Vettskremt førstegangsfødende

Juny

Glad i forumet
Gresskarfrøene2023
Positiv graviditetstest , men masse uroligheter og bekymringer selvsagt. Den store styrkestesten, selve fødselen, ligger allerede å ulmer i bakhodet. Blod, gørr, smerter og ut-av-deg-sjæl opplevelse. Vil jeg revne i to? Besvime av smerte? Tenk hvis jeg må føde i taxien eller noe annet grusomt.
Hvordan var fødeselen for deg? Hvor lang tid tok det og hvilke anestesi/hjelpemidler brukte du?
Har behov for virkelighetsnære fakta, ber ikke utelukkende om solskinnshistorier
 
Jeg ble satt i gang. Merket at kroppen min ikke egentlig var klar for fødsel, og motarbeidet meg en del på veien. Når fødselen offisielt var i gang, måtte jeg hele tiden holde på med riestimulerende drypp (fordi riene kom ikke naturlig). Jeg hadde også høyt blodtrykk, og derfor ble det satt epidural. Dette var overraskende vondt, minnes jeg. Ting tok tid, men det skjedde lite. Dryppet økte, riene økte og så var det presse-tid. Dette var helt jævlig. Jeg jobbet sånn mot min egen kropp, og merket ikke når riene kom engang. Til neste fødsel ønsker jeg å ta et fødselskurs, for jeg føler ikke jeg var mentalt tilstede. I tillegg satt prinsessa seg fast, så etter at hode var ute måtte legen inn med hånda si for å "vri" skuldrene ut. Så kom hun.

Jeg ble satt i gang fredags morgen, og babyen kom ut natt til søndag.

Jeg ble så godt ivaretatt under fødsel, så selv om det var umenneskelig vondt, så skal jeg jo gjøre det igjen (er tydeligvis ikke blitt skremt helt av). Det er lov å grue seg, men eg tror alle kunne ha godt av et eller annet kurs for å få på plass litt pusteteknikker og diverse :laughing002
 
Alle mine 3 fødsler har tatt ca 4 timer fra vi kom til sykehuset. Siste fødselen ble mer intens enn de to første. Hadde rier i ett sett uten pause. Jeg lå på 8-9 cm i en hel time uten at noe skjedde. Utholdelige smerter. Så tok de vannet og da kom barnet. Brukte ikke noe annet enn varmt vann i badekar. Sistemann ble født i karet fordi jeg ikke hadde pause til å komme meg over i senga. Og fet var fint og anbefales. Fikk selv ta han imot også ble vi dusja før vi gikk over i senga. Følte meg så ren og fresh etterpå. Men de andre ville jeg ut av gørra etter kort tid for å gå i dusjen.
 
Jeg gikk maks på overtid, skulle egentlig settes i gang dagen derpå da "noe" skjedde på restaurant. Uforklarlig, men skjønte at noe kom til å skje :) Begynte å kjøre hjem, så kom det pressrier! Inn på sykehus, 1 cm åpning, hadde stjernekikker som gjorde at jeg måtte presse. Fikk være i varm dusj og deretter i badekar som lindret mye mellom riene. Fikk egentlig ikke alternativ i og med at jeg presset og kravet før 10 cm, så jeg fikk epidural - det var en himmel og lettelse! Kjente deretter ingenting. Litt kav underveis, vi ga baby flere frister for om det ble keisersnitt eller ei (snudde seg ikke helt, kom ikke ned). Men gutten kom ut, stor gutt! Ble klipt, revna, og han tatt med vakuum. Kjente ingenting, jeg var i storform selv med et rom fylt med hvitkledde - helt til baby gråt, da knakk jeg sammen og hormonfloden tok over :) :Heartbigred
 
Glemte tidsbruk, ca 12 timer fra vi kom til sykehus til gutten var ute :) Hadde ingen rier i dagene i forkant.
 
Ble satt igang, og fødsel varte under 2 timer. Hadde styrtfødsel.
Smerte opplever forskjellig fra person til person, og samme person som har født flere ganger kan oppleve smerten ulikt fra gang til gang. Jeg syns ikke smerten var noe ille. Det jeg syns var det værste var hvor sliten man blir. Ble helt utslitt. Smerten var tolerabel.
Lurer på hvordan fødsel vil være denne gang :)

Jeg hadde en innstilling første gangen om å ikke være redd. For hvorfor skal man være redd for noe man ikke har gjort før, tenkte jeg. Er heller ikke redd denne gangen, siden jeg har vært gjennom det før, og det var faktisk veldig ok.
 
