Vet ikke om jeg skal smile eller gråte

Frøkna17

Frøkna17

Glad i forumet
Snøkrystallene2021❄️
Tok en test i dag som lyste Gravid lang vei og positiv er jo positiv. 
Har termin i slutten av august ut i fra terminkalkulatoren her på bv. 

Jeg har en datter på 2 år fra før og jeg har akkurat blitt sammen med barnefaren igjen etter at det har vært slutt i 1 år. Jeg har alltid ønsket meg to barn, men nå som jeg faktisk er gravid går det så mange tanker igjennom hodet mitt at jeg sitter å skjelver  Jeg er livredd for at økenomien ikke skal gå rundt med et barn til, redd for å miste det forholdet jeg har til datteren min nå og huff..

Åssen er det egentlig å ha 2 barn?

Noen som vil komme med noen oppmuntrende ord? 
Abort er virkelig ikke noe jeg vil ta. 


 
Venter nr 2 jeg og, sliter også med litt av de tankene du har. Jenta mi blir jo 15 mnd når nr 2 kommer hvis alt går bra. Innimellom har jeg dårlig samvittighet ovenfor henne. Hun får jo ikke ha oss for seg selv så lenge og hun er liten når hun allerede da må dele oppmerksomheten vår... ja..det er mange rare tanker... men nr 2 (eller fler) får jo aldri ha oss for seg selv på den måten, så sånn sett har hun jo vært heldig allerede :p vet ikke hva jeg skal tenke og tenker stort sett at jeg ikke tørr glede meg, for vet jo ikke om det går bra. så jeg får vel et slag i huet denne gangen og når fødselen starter og det kommer et levende lite barn ut av meg... :-/
 
Jeg skjønner godt tankene dine. Jeg tenker litt som bjlind, men for det meste klarer jeg å se på det som en berikelse av alles liv. Og prøver å fokusere på at alt ordner seg, det gjør som regel det...
 
Det går nok så bra skal du se :) Jeg har to jenter på 2 og 4 og husker godt at jeg var urolig når jeg ble gravid med nummer to. Men det tror jeg vi alle sammen tenker på, det er noe nytt en ny forandring osv. Og vi har nok kjærlighet å dele med flere barn :) Og litt sjalusi tåler de, veldig greit de lærer å dele. Mine krangler enda om mamma men sånn er det.
Tenker veldig selv nå når jeg skal ha nummer 3 med økonomi osv men alt ordner seg
 
'godt' å høre at jeg ikke er alene om å ha den følelsen 
Jeg kommer nok til å glede meg snart tenker jeg, men jeg må få alle tanker på plass og litt orden på ting nå som det mest sansynelig kommer en liten bebis til emoticon

Jeg er forresten ei 20 år gammel jente fra Vestfold 
 
Selv akkurat blitt gravid,ikke planlagt og dette selv om vi tok angrepilla. Blir ca 3 år og 5 mnd mellom unga her.
 
Dette er vel egentlig ikke en del av forumet hvor man "diskuterer" om man skal ta abort eller ikke? Finnes det ikke andre steder hvor man kan snakke om det?

Tenker mest på de som har prøvd i ett år, to år, fem år .... også kommer det andre her som vil fjerne barnet fordi det ikke passer seg.

Jeg personlig er ikke så hårsår når det kommer til sånt, men tror mange andre kan tenke mye over det. Har sett det før her på forumet ...

Ps Ikke meningen å virke som ei sur, grinete kjærring, men bare sier i fra.
 
glad for at du tar dette opp jeg, for du er ikke alene om de tankene...
Selvfølgelig ordner alt seg, det gjør mest sannsynlig det. Bare kos dere og nyt tiden. Det blir gøy med 2 småttiser racende rundt hjemme. Mi er 2 1/2 da neste mann kommer.
Grugleder meg... Gruer meg til økonomien,, men gleder meg over alle gledene vi får, og sorgene. Det er livet!
 
Jeg har jo skrivd at " Abort er noe jeg virkelig ikke vil ta" Så dette er ingen abort tråd  Jeg trengte bare litt oppmuntring fordi det kom som et sjokk at jeg var gravid igjen. 
 
