Vi som hadde termin mars, april og mai 2024

Oioioi! Her må du smøre deg med den kjedelige tålmodigheten. Det KAN jo være spire. La du merke til noen tegn på EL?
Jeg finnes jo ikke tålmodig…
Ja, hadde tegn på EL i perioden 26-29 september. Men synes testen er ganske svak i tilfelle det.:sorry: Trodde også at jeg hadde EL i helga som var jeg da, siden jeg hadde en nesten positiv EL-test på søndag, og at den ble gradvis svakere etterpå. (Testet ikke fredag+lørdag). Denne perioden før første mens er så sykt frustrerende.:shifty::shifty:
 
Jeg finnes jo ikke tålmodig…
Ja, hadde tegn på EL i perioden 26-29 september. Men synes testen er ganske svak i tilfelle det.:sorry: Trodde også at jeg hadde EL i helga som var jeg da, siden jeg hadde en nesten positiv EL-test på søndag, og at den ble gradvis svakere etterpå. (Testet ikke fredag+lørdag). Denne perioden før første mens er så sykt frustrerende.:shifty::shifty:
Årrrh, umulig å vite! Ikke sikkert EL oppfører seg som vanlig heller. Plutselig teller ikke symptomene. Håper på det beste! Noe hCG bør det iallfall ikke være. :bored:
 
Årrrh, umulig å vite! Ikke sikkert EL oppfører seg som vanlig heller. Plutselig teller ikke symptomene. Håper på det beste! Noe hCG bør det iallfall ikke være. :bored:
Neeei.. syns 8 uker er lenge å gå med hCG isåfall.. ikke godt å vite. Men har hørt at hCG kan øke på nytt igjen om det ligger igjen rester. Det er ikke tidligtester heller. Mulig det har vært under 25 på lørdag, men så ligger det rester å produserer mere. Har murret i magen i ca 1 uke nå, men kommet bare LITT blod. Har ikke trengt bind. :rolleyes: Hvordan går det med deg? Har EL dukket opp enda?
 
Nå er jeg veeeeldig usikker her. Mistet mars-spira og tok medisinsk abort for straks 8 uker siden. Fikk ENDELIG negativ gtest på lørdag (øverste test), mens idag ser jeg strek igjen?! Ville kanskje trodd jeg var gravid igjen, men jeg blør også litt, så tviler egentlig på det.. Denne usikkerheten er helt grusom. o_O Kan jo også være at den øverste testen er defekt, eller at det ligger rester og produserer med hCG.:arghh:
Jeg ser strek på begge testene, så jeg lurer på om du kanskje kan ha noe rester
 
I morgen er det en uke siden vi var hos legen og fikk de knusende nyhetene. De første to dagene følte jeg at jeg håndterte det greit, men i løpet av helgen og da det hele var mer eller mindre over, ble jeg enormt trøtt og mistet matlysten igjen. Jeg har ikke hatt matlyst siden jeg ble gravid, men da jeg trodde jeg var gravid, følte jeg at jeg måtte jo få i meg noe, så jeg gikk og knasket knekkebrød med rekeost. Nå brekker jeg meg bare ved tanken. Jeg føler meg trist og sint og likegyldig om hverandre og har bare lyst å sove. Samtidig finner jeg ikke roen til å sove når det legges til rette for det, og føler meg helt utslitt. Har vært sykemeldt til nå, skal liksom på jobb igjen i morgen, men jeg har ikke det minste lyst. Men jeg har heller ikke lyst å være hjemme. Jeg har lyst å bli gravid igjen NUH, samtidig som jeg er livredd og tenker å vente til etter første mens. Logikk kjemper med følelser inni meg. Jeg føler meg helt 100% gal i hodet. Er dette normalt eller har jeg havnet inni en depresjonsvirvel igjen? Jeg pleier ikke å merke depresjon før jeg sitter midt i det….
Jeg har sett noen videoer på nett og fått litt tips om hva jeg kan gjøre for å «få det bedre» etter dette her. Jeg klarer til en viss grad å følge det.
I går bestilte vi sushi, noe jeg vanligvis elsker, og denne gangen kunne vi bestille helt uten restriksjoner. Men det smakte ikke godt… spiste noen få biter og så sovnet jeg på sofaen. Alt jeg ser for meg vil føles bra, føles bare dritt og gjør alt verre.
Sorry langt innlegg, jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg for tiden…
 
Har du fått sjekket i løpet av de 8 ukene om du har rester? Fikk du ingen videre oppfølgning etter positiv test fire uker etter heller?
 