Jeg ble satt i gang. Merket at kroppen min ikke egentlig var klar for fødsel, og motarbeidet meg en del på veien. Når fødselen offisielt var i gang, måtte jeg hele tiden holde på med riestimulerende drypp (fordi riene kom ikke naturlig). Jeg hadde også høyt blodtrykk, og derfor ble det satt epidural. Dette var overraskende vondt, minnes jeg. Ting tok tid, men det skjedde lite. Dryppet økte, riene økte og så var det presse-tid. Dette var helt jævlig. Jeg jobbet sånn mot min egen kropp, og merket ikke når riene kom engang. Til neste fødsel ønsker jeg å ta et fødselskurs, for jeg føler ikke jeg var mentalt tilstede. I tillegg satt prinsessa seg fast, så etter at hode var ute måtte legen inn med hånda si for å "vri" skuldrene ut. Så kom hun.

Jeg ble satt i gang fredags morgen, og babyen kom ut natt til søndag.

Jeg ble så godt ivaretatt under fødsel, så selv om det var umenneskelig vondt, så skal jeg jo gjøre det igjen (er tydeligvis ikke blitt skremt helt av). Det er lov å grue seg, men eg tror alle kunne ha godt av et eller annet kurs for å få på plass litt pusteteknikker og diverse :laughing002
Dette er jo en sånn fødsel du hører om som varer i flere døgn og det skremmer vannet av meg. Du må ha vært helt utmattet etterpå! Fødselkurs er en god ide, skal se meg rundt om tilbud for dette i kommunen, takk for tipset!
Det er jo som du sier, selv om det var et lite helvete, så kan man gjøre det igjen. Det handler heldigvis om premien på andre siden av målstreken *sukk*. Sterkt av deg
 
Alle mine 3 fødsler har tatt ca 4 timer fra vi kom til sykehuset. Siste fødselen ble mer intens enn de to første. Hadde rier i ett sett uten pause. Jeg lå på 8-9 cm i en hel time uten at noe skjedde. Utholdelige smerter. Så tok de vannet og da kom barnet. Brukte ikke noe annet enn varmt vann i badekar. Sistemann ble født i karet fordi jeg ikke hadde pause til å komme meg over i senga. Og fet var fint og anbefales. Fikk selv ta han imot også ble vi dusja før vi gikk over i senga. Følte meg så ren og fresh etterpå. Men de andre ville jeg ut av gørra etter kort tid for å gå i dusjen.
Spennende med badekar! Er dette noe man får tilbud om eller må man avtale dette med fødested på forhånd? Vann er jo terapeutisk og beroligende på samme tid, så dette er et godt tips! Vet du om man kan kombinere epidural og badekar? Ønsket du ikke noe form for anestesi?
 
Jeg gikk maks på overtid, skulle egentlig settes i gang dagen derpå da "noe" skjedde på restaurant. Uforklarlig, men skjønte at noe kom til å skje :) Begynte å kjøre hjem, så kom det pressrier! Inn på sykehus, 1 cm åpning, hadde stjernekikker som gjorde at jeg måtte presse. Fikk være i varm dusj og deretter i badekar som lindret mye mellom riene. Fikk egentlig ikke alternativ i og med at jeg presset og kravet før 10 cm, så jeg fikk epidural - det var en himmel og lettelse! Kjente deretter ingenting. Litt kav underveis, vi ga baby flere frister for om det ble keisersnitt eller ei (snudde seg ikke helt, kom ikke ned). Men gutten kom ut, stor gutt! Ble klipt, revna, og han tatt med vakuum. Kjente ingenting, jeg var i storform selv med et rom fylt med hvitkledde - helt til baby gråt, da knakk jeg sammen og hormonfloden tok over :) :Heartbigred
Virker epidural så mye at du ikke opplever de store smertene i selve utdrivelsesfasen? Kjenner det er smertene jeg kvier meg mest til!
For et vakkert øyeblikk med det første møtet, blir helt våt i øynene av tanken ❤️
 
Jeg fødte for 1 uke siden, og har det meste ferskt i minnet. Jeg ble igangsatt og fikk en drømmefødsel.

