Marens_lille_ugle
Betatt av forumet
I går, 31.08.16, kl.1801 kom endelig vår skjønne lille Ada til verden. 2 dager før termin. Vannavgang skjedde midnatt mellom søndag og mandag 28/29.08. Jeg våknet av at jeg trodde måtte på tisse, men likevel var det ikke det. Jeg kjente det begynte å renne så vidt og fikk kastet meg ut av sengen. Da fosset det ut, akkurat som på film. Vi dro inn til sykehuset mandag morgen for sjekk, men siden jeg ikke hadde regelmessige rier ble vi sendt hjem igjen. Ventetiden ble lang til igangsettelse tirsdag kl.0900. Etter tre tabletter uten virkning begynte jeg å miste motet og fikk et lite sammenbrudd natt til onsdag. Men litt søvn hjalp, og vi begynte med friskt mot onsdag morgen med drypp. Da tok det ikke lang tid før riene begynte. Grunnet blødersykdom kunne jeg ikke få epidural, men etter hvert fikk jeg et drypp med morfinpreparat som skulle ta de verste toppene. Det virket relativt greit på toppene frem til ca. 6-7 cm åpning, men ble fryktelig sløv i pausene. Det var både en fordel fordi jeg fikk hvilt, men også en fryktelig berg- og dalbane når riene begynte igjen. I tillegg hadde jeg TENS på ryggen. Det var godt sammen med massasje fra mannen under riene. Morfinen måtte avsluttes før utdrivningsfasen, så da hadde jeg ingen smertelindring. Heldigvis gikk det fort fra 7 cm åpning til jeg følte for å presse første gang. Ble bedt om å holde litt igjen og puste meg gjennom. Jeg har gått på gravidyoga gjennom hele svangerskapet og kan ikke få uttrykt hvor verdifullt det var under fødsel. Jeg sto oppreist helt frem til hodet lå i åpningen og klarte å puste meg gjennom en hel pressrie uten å presse. Det hadde jeg garantert ikke gjort uten yogaen. I tillegg kan jeg ikke få fullrost jordmoren som var med på de siste timene av fødselen. Utrolig dyktig til å holde meg fokusert og tenke kortsiktig. Mannen min var også helt fantastisk som telte hver eneste rie, noe som var utrolig motiverende for meg. De to siste pressene ble gjort på fødebenken og endelig fikk jeg premien opp på brystet. Verdens søteste lille jente på 3100 gram og 48 cm lang. Hodeomkretsen var 34.
Det var helt surrealistisk at jeg endelig var ferdig. Det hadde tatt så lang tid å få i gang fødselen, og så gikk det så raskt på slutten. 66 timer fra vannavgang og 9 timer i aktiv fødsel til lille Ada var ute. En helt fantastisk opplevelse, selv om man tror at man skal dø av smerte en stund der. Vi damer har en ubeskrivelig høy smerteterskel, og jeg er mektig imponert over alle som har gjennomført en fødsel.
Det var helt surrealistisk at jeg endelig var ferdig. Det hadde tatt så lang tid å få i gang fødselen, og så gikk det så raskt på slutten. 66 timer fra vannavgang og 9 timer i aktiv fødsel til lille Ada var ute. En helt fantastisk opplevelse, selv om man tror at man skal dø av smerte en stund der. Vi damer har en ubeskrivelig høy smerteterskel, og jeg er mektig imponert over alle som har gjennomført en fødsel.
Så nydelig
