lykkelita*
Forumet er livet
...at å ha en funksjonshemmet søster eller bror, gjør ikke livet ditt dårligere. Jeg har aldri følt meg tilsidesatt i oppveksten, selv om min lillesøster med CP har trengt ekstra tid og hjelp, og har måttet reise ned til rikshospitalet for operasjoner, og trengt ekstra penger osv.
Mamma og pappa fikk to barn etter lillesøstera mi og dem føler det samme som meg. Vi som søskenene hennes skjønner jo at hun trenger mer hjelp og oppmerksomhet enn det vi gjør, og det får oss på ingen måte til å føle oss tilsidesatt av foreldrene våre! Hun har fått oss til å sette pris på at vi er friske selv, og gjort slik at vi er takknemlige for at vi ikke er avhengige av så mye hjelp som det hun er!
Jeg er så glad i henne og unner henne alt godt. etterhvert som jeg ble eldre har jeg selv stilt opp for henne, vært ledsageren hennes på leirer for cp-skadde osv. Det gjorde meg ille berørt å lese i tråden 'hva ville dere gjort om dere fikk et barn med downs', når folk skrev at de ville tatt abort med hensyn til sine andre barn.
Jeg elsker jo søsteren min, og har jo alltid skjønt hvorfor hun trengte mamma og pappa mer enn meg, hvorfor jeg måtte bli passet av andre mens de reiste med henne ned til oslo osv.
Jeg var to år da hun kom og jeg har ALDRI følt meg tilsidesatt. Jeg er så glad for at mamma og pappa ikke valgte henne bort da de fikk vite at hun var syk på ultralyden, de vurderte det ikke en gang!
Det er ikke meningen å rakke ned på noen nå, men jeg følte bare at dette var et innlegg jeg måtte skrive. Søsken er de beste vennene man får, de er der med deg hele livet og ofte er det de som kjenner deg best og vet best hva du har vært gjennom, det spiller ingen rolle om de har en sykdom eller om de er friske. Du elsker dem like høyt uansett.
OG EN TING TIL!
så at noen skrev at funskjonshemmede barn blir mobbet, dermed skåner du barnet med å ikke få det. til det har jeg bare en ting å si: JEG VIL HELLER HA ET FUNKSJONSHEMMET BARN SOM BLIR MOBBET, ENN ET BARN SOM MOBBER FUNKSJONHEMMEDE!!![:@]
Mamma og pappa fikk to barn etter lillesøstera mi og dem føler det samme som meg. Vi som søskenene hennes skjønner jo at hun trenger mer hjelp og oppmerksomhet enn det vi gjør, og det får oss på ingen måte til å føle oss tilsidesatt av foreldrene våre! Hun har fått oss til å sette pris på at vi er friske selv, og gjort slik at vi er takknemlige for at vi ikke er avhengige av så mye hjelp som det hun er!
Jeg er så glad i henne og unner henne alt godt. etterhvert som jeg ble eldre har jeg selv stilt opp for henne, vært ledsageren hennes på leirer for cp-skadde osv. Det gjorde meg ille berørt å lese i tråden 'hva ville dere gjort om dere fikk et barn med downs', når folk skrev at de ville tatt abort med hensyn til sine andre barn.
Jeg elsker jo søsteren min, og har jo alltid skjønt hvorfor hun trengte mamma og pappa mer enn meg, hvorfor jeg måtte bli passet av andre mens de reiste med henne ned til oslo osv.
Jeg var to år da hun kom og jeg har ALDRI følt meg tilsidesatt. Jeg er så glad for at mamma og pappa ikke valgte henne bort da de fikk vite at hun var syk på ultralyden, de vurderte det ikke en gang!
Det er ikke meningen å rakke ned på noen nå, men jeg følte bare at dette var et innlegg jeg måtte skrive. Søsken er de beste vennene man får, de er der med deg hele livet og ofte er det de som kjenner deg best og vet best hva du har vært gjennom, det spiller ingen rolle om de har en sykdom eller om de er friske. Du elsker dem like høyt uansett.
OG EN TING TIL!
så at noen skrev at funskjonshemmede barn blir mobbet, dermed skåner du barnet med å ikke få det. til det har jeg bare en ting å si: JEG VIL HELLER HA ET FUNKSJONSHEMMET BARN SOM BLIR MOBBET, ENN ET BARN SOM MOBBER FUNKSJONHEMMEDE!!![:@]
flott skrevet og helt enig .