Latterfrosken
Forumet er livet
Andreas har vært litt sutrete i dag....klør jo i gommene stakkar.
Og han var overtrøtt. Så jeg snakket til han i stad og sa SLUTT!!!
Men ikke så strengt da, men allikevel nok til at han fikk hengeleppe og ble litt lei seg.
Så i stad la jeg han, og etter 15 min begynte han å sutre.
Puttet først inn smukken, selv om han ikke pleier å sove med den.
Men det hjalp ikke.
Så da tok jeg han opp, holdt han tett inntil meg og vugget og gikk rundt med han til han sov godt.
Så satte jeg meg ned på vår sengekant (han sover i egen seng altså) bare for å hvile armene litt, med han tett
inntil brystet og bare kikket på lillegull. Han så så fredelig ut. Og da rant det en liten tåre. Først et stikk av dårlig samvittighet....hadde jo vært litt irritert på han.
Og etterpå fordi han var så lik broren sin![:(][:)] Og tankene strømmet på med hvordan jeg holdt han tett inntil meg
den siste dagen vi fikk lov.
Så tenkte jeg hvor heldig jeg er som kan få være mamma til verdens beste gutt.
Og jeg virkelig elsker å være mamma!!!! Og at man kan bli så glad i disse små kroppene.
Det gjør så godt!!!!
Skulle jo veldig gjerne hatt to.......men setter så pris på at vi fikk lille Andreas.
Stygt å tenke, men hadde vi ikke mistet hadde vi heller ikke fått Andreas.
Mammahjertet mitt tenker på Jan Arve hver dag.
Og savnet etter han er jo fortsatt stort. Og det kommer det alltid til å være.
Men vi er heldige oss foreldre. Som får lov til å ta vare på disse barna våre.
Og oppleve at noen trenger oss og kjærligheten vår!!!!!
Eller hva jenter?
Bare noen tanker fra meg på en deilig vårkveld.
Klem[;)]
Og han var overtrøtt. Så jeg snakket til han i stad og sa SLUTT!!!
Men ikke så strengt da, men allikevel nok til at han fikk hengeleppe og ble litt lei seg.
Så i stad la jeg han, og etter 15 min begynte han å sutre.
Puttet først inn smukken, selv om han ikke pleier å sove med den.
Men det hjalp ikke.
Så da tok jeg han opp, holdt han tett inntil meg og vugget og gikk rundt med han til han sov godt.
Så satte jeg meg ned på vår sengekant (han sover i egen seng altså) bare for å hvile armene litt, med han tett
inntil brystet og bare kikket på lillegull. Han så så fredelig ut. Og da rant det en liten tåre. Først et stikk av dårlig samvittighet....hadde jo vært litt irritert på han.
Og etterpå fordi han var så lik broren sin![:(][:)] Og tankene strømmet på med hvordan jeg holdt han tett inntil meg
den siste dagen vi fikk lov.
Så tenkte jeg hvor heldig jeg er som kan få være mamma til verdens beste gutt.
Og jeg virkelig elsker å være mamma!!!! Og at man kan bli så glad i disse små kroppene.
Det gjør så godt!!!!
Skulle jo veldig gjerne hatt to.......men setter så pris på at vi fikk lille Andreas.
Stygt å tenke, men hadde vi ikke mistet hadde vi heller ikke fått Andreas.
Mammahjertet mitt tenker på Jan Arve hver dag.
Og savnet etter han er jo fortsatt stort. Og det kommer det alltid til å være.
Men vi er heldige oss foreldre. Som får lov til å ta vare på disse barna våre.
Og oppleve at noen trenger oss og kjærligheten vår!!!!!
Eller hva jenter?
Bare noen tanker fra meg på en deilig vårkveld.
Klem[;)]
