskje litt kjipt for ham... [8|]
 
ORIGINAL: knottet

nei jeg var veldig glad for at sambo var der... jeg glemte innimellom at han var der [8D] men var godt å bare rope på han så var hånden hans der [:)]
 
Jeg er forresten jæv... glad for at min mann var tilstede. Tror ikke jeg hadde kommet meg gjennom uten ham
 
Dette må DERE avgjøre sammen!:) Synes ikke du skal avskjære din mann helt dersom han ønsker å være med, da får dere heller prøve å prate litt om det.

Selv var jeg mutters alene under fødselen (bortsett fra jordmødre og slikt selvfølgelig), og synes det gikk supert! Følte ikke savn etter noen som helst, eneste jeg synes det hadde vært kjekt å delt det med noen jeg var glad i!:)
 
First of all; han trenger da absolutt ikke å se at barnet kommer ut! Far kan holde seg trygt plassert i hodeenden!! [;)]

For min del var det ikke aktuelt å ta med noen andre enn sambo sist, og heller ikke denne gangen. Det er vårt barn som skal bli født, og jeg unner ham den opplevelsen. Men, om du ikke vil, så må dere jo nesten diskutere litt.. Hva vil han?
 
Tror ikke at jeg hadde klart meg uten sambo der! Han fikk kun være i "øvre" regioner når pressriene begynte, ville ikke at han skulle se ting han kasnkje ville angre på senere, om dere skjønner [;)][;)]
Men å få se ansiktet hans når Lukas kom opp på brystet mitt, å når Lukas tok tak i sambo's lillefinger og holdt fast.. Ville aldri frata han det øyeblikket!
Men det må jo være opp til hver enkelt å bestemme. Noen fedre er kanskje ikke typen som vil være med på fødselen heller, å da må man respektere det!
 
ORIGINAL: kosejenta

ORIGINAL: zarafina

Det syns eg dere bestemmer helt selv, om det er normalt eller ikke spiller ingen rolle[;)]
Men eg syns mannen skal få lov å være med å ta den avgjørelsen, er jo hans barn også[:)]


eg synst det er innmari egoistisk at du bestemme at han ikkje får være med på fødselen. Det er en stor begivenhet og om han ønsker å ta del i det, og støtte deg, synst eg du må ta det til etterretning og bli enige om ei løysing.


Min mann er enig med dette heldigvis; han vil være tilstede før og etter, men ikke under selve fødselen. Dette har ikke vært noen diskusjon mellom oss, og vi har vært enige helt fra første stund om dette.
Om han ville virkelig ville være der ville jeg ALDRI nektet ham dette! Som dere sier; det er jo hans barn også og han har rett å være med å bestemme.

Jeg tror også at det er mange menn som kanskje ikke har lyst å være med, men som ikke tør å si nei fordi de er redd for reaksjoner. Det er liksom så "moderne" at mannen skal være med.
Og jeg føler meg også annerledes fordi jeg ikke ønsker det. Virker som de fleste kvinner vil dette. Jeg er vel også en veldig selvstendig og tøff jente som føler at dette klarer jeg fint selv, så lenge jeg får den hjelpen jeg trenger der og da.
 
å han hadde i aller høyeste grad noe der å gjøre og han mente selv at det er noe av det mest fantastiske han har opplevd...

Ikke merket noe på at han mistet sexlysten for tror rett og slett ikke at han forbant fødsel og sex sammen...


Kunne ikke ha hatt hverken min mor eller en veninne... det hadde blitt helt feil for meg
 
Jeg sier at mannens holding under svangerskapet avgjør om han skal være med om jeg en gang skal føde.
Min man sier mye rart nå hvertfall og gjør at jeg føler d er bedre å være alene eller ha noen som faktisk kan vise medfølese og skjønne at det ikke bare er kos og føde..
 
Men tiden vil vise.
 
Kjæresten min ble bare mer glad i kroppen min etter vaginal fødsel.
han sa: Nå vet jeg virkelig hva kroppen din kan gjøre, den er fantastisk!
 
  Er opp til hver enkelt dette, men jeg kunne ikke tenke meg å ha noen andre enn mannen min der,for hans egen skyld at han opplever dette og for min del som kommer til å trenge han veeeeldig.Han hadde nekta plent at noen andre enn han sku være med på fødselen av jenta hans
 
ORIGINAL: Galest

Kjæresten min ble bare mer glad i kroppen min etter vaginal fødsel.
han sa: Nå vet jeg virkelig hva kroppen din kan gjøre, den er fantastisk!


