PengNien
Betatt av forumet
Søndag morgen fikk jeg innsatt ballongkateter grunnet litt overtid, men også ingen modning+stort barn og høy BMI hos mor.. En såkalt risikofødsel in the making.. Fikk beskjed om å dra hjem igjen og komme inn for innleggelse og videre progresjon dagen etter.. Dro hjem, slappet av med "tid for hjem", fikk litt murringer og noen modningsrier og satser på at dette gikk veien 
Dukker opp 08.30 på føden neste dag, ballong inntakt og alle rier og modningstegn hadde dabbet av i løpet av natten.. Belaget oss på langt opphold og betalte dyre dommer i parkering.. Ble sjekket og legen sa at jeg skulle ut og gå til kl. 15.30..(typisk(!) pakket alt sammen og dro ut til bilen igjen) fant ut at vi kunne dra på shopping i Sverige.. Hadde glemt det var høstferie og masse folk på senteret.. Så langs hyllene på Rusta sto jeg og pusta meg igjennom smårier.. 
en del rare blikk, men med den enorme magen var det flere glis og vitende blikk som også møtte meg Tilbake på sykehuset datt ballongen ut, og jeg hadde 3cm, Woo-hoo.. Men en skjededel var fortsatt i veien og ingenting var hverken avflatet eller mykt.. Så da ble det spermgelé.. Ligg i ro og la de dyre dråpene gjøre nytten sin -var beskjeden jeg fikk, litt rier kom, koblet til maskiner og tiden gikk... Ny sjekk, ingen endring.. 3cm. Vaktskifte, samboer måtte hjem, ble ingen baby denne dagen heller..:-( Fikk spontane rier midt på natta, jevnt, ringte nattevakta etter en halvtime med rier hvert 3minutt på 40sec ca.. Men ga seg jo selvfølgelig etter at hun var innom.. Fikk en paracet og prøvde å slappe av... Våknet til kraftigere rier før kl 06.00, men ekstremt uregelmessige.. Pustet meg igjennom dem da legen kom, hun var imponert og jeg ble positivt, men sjekken viste ingen endring.. De bestemte likevel at de skulle ta vannet og gi meg riestimulerende drypp..Ringte mannen og kl 10 var vi på eget føderom.. Her skulle det endelig skje! (trodde vi), fikk tildelt en veldig koselig svensk jordmor og var i gang fra kl 11.. Vannet ble tatt og riedryppet gjorde sitt.. Smertene ble pustet igjennom, de økte på med drypp, gutten tålte det, men jeg begynte å tre inn i et personlig smertehelvete.. Når riene ikke er naturlige så er det visst noe annet enn vanlige fødsler fikk jeg vite.. Bet tenna sammen, ba om akupunktur og fikk varmebeslag, så ut som en nålpute på hofter og rygg, det hjalp på smertene der bak desverre ble det aldri noe videre åpning på meg, kjededelen forsvant og ble mykere og tøyelig men aldri mer enn 3-4 cm.. Etter 6timer med økende riedrypp kastet jeg inn håndkleet og gråt meg til epidural, hadde ekstreme rier da han endelig kom og satt den, og jeg tenkte at dette aldri kom til å gå bra, men den anestesilegen er offisielt min personlige helt! Han var der under operasjonen senere også.. Den følelsen når smertene slapp taket... Jeg tror jeg hadde en religiøs opplevelse! Kunne endelig se rommet og den stakkars mannen min som hadde lidd med meg de siste snart 7timene.. nå skulle jeg jobbe med riene og få fremgang! Opp og dans til musikk i prekestolen og sitt og rull på pilatesballen.. De gjorde en ny sjekk og doblet riedosen for de ville ha lengre rier, hadde hyppige men ikke lange nok. Opp i prekestolen igjen, og mens jeg vugget hoftene og bøyde knær under rier så dalte hjertelyden til gutten :-o. Rommet ble plutselig fullt av både leger og jordmødre, jeg ble lagt i seng, fikk beskjed å puste dypt, snudd fra den ene siden til den andre og jeg var livredd for den lille gutten som hadde vært så frisk hele veien... De skrudde av dryppet og hjerterytmen stabiliserte seg, jeg måtte ligge i ro i 30 minutter mens de holdt styr på gutten, så skulle legene komme tilbake etter et keisersnitt og ta en vurdering da.. De sjekket meg igjen og siden det fortsatt bare var 3-4cm ble det bestemt at jeg ikke skulle tilbake på dryppet og heller få keisersnitt.. Kl 23.26 var et par kraftige lunger dominante på operasjonsstua, keiser Adrian var født og den stolte pappaen fikk bli med ham til barnelegen.. De kom tilbake etter en stund mens de fortsatt jobbet med meg, han hadde allerede fått et kallenavn i gangene og det med rette.. Sinnataggen, en knallrød hissigpropp med rynker i hele ansiktet så på meg mens jeg lå under de blå operasjonspapirene.. Han roet seg når han hørte stemmen min og skrek igjen da de gikk.. <3 Kl 01.00 ble jeg trillet til postoperativ, de gjorde en formidabel jobb med meg og den ene legen håndsydde sting på meg pga fare for infeksjon pga magefettet mitt, og for at jeg ikke skulle få så mye ubehag.. Kan ikke få skrytt nok av legene og føde/barsel på Kalnes! Nå ligger jeg sengefast på barselavdelingen, magen er øm og vond, men den vakre keiseren min ligger ved siden av og vil opp til mammaen sin <3..
