Ja, ja, så sitter jeg altså her alene. Kasper er sovnet og Terje (samboer) er på seminar og kommer ikke hjem før i morgen. Har IKM i dag, så er selvfølgelig spent på om jeg er gravid. Tante rød viser ingen tegn på å komme, men kan selvfølgelig være forsinket eller bare litt forvirret (tok ut spiral i begynnelsen av august, og har bare hatt en kort, liten blødning for 28 dager sien). Håper selvfølgelig på å være gravid, men tror det egentlig ikke. En følelse inni meg sier jeg ikke er det, men viser det seg at jeg er det kommer jeg til å bli overlykkelig. Har veldig lyst å teste meg, men har bestemt meg for å holde ut til lørdag i vert fall. Og har jo lyst at samboer skal være hjemme når jeg tester. Spennende, men vanskelig å vente, eier jo ikke tålmodighet. Og så er det jo heller ingenting annet enn slike tanker som kretser rundt i hodet mitt. Sukk..