Neeei.. syns 8 uker er lenge å gå med hCG isåfall.. ikke godt å vite. Men har hørt at hCG kan øke på nytt igjen om det ligger igjen rester. Det er ikke tidligtester heller. Mulig det har vært under 25 på lørdag, men så ligger det rester å produserer mere. Har murret i magen i ca 1 uke nå, men kommet bare LITT blod. Har ikke trengt bind. :rolleyes: Hvordan går det med deg? Har EL dukket opp enda?

Har du fått sjekket i løpet av de 8 ukene om du har rester? Fikk du ingen videre oppfølgning etter positiv test fire uker etter heller?
Beklager spam, men den siste meldingen der skulle til deg.
 
Neeei.. syns 8 uker er lenge å gå med hCG isåfall.. ikke godt å vite. Men har hørt at hCG kan øke på nytt igjen om det ligger igjen rester. Det er ikke tidligtester heller. Mulig det har vært under 25 på lørdag, men så ligger det rester å produserer mere. Har murret i magen i ca 1 uke nå, men kommet bare LITT blod. Har ikke trengt bind. :rolleyes: Hvordan går det med deg? Har EL dukket opp enda?
Så utrolig frustrerende! Jeg la ikke merke til første EL, men har hatt fossmensen, så den må jo ha kommet. De siste dagene har jeg hatt masse EL-symptomer (er på CD 21), men foreløpig ingen sterke EL-tester. Skal ta en i dag og se om det er noe stigning. Ellers kan det virke som kroppen ikke får det til ennå.

Ellers er jeg enig med @FruBygg , om det ikke skjer noe snart (les: i dag), så må du mase om at de tar en ny titt. Åtte uker uten mensen er lenge, så da er det trolig noe som ligger og lurer der (hvis du ikke er gravid, så klart!).
 
I morgen er det en uke siden vi var hos legen og fikk de knusende nyhetene. De første to dagene følte jeg at jeg håndterte det greit, men i løpet av helgen og da det hele var mer eller mindre over, ble jeg enormt trøtt og mistet matlysten igjen. Jeg har ikke hatt matlyst siden jeg ble gravid, men da jeg trodde jeg var gravid, følte jeg at jeg måtte jo få i meg noe, så jeg gikk og knasket knekkebrød med rekeost. Nå brekker jeg meg bare ved tanken. Jeg føler meg trist og sint og likegyldig om hverandre og har bare lyst å sove. Samtidig finner jeg ikke roen til å sove når det legges til rette for det, og føler meg helt utslitt. Har vært sykemeldt til nå, skal liksom på jobb igjen i morgen, men jeg har ikke det minste lyst. Men jeg har heller ikke lyst å være hjemme. Jeg har lyst å bli gravid igjen NUH, samtidig som jeg er livredd og tenker å vente til etter første mens. Logikk kjemper med følelser inni meg. Jeg føler meg helt 100% gal i hodet. Er dette normalt eller har jeg havnet inni en depresjonsvirvel igjen? Jeg pleier ikke å merke depresjon før jeg sitter midt i det….
Jeg har sett noen videoer på nett og fått litt tips om hva jeg kan gjøre for å «få det bedre» etter dette her. Jeg klarer til en viss grad å følge det.
I går bestilte vi sushi, noe jeg vanligvis elsker, og denne gangen kunne vi bestille helt uten restriksjoner. Men det smakte ikke godt… spiste noen få biter og så sovnet jeg på sofaen. Alt jeg ser for meg vil føles bra, føles bare dritt og gjør alt verre.
Sorry langt innlegg, jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg for tiden…
Det er helt normalt å føle det du gjør nå. De fleste av oss har det fælt etter en abort. Men det er neppe unormalt at det kan føre en inn i en depresjonsvirvel heller, så nå er det viktig at du prater med noen (bruk Amathea hvis du ikke vil snakke med venner og familie). Jeg vet ikke hva som fungerer for deg når du er langt nede, men det er nok viktig å være i aktivitet. Gjøre noe. Ikke la deg synke ned i elendigheten selv om du selvsagt er nedbrutt. Det ser ut som du har et barn fra før? Finn på noe dere to sammen. Bli med barnet på leken og la deg rive med. Gå ut i høstsola (eller -regnet). Om du kjenner at alt likevel begynner å spinne mer og mer, så må du ta en fot i bakken og oppsøke mer hjelp.

Jeg kan kun snakke av egen erfaring, men for min del hjalp det da første menstruasjon kom. Det er fortsatt trist, men ikke på samme måte. Ny frisk, hvis du skjønner.
 
Jeg ser strek på begge testene, så jeg lurer på om du kanskje kan ha noe rester
Ser at det kan se ut som en strek på bildet ja, men tror det er skygge fra noe, for i virkeligheten er den helt blenda.. :blackeye:
 
Har du fått sjekket i løpet av de 8 ukene om du har rester? Fikk du ingen videre oppfølgning etter positiv test fire uker etter heller?
Så utrolig frustrerende! Jeg la ikke merke til første EL, men har hatt fossmensen, så den må jo ha kommet. De siste dagene har jeg hatt masse EL-symptomer (er på CD 21), men foreløpig ingen sterke EL-tester. Skal ta en i dag og se om det er noe stigning. Ellers kan det virke som kroppen ikke får det til ennå.
Ellers er jeg enig med @FruBygg , om det ikke skjer noe snart (les: i dag), så må du mase om at de tar en ny titt. Åtte uker uten mensen er lenge, så da er det trolig noe som ligger og lurer der (hvis du ikke er gravid, så klart!).
Joda.. ringte inn etter 4 uker. Fikk komme å ta hCG. Da var den på 130. Så lenge det var under 175 så fikk jeg ikke sjekk, og de sa det ville ordne seg selv. Ringte IGJEN etter 6 uker, tok ny hCG som da var på 38. Det er 2 uker siden nå. De mente at eggløsning og mens skal komme med hCG på det nivået. Venter fortsatt. :arghh:Ringte første gang på dag 10 etter aborten at jeg følte noe ikke stemte, men de tar jo tyddligvis ikke inn folk før man ligger halvdau på sykehustrappa. Straks desperat nok til å bestille privat gynekolog eller få fastlegen min til å henvise!

@Nei helsike heller; Satser på at El dukker opp hos deg snart! xsmile9 Men er vel ikke unormalt at kroppen er litt i ubalanse!
 
Så utrolig frustrerende! Jeg la ikke merke til første EL, men har hatt fossmensen, så den må jo ha kommet. De siste dagene har jeg hatt masse EL-symptomer (er på CD 21), men foreløpig ingen sterke EL-tester. Skal ta en i dag og se om det er noe stigning. Ellers kan det virke som kroppen ikke får det til ennå.

Joda.. ringte inn etter 4 uker. Fikk komme å ta hCG. Da var den på 130. Så lenge det var under 175 så fikk jeg ikke sjekk, og de sa det ville ordne seg selv. Ringte IGJEN etter 6 uker, tok ny hCG som da var på 38. Det er 2 uker siden nå. De mente at eggløsning og mens skal komme med hCG på det nivået. Venter fortsatt. :arghh:Ringte første gang på dag 10 etter aborten at jeg følte noe ikke stemte, men de tar jo tyddligvis ikke inn folk før man ligger halvdau på sykehustrappa. Straks desperat nok til å bestille privat gynekolog eller få fastlegen min til å henvise!

@Nei helsike heller; Satser på at El dukker opp hos deg snart! xsmile9 Men er vel ikke unormalt at kroppen er litt i ubalanse!
Det synes jeg er for dårlig fra sykehuset! Men jeg har dessverre litt samme erfaring. Ringte etter ca. 10 dager jeg også da jeg blødde lite og fortsatt hadde smerter. Endte opp med å dra til privat gynekolog en uke etterpå, som fant rester og henviste meg til sykehuset. Da gikk det ganske kjapt. Valgte i samråd med lege å avvente utskrapning men fikk beskjed om å ha lav terskel for å ta kontakt. Så når jeg først kom meg forbi telefonen så har de tatt det seriøst.

Hadde sterkt vurdert en privat time til gynekolog eller prøve å ta det via fastlegen hvis du kan.
 
Så utrolig frustrerende! Jeg la ikke merke til første EL, men har hatt fossmensen, så den må jo ha kommet. De siste dagene har jeg hatt masse EL-symptomer (er på CD 21), men foreløpig ingen sterke EL-tester. Skal ta en i dag og se om det er noe stigning. Ellers kan det virke som kroppen ikke får det til ennå.

Joda.. ringte inn etter 4 uker. Fikk komme å ta hCG. Da var den på 130. Så lenge det var under 175 så fikk jeg ikke sjekk, og de sa det ville ordne seg selv. Ringte IGJEN etter 6 uker, tok ny hCG som da var på 38. Det er 2 uker siden nå. De mente at eggløsning og mens skal komme med hCG på det nivået. Venter fortsatt. :arghh:Ringte første gang på dag 10 etter aborten at jeg følte noe ikke stemte, men de tar jo tyddligvis ikke inn folk før man ligger halvdau på sykehustrappa. Straks desperat nok til å bestille privat gynekolog eller få fastlegen min til å henvise!

@Nei helsike heller; Satser på at El dukker opp hos deg snart! xsmile9 Men er vel ikke unormalt at kroppen er litt i ubalanse!
Ja, jeg synes også du skal gå via fastlege eller til privat gynekolog. Sykehusene gjør minst mulig. Fikk også bare "det er helt normalt, vettu, så lenge du ikke har feber, så..." til kommentar. Endte opp med å gå til privat gynekolog, og der fant de rester. Hos meg kom de ut ikke så lenge etterpå, men det kan jo hende du har større rester, trenger en ny runde med cytotec eller til og med utskraping. Greit å få en sjekk som ikke bare er hCG-måling.
 
I morgen er det en uke siden vi var hos legen og fikk de knusende nyhetene. De første to dagene følte jeg at jeg håndterte det greit, men i løpet av helgen og da det hele var mer eller mindre over, ble jeg enormt trøtt og mistet matlysten igjen. Jeg har ikke hatt matlyst siden jeg ble gravid, men da jeg trodde jeg var gravid, følte jeg at jeg måtte jo få i meg noe, så jeg gikk og knasket knekkebrød med rekeost. Nå brekker jeg meg bare ved tanken. Jeg føler meg trist og sint og likegyldig om hverandre og har bare lyst å sove. Samtidig finner jeg ikke roen til å sove når det legges til rette for det, og føler meg helt utslitt. Har vært sykemeldt til nå, skal liksom på jobb igjen i morgen, men jeg har ikke det minste lyst. Men jeg har heller ikke lyst å være hjemme. Jeg har lyst å bli gravid igjen NUH, samtidig som jeg er livredd og tenker å vente til etter første mens. Logikk kjemper med følelser inni meg. Jeg føler meg helt 100% gal i hodet. Er dette normalt eller har jeg havnet inni en depresjonsvirvel igjen? Jeg pleier ikke å merke depresjon før jeg sitter midt i det….
Jeg har sett noen videoer på nett og fått litt tips om hva jeg kan gjøre for å «få det bedre» etter dette her. Jeg klarer til en viss grad å følge det.
I går bestilte vi sushi, noe jeg vanligvis elsker, og denne gangen kunne vi bestille helt uten restriksjoner. Men det smakte ikke godt… spiste noen få biter og så sovnet jeg på sofaen. Alt jeg ser for meg vil føles bra, føles bare dritt og gjør alt verre.
Sorry langt innlegg, jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg for tiden…
Jeg kjenner meg veldig igjen i mye av det du skriver. Har hatt dårlig matlyst, sovet dårlig og hatt mange motstridene tanker. Har hatt flere gode dager på rad, før ett eller annet har trigget en reaksjon og det plutselig har vært tøft igjen. Det er straks fire uker siden aborten og det går bedre nå. Men jeg føler jeg er i ett slags ventemodus. Vil bare bli ferdig med blødningene, få mensen og komme i gang igjen.