Om du er veldig nervøs, be om en samtale med sykehuset du skal føde på. Legg en plan, slik at du føler deg trygg. Om du ikke har mulighet til fødselskurs, synes jeg boka «positiv fødsel» var veldig bra og lærerik! Både jeg og mannen las boken, og vi fikk mye utbytte av den :)

Jeg fikk lagt inn epidural FØR riene startet. Det var ikke det minste vondt! Og epiduralen satt som et skudd når den først ble aktivert. Den ble aktivert når jeg var på 7 cm, frem til det var riene helt overkommelige. Så ville legen øke dryppet, og da kjente jeg at epidural var bra. Fødselen fortsatte i samme tempo. Når det kom til pressingen, senket legen epiduralen til 4 i styrke, slik at jeg så vidt kjente riene, men kjente ikke noe smerter! Helt sykt. Kjente ikke the ring of fire, kjente at baby kom gjennom fødekanalen, men det var ikke vondt i det hele tatt. Kunne født igjen dagen etter. Ble også klipt, kjente ingenting. Nå har det gått 1 uke siden fødsel og jeg merker lite til at det har komt en 3,5 kg baby ut av meg

Ikke ta sorgene på forskudd, selv om mange opplever dritt fødsler, så gjelder ikke det alle. I min vennegjeng er det kanskje 2-3 av 18 stk som har opplevd en dårlig fødsel.
 
Ble satt igang, og fødsel varte under 2 timer. Hadde styrtfødsel.
Smerte opplever forskjellig fra person til person, og samme person som har født flere ganger kan oppleve smerten ulikt fra gang til gang. Jeg syns ikke smerten var noe ille. Det jeg syns var det værste var hvor sliten man blir. Ble helt utslitt. Smerten var tolerabel.
Lurer på hvordan fødsel vil være denne gang :)

Jeg hadde en innstilling første gangen om å ikke være redd. For hvorfor skal man være redd for noe man ikke har gjort før, tenkte jeg. Er heller ikke redd denne gangen, siden jeg har vært gjennom det før, og det var faktisk veldig ok.
Var du ikke smertelindret? Liker innstillingen din! Å frykte det ukjente gjør det ukjente farlig uansett. Og fødsler er jo noe kvinner har svart belte i evolusjonært sett, så sikkert masse instinkter og hormoner som kicker inn som berger oss igjennom det gang på gang. Revnet du mye med tanke på at du hadde styrtfødsel? Så spennende å høre om alle de ulike opplevelsene, takk for at du deler ❤️
 
Spennende med badekar! Er dette noe man får tilbud om eller må man avtale dette med fødested på forhånd? Vann er jo terapeutisk og beroligende på samme tid, så dette er et godt tips! Vet du om man kan kombinere epidural og badekar? Ønsket du ikke noe form for anestesi?
Tror du må være en såkalt "grønn" fødende for å få føde i badekar. På mitt sykeheus er det badekar i alle fødestuene. Jeg ønsket ikke lindring annet enn badekar før jeg var på mitt vondeste. Fra 7 cm og opp. Og da fikk jeg ikke :laughing002 enda jeg trygla. Men det var vel fordi jeg var så nært med å presse.
 
Jeg fødte for 1 uke siden, og har det meste ferskt i minnet. Jeg ble igangsatt og fikk en drømmefødsel.

Om du er veldig nervøs, be om en samtale med sykehuset du skal føde på. Legg en plan, slik at du føler deg trygg. Om du ikke har mulighet til fødselskurs, synes jeg boka «positiv fødsel» var veldig bra og lærerik! Både jeg og mannen las boken, og vi fikk mye utbytte av den :)

Jeg fikk lagt inn epidural FØR riene startet. Det var ikke det minste vondt! Og epiduralen satt som et skudd når den først ble aktivert. Den ble aktivert når jeg var på 7 cm, frem til det var riene helt overkommelige. Så ville legen øke dryppet, og da kjente jeg at epidural var bra. Fødselen fortsatte i samme tempo. Når det kom til pressingen, senket legen epiduralen til 4 i styrke, slik at jeg så vidt kjente riene, men kjente ikke noe smerter! Helt sykt. Kjente ikke the ring of fire, kjente at baby kom gjennom fødekanalen, men det var ikke vondt i det hele tatt. Kunne født igjen dagen etter. Ble også klipt, kjente ingenting. Nå har det gått 1 uke siden fødsel og jeg merker lite til at det har komt en 3,5 kg baby ut av meg

