RoZapus
Betatt av forumet
Oversktiften sier vel alt, gjør den ikke?[;)]
Vi er et par, jeg på 21 og han på 23. Vi har både hund og katt.
Vi har forsøkt litt sånn av og på i snart to år, men vi har enda ikke fått til noe.
Ikke noe som har gitt et resultat i alle fall.
Jeg har visst siden jeg var 14 at jeg kunne få problemer med å bli gravid, da jeg har for lite østrogen i forhold til testosteron.
Den gangen da gikk jeg på p-piller for å se om det hjalp på hormonnivåene mine, og det gjorde det jo.
Men det hjelper ikke mye når jeg ikke går på de lenger.
Jeg har ingen mens, og ingen eggløsning.
Den nye legen (som ikke er vattn verd) han mener at jeg er PCOS, og at det eneste jeg
kan gjøre er å gå ned i vekt. Han sa det aldri direkte, men det var ganske tydelig at han mente at dette er min egen skyld,
og at jeg får bare ta konsekvensene av det.
Han vil ikke høre på at hormonnivåene min har vært feil i mange år, fordi jeg er overvektig, og det er min egen feil.
Overvekten jeg har nå har jeg fått de tre siste årene, så er ganske sikker på at det ikke er det som gjør det.
Ikke er jeg så veldig stor heller, bruker str 44/46 i bukser og L/XL i gensere og tskjorter.
Jeg gikk til gynekolog, som gav beskjed om at det ikke er noe gale med hverken livmor, eggstokker eller noe annet!
Hun mente det måtte være hormonellt.
Jeg har fått pergotime av den tidligere legen min, for å teste om det hjalp.
Første kuren ble jeg gravid, var 2 mnd og 2 uker på vei da jeg mistet.
Andre kuren ble jeg gravid, men to dager etter at testet var tatt mistet jeg.
Tredje gangen ble jeg gravid uten bruk at hverken piller eller noe annet.
Men jeg klarte å falle i trappen hjemme, og der var det over......
Etter den siste hendelsen orket jeg ikke mer, jeg var psykisk utslitt, og gav beskjed til mannen min at nå tar vi en pause på ubestemt tid.
Nå har en av mine nærmeste venniner blitt gravid, og jeg er overlykkelig på hennes vegne!
Jeg er ikke sjalu eller misunnelig, (veldig deilig å slippe det!)
Men jeg er litt trist, siden jeg ikke skal klare det.
Nå har vi begynt på en ny kur med pergotime, så håper vi at det går denne gangen. Er på tabelett nr 2 i dag, og da er det tre stykker igjen. Så da er det bare til å vente og se :-) Ønsk meg lykke til :-)
Vi er et par, jeg på 21 og han på 23. Vi har både hund og katt.
Vi har forsøkt litt sånn av og på i snart to år, men vi har enda ikke fått til noe.
Ikke noe som har gitt et resultat i alle fall.
Jeg har visst siden jeg var 14 at jeg kunne få problemer med å bli gravid, da jeg har for lite østrogen i forhold til testosteron.
Den gangen da gikk jeg på p-piller for å se om det hjalp på hormonnivåene mine, og det gjorde det jo.
Men det hjelper ikke mye når jeg ikke går på de lenger.
Jeg har ingen mens, og ingen eggløsning.
Den nye legen (som ikke er vattn verd) han mener at jeg er PCOS, og at det eneste jeg
kan gjøre er å gå ned i vekt. Han sa det aldri direkte, men det var ganske tydelig at han mente at dette er min egen skyld,
og at jeg får bare ta konsekvensene av det.
Han vil ikke høre på at hormonnivåene min har vært feil i mange år, fordi jeg er overvektig, og det er min egen feil.
Overvekten jeg har nå har jeg fått de tre siste årene, så er ganske sikker på at det ikke er det som gjør det.
Ikke er jeg så veldig stor heller, bruker str 44/46 i bukser og L/XL i gensere og tskjorter.
Jeg gikk til gynekolog, som gav beskjed om at det ikke er noe gale med hverken livmor, eggstokker eller noe annet!
Hun mente det måtte være hormonellt.
Jeg har fått pergotime av den tidligere legen min, for å teste om det hjalp.
Første kuren ble jeg gravid, var 2 mnd og 2 uker på vei da jeg mistet.
Andre kuren ble jeg gravid, men to dager etter at testet var tatt mistet jeg.
Tredje gangen ble jeg gravid uten bruk at hverken piller eller noe annet.
Men jeg klarte å falle i trappen hjemme, og der var det over......
Etter den siste hendelsen orket jeg ikke mer, jeg var psykisk utslitt, og gav beskjed til mannen min at nå tar vi en pause på ubestemt tid.
Nå har en av mine nærmeste venniner blitt gravid, og jeg er overlykkelig på hennes vegne!
Jeg er ikke sjalu eller misunnelig, (veldig deilig å slippe det!)
Men jeg er litt trist, siden jeg ikke skal klare det.
Nå har vi begynt på en ny kur med pergotime, så håper vi at det går denne gangen. Er på tabelett nr 2 i dag, og da er det tre stykker igjen. Så da er det bare til å vente og se :-) Ønsk meg lykke til :-)