Da må jeg beklage hvis jeg misforstod "Abort er virkelig ikke noe jeg vil ta"
 - med at du egentlig ikke vil, men vurderer skal/skal ikke ..
 
Uansett, det er et forum der man kan skrive og ytre akkurat det man vil, og da må du tåle at folk kanskje ikke bestandig svarer det du ønsker. Handlet bare om at jeg vet flere som reagerte veldig på et lignende innlegg for en stund tilbake.

Samtidig så regner jeg med at du forstår reaksjonen når jeg trodde det dreide seg om "skal jeg ta abort eller ikke?"- noe det tydeligvis ikke var da?
Frøkna17 skrev:
Jeg har jo skrivd at " Abort er noe jeg virkelig ikke vil ta" Så dette er ingen abort tråd  Jeg trengte bare litt oppmuntring fordi det kom som et sjokk at jeg var gravid igjen. Herlighet. 


 

Mamii 27 skrev:
Da må jeg beklage hvis jeg misforstod "Abort er virkelig ikke noe jeg vil ta"
 - med at du egentlig ikke vil, men vurderer skal/skal ikke ..
 
Uansett, det er et forum der man kan skrive og ytre akkurat det man vil, og da må du tåle at folk kanskje ikke bestandig svarer det du ønsker. Handlet bare om at jeg vet flere som reagerte veldig på et lignende innlegg for en stund tilbake.

Samtidig så regner jeg med at du forstår reaksjonen når jeg trodde det dreide seg om "skal jeg ta abort eller ikke?"- noe det tydeligvis ikke var da?
Frøkna17 skrev:
Jeg har jo skrivd at " Abort er noe jeg virkelig ikke vil ta" Så dette er ingen abort tråd  Jeg trengte bare litt oppmuntring fordi det kom som et sjokk at jeg var gravid igjen. Herlighet. 



Det er ikke alltid like lett å forstå hva folk mener over internett og skrift. 
Jeg har aldri ment at jeg vurderer abort. Abort er noe jeg VIRKELIG IKKE vil ta. Da mener jeg at det er noe som ikke kommer til å skje. 

Unnskyld hvis jeg har støtet noen med innlegget mitt!

Jeg har litt mye å tenke på og ville se og høre om andre i samme situasjon eller få noen oppmuntrende ord. 

Og ja, jeg har vært på det forumet er i over 3 år så jeg vet godt at folk skal kunne si sin mening og ikke alltid være enig med hverandre
 
Siden dere sliter, få familieterapi gjennom kommunen, dette er gratis! Dere trenger kanskje ikke mer enn et par timer, men dere bør nok snakke med noen siden det ikke gikk så bra (selv om det absolutt kan gå bra nå, men ta forholdsreglene og fiks forholdet før det er for ødelagt).

Og tenk den gleden de får av hverandre! Lekekamerater på godt og vondt, de vil ha hverandre resten av livet!
 

Hybelkaninen skrev:
Siden dere sliter, få familieterapi gjennom kommunen, dette er gratis! Dere trenger kanskje ikke mer enn et par timer, men dere bør nok snakke med noen siden det ikke gikk så bra (selv om det absolutt kan gå bra nå, men ta forholdsreglene og fiks forholdet før det er for ødelagt).

Og tenk den gleden de får av hverandre! Lekekamerater på godt og vondt, de vil ha hverandre resten av livet!
Takk for råd :)
 
Hei. Har vært i samme situasjon.  Første gutt kom mai 2009, og neste gutt ble født 1,5 år etter, julaften.2010.  Nå har jeg fått et sjokk. Og jeg er gravid igjen. Og termin bli aug.2012..   P-piller virker tydeligvis ikke på meg.. Mine to gutter er jo nå 3,5 år og 2 år nå på julafte. Dem er så gode kompiser. Er intresert i samme lekene. Har lært dem at den har alle leken sammen. ikke mine og dine. Dem har soverom sammen og er veldig knyttet til hverandre. Hektisk i starten var det ja. Han nr.2 hadde kolikk. Men angrer overhode ikke. Synes det er veldi skummelt at jeg nå skal ha nr. 3. Men det bare MÅ gå bra. Vi skulle ha tre barn. Men var ikke planlagt nå.
Masse lykke til. Kos dere masse. Det går bare superfint.  : )
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp