Ventetiden

lilleperle

Gift med forumet
Tilgangsansvarlig
♡ Babymais2026 ♡
Jeg har kommet dit hvor ventetiden føles sååååå lang… Man går liksom bare å kjenner på at man ikke vet noen ting om den lille bebisen sin der inne :dummy: Symptomene kan ha blitt litt mildere for noen og det er enda noen uker før man kan begynne å føle liv! Dessuten er nedtellingen til neste ultralyd eller TOUL lang og lengre enn lang for noen.

Er det noen dere sier til dere selv eller gjør i denne ventetiden som kan gjøre det lettere/bedre?

TW: Jeg leser og hører om de som har opplevd å ikke oppleve liv i uke 12… og det uten forvarsel. Det høres marerittaktig ut og skjønner at de til neste graviditet syns denne tiden er vanskelig, og jeg kjenner jo på redselen selv om jeg ikke har opplevd det :sorry:

Leser om at man ikke bør bruke doppler selv feks. fordi det kan være vanskelig å finne hjertelyden selv og skape bare mer uro.

Er det noe annet man kan gjøre enn å bestille ny privat UL for å få roet seg litt?
 
Jeg hadde jo privat tidlig ultralyd i uke 9 - hjertefrekvens lå på 179bpm, utviklingen så bra ut og bebbis bevegede seg. Navlesnor var koblet i begynnende morkake og livmoren og vi så blodstrømmene i den. Og lykken var jo stooor:Heartred Men så var det over en måned igjen til neste sjekk… en måned med usikkerhet :banghead:
 
For min del stenger jeg på en måte ute at jeg er gravid, for jeg har mistet 4 ganger. Men jeg er et unntak! Og det er pga alder, ikke bare uflaks.

Før jeg mistet 2 ganger på rad, gledet jeg meg bare over å være gravid, det håper jeg dere klarer, for det er jo det fineste i verden vi venter på :)
På forum kan det virke som det er kjempevanlig å miste, gjerne fordi vi som har mistet trenger å lufte tanker og gjerne trekkes til forum for å finne støtte i likesinnede. Men det går som oftest bra med de fleste svangerskap.
Håper du klarer å glede deg over graviditeten og ikke engste deg unødvendig :Heartred
 
For min del stenger jeg på en måte ute at jeg er gravid, for jeg har mistet 4 ganger. Men jeg er et unntak! Og det er pga alder, ikke bare uflaks.

Før jeg mistet 2 ganger på rad, gledet jeg meg bare over å være gravid, det håper jeg dere klarer, for det er jo det fineste i verden vi venter på :)
På forum kan det virke som det er kjempevanlig å miste, gjerne fordi vi som har mistet trenger å lufte tanker og gjerne trekkes til forum for å finne støtte i likesinnede. Men det går som oftest bra med de fleste svangerskap.
Håper du klarer å glede deg over graviditeten og ikke engste deg unødvendig :Heartred
Jeg må bare si at det er utrolig sterkt av deg som har vært igjennom å miste så mange ganger selv å ta en annens perspektiv så omtenksomt og gi så fine, beroligende svar :shy::Heartpink

Du har jo flere gode poeng, at det kanskje kommer mer frem når man er i forum, og det er jo derfor forumet er her, for å finne likesinnede ja :Heartpink

Så du stenger altså ut at du er gravid? Er det noen tidspunkt du føler du kan begynne å glede deg da? Og får du jevnlig sjekk hos jordmor, fastlege og sykehus på grunn av din historie? Eller må du privat?

Og enda et godt poeng er jo å prøve å ikle engste seg unødvendig ja :Heartred Tar det med meg :Heartred
 
TW
Til tross for senabort i mitt første senabort (men da provosert pga sykdom), så klarer jeg å holde meg utrolig rolig denne gang. Jeg har nemlig lært at vi ikke kan styre alt. Jeg var sååå stressa og forsiktig, turte ikke drikke en dråpe koffein og spyttet ut drops da jeg kjente lakrissmak. Jeg gjorde alt «riktig», men så skjedde likevel marerittet.