Nå har ikke jeg noen erfaring med depresjon men jeg tror det er normalt å føle det slik du gjør. Det er en tøff situasjon, med mye følelser involvert. Man har lov å være trist, skuffet, sint og føle på at det er urettferdig. Og så huske at man har forskjellige forutsetninger og strategier for å håndtere det. Noen er tilbake på jobb rett etter, noen bruker lengre tid, og begge deler er greit. Det viktigste er å finne ut hva som er riktig for deg( lettere sagt enn gjort) og la deg selv føle på alle følelsene som kommer. Det tar tid men for de fleste blir det enklere å håndtere etter hvert.

For meg har det hjulpet å snakke med mannen og folk rundt meg.
Hvis du synes det er vanskelig å snakke med de nærmeste så ser jeg andre her har foreslått Amathea. Det kan være verdt å sjekke ut. På grunn av vår situasjon( abort på grunn av alvorlig fosteravvik) har vi fått tilbud om samtaler fra sykehuset noe vi har benyttet oss av. Det har hjulpet meg å sortere og forstå at det meste er «normalt» i situasjonen vår. Derfor tenker jeg at noen utenforstående som har erfaring med dette kan være til hjelp.
 
Melder meg inn her også da jeg mistet nå den som skulle komme i mai... mistet spire som skulle komme i februar også og har god støtte i gruppa der, men de fleste der har blitt gravide på nytt (hurra for det!), men føler jeg trenger et sted å prosessere dette tapet også sammen med andre som går igjennom det samme samtidig som meg. Vi er jo flere her fra mai-gruppa desverre :sorry:❤️

Følelsene er mange, går mye opp og ned. Har vært heelt nede og føler jeg er på vei opp igjen nå. Føler også jeg desverre begynner å bli altfor god på å takle tap nå. Tredje på rad i år. Skikkelig blæ! Skal nå utredes for habituell abort og det betyr at jeg må hoppe over denne syklusen, noe jeg absolutt ikke vil! Vil helst bli gravid igjen nå med én gang! Men, vil ikke bli gravid og så miste igjen. Så skal gjennomføre utredningen. Er bare så kjip hele prosessen... så nå driver jeg og tester etter el, bare for å finne den. For å ha en slags kontroll? For å ha noe å drive med imens jeg venter... for å se om den kommer asap så mensen kan komme og jeg kan få dette overstått og prøve på nytt neste runde. Så ja, sånn går nå dagan her :hilarious::wacky:
 