Det er flott at mange menn er sånn, og setter pris på alt. Og menn burde jo ikke miste sexlysten etter noe sånt, det skjer vel ikke med de fleste. Jeg bare mener at det KAN skje, og mange har opplevd dette.
 
jeg hadde sambo i lag med meg på fødselen, men sa at han fikk ikke lov til å se der nede!! han skulle stå ved min side og holde meg i hånden! og det gjorde han [:D] han hadde også sagt på forhånd at han ville egentlig ikke se der nede heller, med tanke på at man skal ha et sexliv etterpå. [:)]
 
Jeg er veldig glad for at min mann ble med. Han var egentlig litt sånn nervøs og redd for å ikke klare det, så jeg hadde en venninne som var klar til å komme i tilfelle. Men jeg er VELDIG glad for at det var han og bare han som var der. Det er ingen andre jeg vil dele noe så spesielt med. Og det var nok spesielt for ham også.

Men forstår tankegangen din, og jeg ba pent mannen min om å sitte ved siden av meg å ikke stå slik at han så alt lissom.

Men for all del, dette er en avgjørelse dere må ta sammen, begge må på en eller annen måte bli enige.

Jeg tror også en del menn får mer respekt for konene etter å faktisk ha sett hele greia. Litt vanskelig å forklare, men jeg tror aldri min mann har vert så stolt av meg noen gang som han var da jeg fødte.
 
ORIGINAL: knottet

nei jeg var veldig glad for at sambo var der... jeg glemte innimellom at han var der [8D] men var godt å bare rope på han så var hånden hans der [:)]
 
Det må jo være opp til etthvert par, så lenge man er enige om avgjørelsen, så er det vel ett fett hva den avgjørelsen er.

Jeg fødte første med min (nå ex)mann, nr to så rakk han ikke fram så jeg var alene med jordmor og barnepleier, det gikk og fint, og med nr tre så var mannen min med.

Jeg ble veldig sint, og er faktisk enda ikke helt kommet over at min mann nektet å se på når ungen kom ut, for eksmannen min så alt da eldstejenta var født, men jeg har lært meg å leve med det nå, selv om jeg ikke var nådig i begynnelsen hehe.

Mannen min var veldig flink da, men ble ikke med på innspurten, da sto han bare ved hodet mitt, jeg kan ikke fatte hvorfor, ikke ville han klippe navlestrengen heller, men jeg visste det jo på forhånd da, så jeg var jo forberedt på det.

Så lenge man er enig, og vet hvordan man vil ha det, så er jo alt greit. At ingen holdes vekke fra noe, eller nektes noe.
 
Nei, jeg var utrolig glad for å ha mannen min der, og kunne i grunn ikke tenke meg å gjøre det uten ham. Hva om mannen din virkelig ønsker å være til stede? Og det er jo hans barn også? Du kan ikke sammenligne USA og Norge pga kulturforskjeller på området, og det er også de færreste som mister lysten på kona fordi de har sett henne føde.. Jeg hadde forresten mamma med meg i tillegg. Veldig fint å ha støtte i dem begge, men den som støttet mest og som jeg trengte å ha der mest var mannen min, ja. [:D]
 
ORIGINAL: Lissyjane

ORIGINAL: kosejenta

ORIGINAL: zarafina

Det syns eg dere bestemmer helt selv, om det er normalt eller ikke spiller ingen rolle[;)]
Men eg syns mannen skal få lov å være med å ta den avgjørelsen, er jo hans barn også[:)]


eg synst det er innmari egoistisk at du bestemme at han ikkje får være med på fødselen. Det er en stor begivenhet og om han ønsker å ta del i det, og støtte deg, synst eg du må ta det til etterretning og bli enige om ei løysing.


Dette er desidert det dummeste jeg hører! Det er ikke alle som klarer å blottlegge seg så mye for mannen sin. Hvem er du som kan si at hun bare må spre beina,la han se at hun har smerter,grine foran sin mann og legge seg totalt flat for han? Hun har bært dette barnet i ni mndr. Og så iom det er hans barn også? Det er ikke alle som klarer å blottstille seg så mye som en fødsel krever,og da er det siste noen trenger sånne dømmende mennesker som deg. Egoistisk du liksom!



Ja, det er også en del av det hele for meg; jeg ønsker ikke å at min mann skal se meg i den situasjonen. Føler vel på en måte at det er en "kvinneting" å føde. Og min søster sa også at når hun fødte følte hun bare at mannen sin var i veien [:D]

Men for all del; alle er forskjellige og alle opplever sine egne erfaringer rundt dette, og må ta sine egne valg ut fra det de føler er riktig. Jeg bare sier hvordan dette ville oppleves for meg personlig.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp