Vil han ha flere barn allikevel?

[Eliz92]

Ja, vi kan det. Vi hadde også mange samtaler med sykehuset etter jeg ble bedre igjen. Og jeg kan ikke klandre han. De kan medisinere meg, i håp om å minske risikoen for gjentakelse, men det er allikevel en sjanse for at jeg blir dårlig igjen. Og jeg forstår at han ikke kan feie det under teppet. Men samtidig vil vi eventuelt få veldig god oppfølging, så vi får nok bare snakke om det igjen om noen år ☺ Sjansen for at det går bra er endel større enn at det går galt ☺

Krysse fingrene

 

[Skrømt (Vimsa)]

Ja, her var mannen HELT ferdig med barn etter en dramatisk første fødsel med hellp og kramper og flere døgn på intensiv for meg. Heldigvis gikk det gradvis over, og vi venter nå nr 3 Så det er håp

Godt å høre! Og godt å høre at det har gått bra ☺ Hadde selv også eklampsi og hellp, som er grunnen til at han ikke ønsker. Men da er det faktisk fler i samme båt

 

[Kaktusen<3]

Godt å høre! Og godt å høre at det har gått bra ☺ Hadde selv også eklampsi og hellp, som er grunnen til at han ikke ønsker. Men da er det faktisk fler i samme båt

Uff det er skummelt! Hvor lenge siden er det da? Her brukte mannen 1-1 1/2 år før ikke var vettskremt mer Gi han tid, når fødselen kommer på god avstand kan han endre mening

 

[Softis]

Samboern min snudde! Heldigvis
Men et 3 barn, det kan jeg nok se langt etter...

 

[Klatremus Lillemann]

Jeg vet ikke helt hva jeg synes om denne kommentaren, men skal da prøve å svare deg på best mulig vis Nå har jeg vel aldri sagt at han ikke er interessert i det barnet vi har nå (heldigvis). Han forguder henne derimot. Men jeg har sagt at han er lat, og at han er ekstremt dårlig på å bidra.. Når det kommer til meg, så har du rett på sett og vis. Jeg er en selvfølge for han på mange måter, og han er egoistisk. Spesielt når vi diskuterer. Men han elsker meg, det gjør han. Og vi jobber med de utfordringene vi har. Det betyr ikke at vi ikke har det fint sammen større deler av tiden. Men la meg få spørre. Hva i alle dager har dette med spørsmålet mitt å gjøre? Føler egentlig at du rett og slett hadde behov for å være litt ufin... Kanskje ser jeg annerledes på det selv om 2-3 år, om det ikke er noen forandring, men jeg tar da ikke utgangspunkt i at det går til helvete.

Jeg mente ikke å være ufin Jeg er aldri ute etter å være ufin med mennesker her inne
Og jeg ordla meg feil med tanke på datteren deres, beklager det. Men jeg tenker, utifra det vi snakket om før, at det er greit å få jobbet litt med disse tingene før man får flere barn. Det vil jo ikke bli enklere med flere barn. Men jeg så jo nå at det er frem i tid, så mye er helt sikkert gjort og ordnet opp i før den tid

 

[Skrømt (Vimsa)]

Uff det er skummelt! Hvor lenge siden er det da? Her brukte mannen 1-1/2 år før ikke var vettskremt mer Gi han tid, når fødselen kommer på god avstand kan han endre mening

Du det er ikke mer enn 4 måneder siden, så for all del, det er friskt i minne enda. Vi kom hjem for 3 måneder siden, og har så vidt kommet til normalen. Så jeg ser det nok litt tydligere når jeg nå skriver, for det er nok alt for tidlig å ta en slik vurdering uansett Bare iveren som tar over til tider.

 

[Skrømt (Vimsa)]

Jeg mente ikke å være ufin Jeg er aldri ute etter å være ufin med mennesker her inne
Og jeg ordla meg feil med tanke på datteren deres, beklager det. Men jeg tenker, utifra det vi snakket om før, at det er greit å få jobbet litt med disse tingene før man får flere barn. Det vil jo ikke bli enklere med flere barn. Men jeg så jo nå at det er frem i tid, så mye er helt sikkert gjort og ordnet opp i før den tid

Ja, for all del. Det krever selvfølgelig at ting er på stell, det forstår jeg og Det blir absolutt ikke enklere med flere barn, og jeg ser heller ingen fornuftig grunn til å bringe fler barn til verden, om vi ikke vil kunne løse ting. Men jeg aner håp, da vi begge er interessert i at den andre skal ha det bra, men det må jobbes med noen ting for å få til det. Jeg tenker at innen den tid kommer så står vi ett av to steder

 

[iGnite]

Jah.. min var 110% sikker på ALDRI mer og kun den ene.. det var i 2009. I 2012 kom han hjem fra jobb en dag og var superklar for å bli pappa igjen. Fikk ei jente til i 2013. Så fort hun var født var han klar igjen, jeg tenkte bare hvaaaa skjer!? Nå venter vi jente nr 3 og var egentlig enig om å stoppe her. Men så sier han den ene kvelden: tenk om dette er siste gang? Det kan umulig være siste gang vi skal glede oss over dette, spenningen, fødselen, gledene.. jeg tror vi må ha en til om 2-3 år.." så JA, stort JA det kan plutselig snu

Håper på et lignende tilfelle her!

 

[Oh Dear]

Vi var begge klare på at vi ønsket mer enn ett barn fra starten av, men ingen av oss ønsket dem tette. Var først da frøkna var fire at vi begynte å kjenne lyst på fler, men ble jo til at vi enda ventet pga andre omstendigheter. Ser for meg når barnet man har blir mer selvstendig og man får mer overskudd igjen (samt får fødsel og barseltid litt på avstand), og det barnet man har kanskje ønsker seg søsken, så kommer det kanskje mer naturlig da.