Ikke ta sorgene på forskudd, selv om mange opplever dritt fødsler, så gjelder ikke det alle. I min vennegjeng er det kanskje 2-3 av 18 stk som har opplevd en dårlig fødsel.
Åå, for en vakker opplevelse, og det faktum at du kunne gjort det igjen dagen etterpå gir kvalitet over det hele (sikkert letter å si når en har fått det litt på avstand). Takk for tipset av bok, og planlegging med fødested i forkant. Å høre slike historier gjør meg selvfølgelig roligere, og får bare ta det som kommer hvis det blir kjipt. Ikke mye en får gjort da uansett. Men epidural, ingen tvil! Det er en nødvendighet! Takk for at du delte ❤️
 
Forstår godt at du er nervøs, samtidig vil jeg bare påpeke at alle fødsler er ulike. Det er en veldig individuell opplevelse nettopp fordi vi har forskjellig opplevelse og erfaring med hva som er skummelt og ikke. Noen syntes sprøyter og medikamenter er skummelt andre er redde for hvordan de ser ut eller om de tisser eller bæsjer på seg under fødsel. Alle bekymringer er like valide. Mest av alt så tenker jeg at du bør snakke med helsestasjonen om dine bekymringer for fødsel. Eneste jeg tenker er nødvendig for meg å si fra egen fødsel er at
1. barnet skal ut
2. det er mange veier dit
3. ofte så går det ikke etter planen man har sett seg ut, så vær obs på at det finnes ingen fasit

Om du velger eller ser for deg en spesiell måte å føde på så husk også at det er ikke alltid du rekker medikamenter, det er ikke sikkert du får vannfødsel (føder før uke 37 for eksempel)

Sist men ikke minst, masse lykke til i graviditeten :happy:
 
Forstår godt at du er nervøs, samtidig vil jeg bare påpeke at alle fødsler er ulike. Det er en veldig individuell opplevelse nettopp fordi vi har forskjellig opplevelse og erfaring med hva som er skummelt og ikke. Noen syntes sprøyter og medikamenter er skummelt andre er redde for hvordan de ser ut eller om de tisser eller bæsjer på seg under fødsel. Alle bekymringer er like valide. Mest av alt så tenker jeg at du bør snakke med helsestasjonen om dine bekymringer for fødsel. Eneste jeg tenker er nødvendig for meg å si fra egen fødsel er at
1. barnet skal ut
2. det er mange veier dit
3. ofte så går det ikke etter planen man har sett seg ut, så vær obs på at det finnes ingen fasit

Om du velger eller ser for deg en spesiell måte å føde på så husk også at det er ikke alltid du rekker medikamenter, det er ikke sikkert du får vannfødsel (føder før uke 37 for eksempel)

Sist men ikke minst, masse lykke til i graviditeten :happy:
Ja, punkt nummer 1 har man ikke så mye valg rundt, hadde vært mye bedre med en knapp man kunne trykke på hvor en skuff skjøt ut med beibien i. Men dessverre ikke. Fødselen må til, og smertene må gjennomgås. Tenker på før i tiden hvor kvinner gjerne fødte 11 barn uten noe form for smertestillende, sånn sett er vi jo heldige i dag! Takk for kloke råd, gruuuer meg, men samtidig er det jo kort tid til kanskje livets fineste øyeblikk ❤️
 
Var du ikke smertelindret? Liker innstillingen din! Å frykte det ukjente gjør det ukjente farlig uansett. Og fødsler er jo noe kvinner har svart belte i evolusjonært sett, så sikkert masse instinkter og hormoner som kicker inn som berger oss igjennom det gang på gang. Revnet du mye med tanke på at du hadde styrtfødsel? Så spennende å høre om alle de ulike opplevelsene, takk for at du deler ❤️
Til slutt fikk jeg epidural. Det tok 6 timer fra 1-3 cm åpning med konstante rier med lite pause mellom dem. Smertene var ok, og holdt ut i 6 timer, men så ba jeg om smertelindring siden jeg var så sliten. Så fra 4 cm til han var ute gikk det under 2 timer. Man er ikke i aktiv fødsel før man er 4 cm. Derfor regnes fødselen min som under 2 timer lang, og som styrtfødsel. Jeg revnet ikke, men de måtte klippe litt. Kjente ingenting.

Anbefaler å se på jordmødrene. Er program man kan streame på nett. Den hjalp meg veldig med tanke på forberedelse mot slutten. Jeg Viste når fødselen nærmet seg slutt siden jeg kjente igjen en bevegelse de gjør for å få skuldrene ut, og sa er det hele over. Hadde sett denne bevegelsen på programmet.
 