I morgen er det en uke siden vi var hos legen og fikk de knusende nyhetene. De første to dagene følte jeg at jeg håndterte det greit, men i løpet av helgen og da det hele var mer eller mindre over, ble jeg enormt trøtt og mistet matlysten igjen. Jeg har ikke hatt matlyst siden jeg ble gravid, men da jeg trodde jeg var gravid, følte jeg at jeg måtte jo få i meg noe, så jeg gikk og knasket knekkebrød med rekeost. Nå brekker jeg meg bare ved tanken. Jeg føler meg trist og sint og likegyldig om hverandre og har bare lyst å sove. Samtidig finner jeg ikke roen til å sove når det legges til rette for det, og føler meg helt utslitt. Har vært sykemeldt til nå, skal liksom på jobb igjen i morgen, men jeg har ikke det minste lyst. Men jeg har heller ikke lyst å være hjemme. Jeg har lyst å bli gravid igjen NUH, samtidig som jeg er livredd og tenker å vente til etter første mens. Logikk kjemper med følelser inni meg. Jeg føler meg helt 100% gal i hodet. Er dette normalt eller har jeg havnet inni en depresjonsvirvel igjen? Jeg pleier ikke å merke depresjon før jeg sitter midt i det….
Jeg har sett noen videoer på nett og fått litt tips om hva jeg kan gjøre for å «få det bedre» etter dette her. Jeg klarer til en viss grad å følge det.
I går bestilte vi sushi, noe jeg vanligvis elsker, og denne gangen kunne vi bestille helt uten restriksjoner. Men det smakte ikke godt… spiste noen få biter og så sovnet jeg på sofaen. Alt jeg ser for meg vil føles bra, føles bare dritt og gjør alt verre.
Sorry langt innlegg, jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg for tiden…
Jeg synes det høres ut som du har en helt naturlig sorgreaksjon, tar ofte en liten stund før den kommer etter et tap... Jeg mistet også matlysten da jeg mistet, og ting smakte ikke som før, orket og ville ingenting og ville bare sove. Kunne ikke gjøre det da jeg har en ettåring i hus som trengte(trenger) meg, men det var sånn jeg følte det. Jeg lot meg selv få føle det en god stund, ble en del gråting i dusjen osv. Litt sjokoladeis etter leggetid selvom det var mandag... Og følte det hjalp å snakke med mannen min, ei venninne og å finne støtte her inne. Så la deg selv føle, ta godt vare på deg selv, slikk sårene dine og støtt deg på de rundt. Det blir bedre etterhvert, men det er helt naturlig og lov at det akkurat nå er skikkelig skikkelig dritt ❤️ sender mange gode klemmer og tanker din vei ❤️❤️
 
Tror jeg må klage enda litt mere inne på babyverden altså..
Testen var lik i dag som i går, men blødningene har tatt seg kraftig opp, så nå er nok TR her. :happy: Takk for psykisk støtte i to svært hormonelle dager!:laughing005
Men så bra! TR er et veldig godt tegn og da skylles trolig resten også ut. :D
 
I morgen er det en uke siden vi var hos legen og fikk de knusende nyhetene. De første to dagene følte jeg at jeg håndterte det greit, men i løpet av helgen og da det hele var mer eller mindre over, ble jeg enormt trøtt og mistet matlysten igjen. Jeg har ikke hatt matlyst siden jeg ble gravid, men da jeg trodde jeg var gravid, følte jeg at jeg måtte jo få i meg noe, så jeg gikk og knasket knekkebrød med rekeost. Nå brekker jeg meg bare ved tanken. Jeg føler meg trist og sint og likegyldig om hverandre og har bare lyst å sove. Samtidig finner jeg ikke roen til å sove når det legges til rette for det, og føler meg helt utslitt. Har vært sykemeldt til nå, skal liksom på jobb igjen i morgen, men jeg har ikke det minste lyst. Men jeg har heller ikke lyst å være hjemme. Jeg har lyst å bli gravid igjen NUH, samtidig som jeg er livredd og tenker å vente til etter første mens. Logikk kjemper med følelser inni meg. Jeg føler meg helt 100% gal i hodet. Er dette normalt eller har jeg havnet inni en depresjonsvirvel igjen? Jeg pleier ikke å merke depresjon før jeg sitter midt i det….
Jeg har sett noen videoer på nett og fått litt tips om hva jeg kan gjøre for å «få det bedre» etter dette her. Jeg klarer til en viss grad å følge det.
I går bestilte vi sushi, noe jeg vanligvis elsker, og denne gangen kunne vi bestille helt uten restriksjoner. Men det smakte ikke godt… spiste noen få biter og så sovnet jeg på sofaen. Alt jeg ser for meg vil føles bra, føles bare dritt og gjør alt verre.
Sorry langt innlegg, jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg for tiden…
Hvis det er en trøst, så kjenner jeg meg igjen i det du skriver. Jeg var sykemeldt fra jobben en uke. Nå er det fem (snart seks) uker siden. Jeg venter fortsatt på mensen, og synes ventetiden er lang. Som du også skriver - jeg vil bli gravid igjen NÅ. I starten ble det en del grining, skuffelse og følelse av «urettferdighet». Som andre også nevner, så er Amathea et fint tilbud for å snakke med noen med erfaring.
 
Back
Topp