M
Moderator Kine
Guest
Hva er det værste med hele ventetiden?
Hmmm... At man går å ser etter tegn på at noe kanskje er i gang? 
Får litt vondt i nedre del av magen, og innbiller meg at det er rie haha!! Og at jeg går å ser på babyklærne omtrent hele tiden... Man blir litt gærn! Men det er vell normalt 
Hvertfall når man er førstegangs og ikke vet helt hva man går til..
Får litt vondt i nedre del av magen, og innbiller meg at det er rie haha!! Og at jeg går å ser på babyklærne omtrent hele tiden... Man blir litt gærn! Men det er vell normalt Hvertfall når man er førstegangs og ikke vet helt hva man går til..
At jeg ikke klarer å fokusere på noe annet enn baby og fødsel. Tiden går ekstra sakte når jeg ikke en gang klarer å lese en bok eller sette i gang med et prosjekt av noe slag - alt jeg duger til er redebygging (og jeg blir jo sliten etter et kvarter 
) og tv-serie-titting. Blir lei i lengden Ikke kan jeg bruke tiden på bikkja heller, for han må jo ikke skjemmes bort for mye før babyen kommer og tar over mye tid og oppmerksomhet.
) og tv-serie-titting. Blir lei i lengden Ikke kan jeg bruke tiden på bikkja heller, for han må jo ikke skjemmes bort for mye før babyen kommer og tar over mye tid og oppmerksomhet.
Å ikke vite leie.. Hodet mitt tenker mye på sete-tverr-hodeleie hver dag... Skulle ønske hun bare kunne feste seg med hodet nå, i stedet for å bytte leie til stadighet hver dag.. Blir det hode eller seteleie? (Jeg ønsker helst å unngå keisersnitt).
Det å vente og vente og vente!!! Alt er jo klart og han kan komme når som helst
Men man får ikke gjort noe jeg ser etter tegn hele tiden på at noe er på gang! Ved hver minste lille vondt eller noe jeg ikke har kjent før 
Men man får ikke gjort noe jeg ser etter tegn hele tiden på at noe er på gang! Ved hver minste lille vondt eller noe jeg ikke har kjent før 
Det verste vil jeg egentlig si er at jeg er så himmela utålmodig Samtidig synes jeg ukene går veldig fort og i morgen er det atter en gang søndag og jeg sitter her og lurer på hva jeg har gjort hele uken. Nå er jeg mer opptatt av at min søster har termin om ett par dager så det hjelper med å ta fokus bort fra meg selv Ellers så lurer jeg mye på hvordan fødselen min vil starte.. Førstegangs og bevisst naiv (enn så lenge)
Samtidig synes jeg ukene går veldig fort og i morgen er det atter en gang søndag og jeg sitter her og lurer på hva jeg har gjort hele uken. Nå er jeg mer opptatt av at min søster har termin om ett par dager så det hjelper med å ta fokus bort fra meg selv Ellers så lurer jeg mye på hvordan fødselen min vil starte.. Førstegangs og bevisst naiv (enn så lenge)
Må dessverre signere denne. Dette svangerskapet har vært en eviglang bekymring, og nå kjenner jeg at det bare øker på igjen. Veldig motsatt av de forrige svangerskapene, der alt ble lettere på slutten.
Jepp. Kan ikke husket at jeg ofret det en tanke med de to andre engang. Teller ned til tirsdag når jeg skal til jordmor igjen
Først en sønn, nå en datter <3
Elsker forumet
Helt enig! Er liksom marerittet at noe skal skje med babyen så nærme termin...
At jeg ikke har har energi til å gjøre noe og at jeg ikke klarer å tenke på annet enn mini. Jeg er bare 36+1 og førstegangsfødende, må jo bare smøre meg med tålmodighet. Men så kommet det en stemme som sier: kanskje dette er en maserie og ikke bare en kynner - og kan jeg føde tenker før termin slik som mamma gjorde. Litt som å være på jakt etter symptomer på om man er gravid eller ei
Jeg er nå 37+1 og er helt tappet for energi. Kan sove fra 23 på kvelden og helt til 13 dagen etterpå (med dopauser og opp for å vekke datteren slik at hun gjør seg klar for skolen). Konstant trøtt og vil bare sove, i tillegg til at jeg blir utslitt av å bare ta en tur på butikken. Så gleder meg til energinivået kommer tilbake.
Ellers er det vel det å vente i seg selv, og lete etter tegn på fødsel. Igår TROR jeg slimproppen gikk, men veldig usikker.
Håper hver kveld når jeg legger meg at jeg skal våkne av rier!
Ellers er det vel det å vente i seg selv, og lete etter tegn på fødsel. Igår TROR jeg slimproppen gikk, men veldig usikker.
Håper hver kveld når jeg legger meg at jeg skal våkne av rier!
Canon_95
Forelsket i forumet
At noe kan skje når som helst, men mest sannsynlig har jeg kanskje en måned igjen! Alle vondtene gjør meg sofasittende hele dagen, og jeg er skikkelig rastløs. Vil vaske, rydde, sortere, kaste, handle, styre på, men kroppen sier fint nei...
Vil gå tur med hunden, men klarer ikke gå lengre enn ett par hundre meter før kynnere som sikkert nesten kunne gått for rier ( ikke vet jeg hvordan rier føles, men det er helt jævlig vondt vertfall haha) starter for fullt, og ikke går bort før ett par timer senere. Og korsryggen er vond til dagen etter.
Er sliten og lei, lei av å føle meg som en strandet hval. Veldig klar til at bebbis skal komme nå !
Vil gå tur med hunden, men klarer ikke gå lengre enn ett par hundre meter før kynnere som sikkert nesten kunne gått for rier ( ikke vet jeg hvordan rier føles, men det er helt jævlig vondt vertfall haha) starter for fullt, og ikke går bort før ett par timer senere. Og korsryggen er vond til dagen etter.
Er sliten og lei, lei av å føle meg som en strandet hval. Veldig klar til at bebbis skal komme nå !