Så nå har jeg senket skuldrene mange hakk. Gjør så godt jeg kan, men tenker at et glass Cola i ny og né eller en liten bit lakris her og der ikke kan stoppe barnet mitt fra å bli født til termin. Det er veldig godt å kunne senke skuldrene og innse at jeg bare må prøve å holde meg rolig og ha det så godt jeg kan med meg selv, det er det beste utgangspunktet for bebis :Heartred Jeg elsker å se for meg en full fotballstadion med mennesker. Alle menneskene er bevis på hundrevis av vellykkede graviditeter :love017
 
Jeg er heldig, og følges godt opp av gynekolog :Heartred Har vært på 3 ultralyd allerede, i neste uke er det OTUL og ny ul hos gyn uken etter. Tror jeg tør å tro på det først når jeg kjenner liv?

Har nok ikke skrudd helt av heller, siden jeg er her inne :) Håpet er jo enda der, heldigvis.

Gynekologen har vært tydelig på at det ikke er noe jeg har gjort som forårsaker MA/SA, det er bare ikke levedyktig, og det hjelper mye. Også er jeg "glad" at de har gått til grunne av seg selv. Tror det hadde vært verre å selv måtte ta valget.

Jeg vet at mange ultralydundersøkelser ikke betyr at det kommer til å gå bra, men om det gir noen litt ekstra trygghet er det verdt pengene om man bestiller privat, tenker jeg.

Egentlig så burde vi alle gjøre som Arkimedes over meg skriver, ta det med ro og nyte så mye vi klarer :) :Heartred
 
Jeg er heldig, og følges godt opp av gynekolog :Heartred Har vært på 3 ultralyd allerede, i neste uke er det OTUL og ny ul hos gyn uken etter. Tror jeg tør å tro på det først når jeg kjenner liv?

Har nok ikke skrudd helt av heller, siden jeg er her inne :) Håpet er jo enda der, heldigvis.

Gynekologen har vært tydelig på at det ikke er noe jeg har gjort som forårsaker MA/SA, det er bare ikke levedyktig, og det hjelper mye. Også er jeg "glad" at de har gått til grunne av seg selv. Tror det hadde vært verre å selv måtte ta valget.

Jeg vet at mange ultralydundersøkelser ikke betyr at det kommer til å gå bra, men om det gir noen litt ekstra trygghet er det verdt pengene om man bestiller privat, tenker jeg.

Egentlig så burde vi alle gjøre som Arkimedes over meg skriver, ta det med ro og nyte så mye vi klarer :) :Heartred
Om det å være med flere ultralyder gir deg noe godt eller positivt og dere har økonomi til det tenker jeg at det er en fin og lur investering ❤️

Det skader jo ikke fosteret med ekstra ultralyder ❤️

Jeg følges tett opp fra uke 14/16 med ultralyder hvertfall 3-4 uke, fordi jeg følges opp av et team pga egen sykdom.
 
Forrige svangerskap stengte jeg det helt ute, og trodde ikke jeg var gravid før vi var på UL I uke 12.
Denne runden er jeg en del dårligere så synes det er vanskeligere å bare stenge det ute. I tillegg har jeg drømte flere ganger i det siste at jeg har mistet noe som bare gjør meg mer stresset. Men økonomien er litt knapp her og fortiden så det blir ikke noe ny ul før OTUL om nesten 3 uker. Men er så redd for at når vi kommer dit så er det ikke noe hjertelyd :sad015
 
TW
Til tross for senabort i mitt første senabort (men da provosert pga sykdom), så klarer jeg å holde meg utrolig rolig denne gang. Jeg har nemlig lært at vi ikke kan styre alt. Jeg var sååå stressa og forsiktig, turte ikke drikke en dråpe koffein og spyttet ut drops da jeg kjente lakrissmak. Jeg gjorde alt «riktig», men så skjedde likevel marerittet.

Så nå har jeg senket skuldrene mange hakk. Gjør så godt jeg kan, men tenker at et glass Cola i ny og né eller en liten bit lakris her og der ikke kan stoppe barnet mitt fra å bli født til termin. Det er veldig godt å kunne senke skuldrene og innse at jeg bare må prøve å holde meg rolig og ha det så godt jeg kan med meg selv, det er det beste utgangspunktet for bebis :Heartred Jeg elsker å se for meg en full fotballstadion med mennesker. Alle menneskene er bevis på hundrevis av vellykkede graviditeter :love017
Så vondt at du har vært igjennom det :sorry: Veldig interessant det du sier om «å gjøre alt rett», for ofte er vel «feil» med foster grunnet kromosoner, utvikling og biologiske ting som du sier vi ikke har styr over ja, og ikke påvirket særlig av det vi gjør utenfor :bookworm:

Veldig klokt tenkt å fokusere på egen helse og velvære ja :Heartred Og godt poeng med å påpeke hvor mange svangerskap som faktisk går bra også :love017
 
Jeg er heldig, og følges godt opp av gynekolog :Heartred Har vært på 3 ultralyd allerede, i neste uke er det OTUL og ny ul hos gyn uken etter. Tror jeg tør å tro på det først når jeg kjenner liv?