Til slutt fikk jeg epidural. Det tok 6 timer fra 1-3 cm åpning med konstante rier med lite pause mellom dem. Smertene var ok, og holdt ut i 6 timer, men så ba jeg om smertelindring siden jeg var så sliten. Så fra 4 cm til han var ute gikk det under 2 timer. Man er ikke i aktiv fødsel før man er 4 cm. Derfor regnes fødselen min som under 2 timer lang, og som styrtfødsel. Jeg revnet ikke, men de måtte klippe litt. Kjente ingenting.

Anbefaler å se på jordmødrene. Er program man kan streame på nett. Den hjalp meg veldig med tanke på forberedelse mot slutten. Jeg Viste når fødselen nærmet seg slutt siden jeg kjente igjen en bevegelse de gjør for å få skuldrene ut, og sa er det hele over. Hadde sett denne bevegelsen på programmet.
Takk for svar, skal se på det i kveld!! Kan være veldig greit å være forberedt skjønner jeg, mange sier de føler en trygghet i å være mentalt forberedt og ikke bare valse inn. Så kurs, bøker og programmer skal ses på! Kanskje jeg også har større mulighet til å bli positivt overrasket når jeg gruer meg så masse? Epidural er ihvertfall en sikker ting for meg!
 
Jeg hadde en lang og vond fødsel sist, vil nesten si at jeg synes det var lettere traumatisk mens det stod på og trodde ikke jeg skulle overleve(var aldri noen fare altså:hilarious:) men det er sant som de sier, smertene forsvinner med en gang og glemmes fort. I forkant hadde jeg sett masse på jordmødrene og fødeavdelingen og diverse fødeprogrammer og var forberedt-men det ble likevel ikke helt slik jeg hadde sett for meg. Hadde blant annet bestemt meg for å ikke få epidural-men epiduralen var det som redda meg til slutt.
Denne gangen har jeg grua meg litt mer, men etter å ha sett meg opp på fødeprogrammer gleder jeg meg igjen til fødsel. Tenker det er bedre å bruke tida på å glede seg til fødsel enn å grue seg, for det trenger slettest ikke bli en kjip opplevelse. For å si det sånn, selv om det var sykt vondt sist er det for meg den aller enkleste delen av svangerskapet. Å gå gravid er mye verre for min del. Fødselen er jo bare snakk om timer eller dager. Ja, det er vondt, men for en premie man får:Heartred
 
Førstefødte kom 30 min etter ankomst sykehus. Ingen smertelindring overhodet.

Nummer to kom én time etter ankomst sykehus. Fikk lystgass i ca 10 minutter, ellers ingenting.

Hadde på begge fødsler sagt i fra om at jeg IKKE skulle ha epidural, uansett om jeg ba om det. På 9 cm ba jeg om det (fødsel to) men var selvfølgelig for sent og 10 min etterpå var minstemann ute :)
 
Jeg hadde en lang og vond fødsel sist, vil nesten si at jeg synes det var lettere traumatisk mens det stod på og trodde ikke jeg skulle overleve(var aldri noen fare altså:hilarious:) men det er sant som de sier, smertene forsvinner med en gang og glemmes fort. I forkant hadde jeg sett masse på jordmødrene og fødeavdelingen og diverse fødeprogrammer og var forberedt-men det ble likevel ikke helt slik jeg hadde sett for meg. Hadde blant annet bestemt meg for å ikke få epidural-men epiduralen var det som redda meg til slutt.
Denne gangen har jeg grua meg litt mer, men etter å ha sett meg opp på fødeprogrammer gleder jeg meg igjen til fødsel. Tenker det er bedre å bruke tida på å glede seg til fødsel enn å grue seg, for det trenger slettest ikke bli en kjip opplevelse. For å si det sånn, selv om det var sykt vondt sist er det for meg den aller enkleste delen av svangerskapet. Å gå gravid er mye verre for min del. Fødselen er jo bare snakk om timer eller dager. Ja, det er vondt, men for en premie man får:Heartred
Så trist at det var så dramatisk og traumatisk for deg! Var det først fødsel? Har hørt at fødslene etterpå blir enklere, men vet ikke om det stemmer. Er jo lov å håpe for deg. Skal du ha epidural fra starten ved neste fødsel? Håper vi får en positiv opplevelse begge to! Det er som man sier; "keep your eyes on the prize!" Verdens fineste følelse venter på den andre siden, det er en god trøst sikkert når det står på som verst :blackeye:
 
Back
Topp