Er førstegangs og kjenner på akkurat det samme. Føler meg ikke klar for verken fødsel eller baby. Samtidig så har jeg jo villet ha barn i flere år, så jeg vet jo at dette bare er litt sånn last-minute-angst. Det blir kjempefint når mini endelig er her, men akkurat nå syns jeg virkelig ikke hun trenger å stresse med å komme ut.
Føler akkurat det samme!
Kjenner at jeg begynner å bli nervøs! Nervøs for hvordan det hele starter, hvor vondt det gjør, om vi rekker å bli ferdig med alt og hvordan vi klarer foreldrerollen. Er så fryktelig mange tanker i hodet om dagen. Men er kanskje vanlig som førstegangs
Jeg tror også dette er helt vanlige tanker hos førstegangsforeldre.
Det er nok veldig vanlig!Kjenner at jeg begynner å bli nervøs! Nervøs for hvordan det hele starter, hvor vondt det gjør, om vi rekker å bli ferdig med alt og hvordan vi klarer foreldrerollen. Er så fryktelig mange tanker i hodet om dagen. Men er kanskje vanlig som førstegangs
merker at det begynner å komme litt nå på slutten m nr 2 også. Hva om besteforeldrene er på hytta når det starter? Hva om jeg ikke skjønner at det er fødselen før det er godt i gang? Når skal vi varsle besteforeldre? Hvordan kommer d til å bli med to? Kommer storesøster til å takle det OK? Tusen tanker!
Helt vanlig! Ta det med ro, dette klarer dere! Du skal se hvordan alt faller på plass med engang dere får babyen deresKjenner at jeg begynner å bli nervøs! Nervøs for hvordan det hele starter, hvor vondt det gjør, om vi rekker å bli ferdig med alt og hvordan vi klarer foreldrerollen. Er så fryktelig mange tanker i hodet om dagen. Men er kanskje vanlig som førstegangs
Er veldig rar følelse dette å få barn, etter at du har fått barnet kan ikke forestille deg hvordan var livet uten og alt faller på plass etterhvert, ikke stress! Jeg er andrerangs og framdeles like spent på fødselen, men vet at jeg klarer deg uansett hvordan det blit, må stole på kroppen vår!
Har de samme tankeneDet er nok veldig vanlig!
spesielt om hvordan skal vi organisere oss når fødselen starter med besteforeldrene og storesøster og etterpå hvordan skal hun takle det... Får vente og se
Ha, man må jo bare ta det som det kommer. Sust forsto jeg at det var fødselen som var i gang med en gang, men så har jeg skjønt at det er mer vanlig med maserier når man har født før, så er litt redd for å kjøre treåringen til besteforeldre midt på natta om det egentlig ikke er fødsel. Men forhåpentligvis forstår jeg når det er "The real deal" denne fangen også!Har de samme tankene
Siste gang gikk slimproppen en dag før riene startet, men kjørte likevel 2 ganger til sykehuset før det var skikkelig i gang, så må nok forberede meg på en lang latensfase denne gangen og. Skal sikkert be besteforeldrene å komme hjem til oss hvis det er midt på natta. Vi har heldigvis bare 10-15 min kjøretid til sykehuset.Ha, man må jo bare ta det som det kommer. Sust forsto jeg at det var fødselen som var i gang med en gang, men så har jeg skjønt at det er mer vanlig med maserier når man har født før, så er litt redd for å kjøre treåringen til besteforeldre midt på natta om det egentlig ikke er fødsel. Men forhåpentligvis forstår jeg når det er "The real deal" denne fangen også!
Ja, det har jeg ikke tenkt på, smartere om de kommer til oss så vi slipper å vekke treåringen!
det gikk ganske fort sust også, så det gjør også at jeg er litt usikker. De sier jo at det gjerne hår fort andre gang også. Samtidig vil jeg egentlig være lengst mulig hjemme. Vi har også kort vei til sykehuset heldigvis. Og mulighet til å ta en ulovlig snarvei om det er natt og går veldig fort.
Det er nok veldig vanlig!
Takk for så gode ord ❤ Skal prøve å tenke positivt, og bygge meg selv opp fram mot fødsel. Det her klarer viHelt vanlig! Ta det med ro, dette klarer dere! Du skal se hvordan alt faller på plass med engang dere får babyen deres
Kjenner at jeg begynner å bli nervøs! Nervøs for hvordan det hele starter, hvor vondt det gjør, om vi rekker å bli ferdig med alt og hvordan vi klarer foreldrerollen. Er så fryktelig mange tanker i hodet om dagen. Men er kanskje vanlig som førstegangs
veldig redd jeg vill tape men lov å håpe!
Vært så selvsikker hele veien, brått kommer panikken litt og realiteten slår inn, er også førstegangsfødene! Hode får virkelig testet sin kapasitet, hvor mange tanker klarer jeg ha samtidigKjenner at jeg begynner å bli nervøs! Nervøs for hvordan det hele starter, hvor vondt det gjør, om vi rekker å bli ferdig med alt og hvordan vi klarer foreldrerollen. Er så fryktelig mange tanker i hodet om dagen. Men er kanskje vanlig som førstegangs
Jeg tror det bare er sunt å grue seg litt, så lenge det ikke går over til angst. Nesten så jeg håper på litt falske alarmer snart her og, men er jo bare 36+6, så her kan det jo drøye noen uker til..Har følt mye på det samme! De siste par ukene har vært skikkelig tøffe mentalt ifht at det hele snart skal bli en realitet, og det har det vært for kjæresten også.
Har blitt litt bedre etter at jeg trodde jeg var i gang på lørdagskvelden. Når det stod på var det liksom helt okei at nå kom h*n snart. hadde vært ganske nervøs for hvordan jeg ville takle selve fødselen også, egentlig, men greit med et par "falske alarmer" så man får forberedt seg litt
Dette går nok så bra skal du se! Vi er jo lagd for dette her <3