Dukker opp 08.30 på føden neste dag, ballong inntakt og alle rier og modningstegn hadde dabbet av i løpet av natten.. Belaget oss på langt opphold og betalte dyre dommer i parkering.. Ble sjekket og legen sa at jeg skulle ut og gå til kl. 15.30..(typisk(!) pakket alt sammen og dro ut til bilen igjen) fant ut at vi kunne dra på shopping i Sverige.. Hadde glemt det var høstferie og masse folk på senteret.. Så langs hyllene på Rusta sto jeg og pusta meg igjennom smårier.. en del rare blikk, men med den enorme magen var det flere glis og vitende blikk som også møtte meg Tilbake på sykehuset datt ballongen ut, og jeg hadde 3cm, Woo-hoo.. Men en skjededel var fortsatt i veien og ingenting var hverken avflatet eller mykt.. Så da ble det spermgelé.. Ligg i ro og la de dyre dråpene gjøre nytten sin -var beskjeden jeg fikk, litt rier kom, koblet til maskiner og tiden gikk... Ny sjekk, ingen endring.. 3cm. Vaktskifte, samboer måtte hjem, ble ingen baby denne dagen heller..:-( Fikk spontane rier midt på natta, jevnt, ringte nattevakta etter en halvtime med rier hvert 3minutt på 40sec ca.. Men ga seg jo selvfølgelig etter at hun var innom.. Fikk en paracet og prøvde å slappe av... Våknet til kraftigere rier før kl 06.00, men ekstremt uregelmessige.. Pustet meg igjennom dem da legen kom, hun var imponert og jeg ble positivt, men sjekken viste ingen endring.. De bestemte likevel at de skulle ta vannet og gi meg riestimulerende drypp..Ringte mannen og kl 10 var vi på eget føderom.. Her skulle det endelig skje! (trodde vi), fikk tildelt en veldig koselig svensk jordmor og var i gang fra kl 11.. Vannet ble tatt og riedryppet gjorde sitt.. Smertene ble pustet igjennom, de økte på med drypp, gutten tålte det, men jeg begynte å tre inn i et personlig smertehelvete.. Når riene ikke er naturlige så er det visst noe annet enn vanlige fødsler fikk jeg vite.. Bet tenna sammen, ba om akupunktur og fikk varmebeslag, så ut som en nålpute på hofter og rygg, det hjalp på smertene der bak desverre ble det aldri noe videre åpning på meg, kjededelen forsvant og ble mykere og tøyelig men aldri mer enn 3-4 cm.. Etter 6timer med økende riedrypp kastet jeg inn håndkleet og gråt meg til epidural, hadde ekstreme rier da han endelig kom og satt den, og jeg tenkte at dette aldri kom til å gå bra, men den anestesilegen er offisielt min personlige helt! Han var der under operasjonen senere også.. Den følelsen når smertene slapp taket... Jeg tror jeg hadde en religiøs opplevelse! Kunne endelig se rommet og den stakkars mannen min som hadde lidd med meg de siste snart 7timene.. nå skulle jeg jobbe med riene og få fremgang! Opp og dans til musikk i prekestolen og sitt og rull på pilatesballen.. De gjorde en ny sjekk og doblet riedosen for de ville ha lengre rier, hadde hyppige men ikke lange nok. Opp i prekestolen igjen, og mens jeg vugget hoftene og bøyde knær under rier så dalte hjertelyden til gutten :-o. Rommet ble plutselig fullt av både leger og jordmødre, jeg ble lagt i seng, fikk beskjed å puste dypt, snudd fra den ene siden til den andre og jeg var livredd for den lille gutten som hadde vært så frisk hele veien... De skrudde av dryppet og hjerterytmen stabiliserte seg, jeg måtte ligge i ro i 30 minutter mens de holdt styr på gutten, så skulle legene komme tilbake etter et keisersnitt og ta en vurdering da.. De sjekket meg igjen og siden det fortsatt bare var 3-4cm ble det bestemt at jeg ikke skulle tilbake på dryppet og heller få keisersnitt.. Kl 23.26 var et par kraftige lunger dominante på operasjonsstua, keiser Adrian var født og den stolte pappaen fikk bli med ham til barnelegen.. De kom tilbake etter en stund mens de fortsatt jobbet med meg, han hadde allerede fått et kallenavn i gangene og det med rette.. Sinnataggen, en knallrød hissigpropp med rynker i hele ansiktet så på meg mens jeg lå under de blå operasjonspapirene.. Han roet seg når han hørte stemmen min og skrek igjen da de gikk.. <3 Kl 01.00 ble jeg trillet til postoperativ, de gjorde en formidabel jobb med meg og den ene legen håndsydde sting på meg pga fare for infeksjon pga magefettet mitt, og for at jeg ikke skulle få så mye ubehag.. Kan ikke få skrytt nok av legene og føde/barsel på Kalnes! Nå ligger jeg sengefast på barselavdelingen, magen er øm og vond, men den vakre keiseren min ligger ved siden av og vil opp til mammaen sin <3..