Har nok ikke skrudd helt av heller, siden jeg er her inne :) Håpet er jo enda der, heldigvis.

Gynekologen har vært tydelig på at det ikke er noe jeg har gjort som forårsaker MA/SA, det er bare ikke levedyktig, og det hjelper mye. Også er jeg "glad" at de har gått til grunne av seg selv. Tror det hadde vært verre å selv måtte ta valget.

Jeg vet at mange ultralydundersøkelser ikke betyr at det kommer til å gå bra, men om det gir noen litt ekstra trygghet er det verdt pengene om man bestiller privat, tenker jeg.

Egentlig så burde vi alle gjøre som Arkimedes over meg skriver, ta det med ro og nyte så mye vi klarer :) :Heartred
Så godt du følges godt opp :Heartred Er det i morgen du har OTUL?

Ja det er fint å se håpet i deg :Heartred Har hvertfall en god følelse for deg, så masse lykke til :love017
 
Forrige svangerskap stengte jeg det helt ute, og trodde ikke jeg var gravid før vi var på UL I uke 12.
Denne runden er jeg en del dårligere så synes det er vanskeligere å bare stenge det ute. I tillegg har jeg drømte flere ganger i det siste at jeg har mistet noe som bare gjør meg mer stresset. Men økonomien er litt knapp her og fortiden så det blir ikke noe ny ul før OTUL om nesten 3 uker. Men er så redd for at når vi kommer dit så er det ikke noe hjertelyd :sad015
Ja det er litt det, at man føler seg uvel, kvalm, MASSE sterke symptomer, og mage som strekker og vokser, nye klær man må kjøpe inn for å få plass, tungpustet og sover flere ganger om dagen… så er vanskelig å ikke tenke på at man er gravid hele tiden… jeg må legge opp alt etter formen liksom :nailbiting: Så ikke enkelt å stenge ut!

Ahh samma her, har ikke råd til flere UL (etter den i uke 8+5) så har måttet vente over en måned til OTUL.. syns det er både skummelt og spennende, men ja, er redd og :Heartred
 
Ja det er litt det, at man føler seg uvel, kvalm, MASSE sterke symptomer, og mage som strekker og vokser, nye klær man må kjøpe inn for å få plass, tungpustet og sover flere ganger om dagen… så er vanskelig å ikke tenke på at man er gravid hele tiden… jeg må legge opp alt etter formen liksom :nailbiting: Så ikke enkelt å stenge ut!

Ahh samma her, har ikke råd til flere UL (etter den i uke 8+5) så har måttet vente over en måned til OTUL.. syns det er både skummelt og spennende, men ja, er redd og :Heartred
Prøver så godt jeg kan å roe meg med at jeg har desse symptomene for en grunn. Og mest sannsynlig så vokser det som det skal. Men så er det alle de skrekkhistoriene hvor alt har vært normalt, men på ul så er det ikke liv
 
Så godt du følges godt opp :Heartred Er det i morgen du har OTUL?

Ja det er fint å se håpet i deg :Heartred Har hvertfall en god følelse for deg, så masse lykke til :love017
Takk <3 Håper vi bærer på terminbabyer!
Den er på tirsdag, kjenner at det uansett hvilken vei det går da vil det være fint å vite.
 
Så vondt at du har vært igjennom det :sorry: Veldig interessant det du sier om «å gjøre alt rett», for ofte er vel «feil» med foster grunnet kromosoner, utvikling og biologiske ting som du sier vi ikke har styr over ja, og ikke påvirket særlig av det vi gjør utenfor :bookworm:

Veldig klokt tenkt å fokusere på egen helse og velvære ja :Heartred Og godt poeng med å påpeke hvor mange svangerskap som faktisk går bra også :love017
Ja, kromosomavvik er helt utenfor vår kontroll. Og det er det aller aller aller meste. Vi vet jo alle sammen at vi skal holde oss unna rusmidler og slikt, men det er så mange andre ting vi også kan stresse over og overtolke. Som at vi ikke kan drikke et eneste glass Cola. Det kan vi jo, men med begrensninger. Med ekstremt stress tenkte jeg alt som aldeles nei
 
Back
Topp