Nå nærmer det seg her, 10 uker og 5 dager til termin. Går fort noen perioder, og treeegt andre. Venter og venter. Har sett han på ul og 3D ul, det er en gutt:) Han var 1490 nå på tirsdag (uke 29), og lå litt over vekstkurven:) Hvordan er ventetiden for dere andre desember mammaer?
Venter på desember <3
- Trådstarter bakken
- Opprettet
Ja vi venter og venter,men det går fort nå da:-D. 8 uker og 5 dager:-). Har ikke sett på guller siden vi var i uke21 jeg. Nesten så jeg ringte sykehuset i dag for han var jo helt rolig i mange timer. Dvs. Fra i går kveld til utpå dagen i dag. Pleier jo å vekke meg om morgenen så jeg Fikk litt små panikk. Det var et stort glass med iskald hjemmelaget solbærsaft som skulle til. Åååå hærlige følelsen da han romstrerer. Gleder meg til jeg får han i armene mine <3>
linda_s
Blir kjent med forumet
Ja, gjett om det ventes, a! Nesten litt sånn skrekkblandet fryd, for selv om jeg gleder meg enormt til å møte Gåsemor i magen, har jeg ingen anelse om hva som venter. Og det er veldig skummelt, men føler meg så heldig som får være med på dette:)
Har termin 12.12., så det er jo to måneder igjen.
Jeg har "gleden" av å ha en lavtliggende morkake, så det betyr ekstra oppfølging. Var på UL forrige uke, da jeg var i 30+0. Var ikke lett å tolke bildene av mini, og måtte innimellom spørre hva vi egentlig så. Var det et hode eller en kropp, mon tro..? Og er det noen armer et eller annet sted på kroppen? (det var det heldigvis!)
Jordmoren som undersøkte meg noterte at frøkna veide intet mindre enn 1913 gram da!
Hun blir med andre ord ingen pingle....! Verken jeg eller barnefaren var store som babyer (hhv 3,3 og 2,5 kg), og jeg har verken lagt på meg absurd mye, har ikke følelsen av at jeg har enorm mage (sf-mål er helt vanlig), og det har ikke vært tegn til noe rart i prøvene. Antar dermed at jenta bare rett og slett skal være litt robust (som liten).
Men jeg skal på nok en UL om litt over to uker, siden morkaken fortsatt dekker delvis, så da får vi se om trollet mitt har vokst mer.
Uansett, gleder meg over å ruge på et lite menneske som jeg forsøker å få kontakt med nå.
Hun har nærmest samme døgnrytme som meg, så jeg våkner aldri av at hun beveger seg.
Blir mye rulling og dytting i magen før leggetid, men så roer det seg. Så fort jeg våkner, går det ikke lang tid før hun begynner sin "arbeidsdag". Veldig koselig, det.
Men merker også det at dersom hun av en eller annen grunn ikke beveger seg så fort jeg våkner og jeg ikke har merket noe til henne på vei til jobb eller den første tiden på kontoret, får jeg helt spader. Funker som regel med søt drikke, heldigvis. Og tenker på at det etter alt å dømme - statistiske sett- skal gå bra. Men dog, lett å la seg rive med. Man tar da ansvar for det lille mennesket sitt:))
Det var mye om noe - konklusjonen min får være at det for tiden er fantastisk fint å vite at man er i stand til å bære frem et barn og vite at man "virker".
Har termin 12.12., så det er jo to måneder igjen.
Jeg har "gleden" av å ha en lavtliggende morkake, så det betyr ekstra oppfølging. Var på UL forrige uke, da jeg var i 30+0. Var ikke lett å tolke bildene av mini, og måtte innimellom spørre hva vi egentlig så. Var det et hode eller en kropp, mon tro..? Og er det noen armer et eller annet sted på kroppen? (det var det heldigvis!)
Jordmoren som undersøkte meg noterte at frøkna veide intet mindre enn 1913 gram da!
Hun blir med andre ord ingen pingle....! Verken jeg eller barnefaren var store som babyer (hhv 3,3 og 2,5 kg), og jeg har verken lagt på meg absurd mye, har ikke følelsen av at jeg har enorm mage (sf-mål er helt vanlig), og det har ikke vært tegn til noe rart i prøvene. Antar dermed at jenta bare rett og slett skal være litt robust (som liten).
Men jeg skal på nok en UL om litt over to uker, siden morkaken fortsatt dekker delvis, så da får vi se om trollet mitt har vokst mer.
Uansett, gleder meg over å ruge på et lite menneske som jeg forsøker å få kontakt med nå.
Hun har nærmest samme døgnrytme som meg, så jeg våkner aldri av at hun beveger seg.
Blir mye rulling og dytting i magen før leggetid, men så roer det seg. Så fort jeg våkner, går det ikke lang tid før hun begynner sin "arbeidsdag". Veldig koselig, det.
Men merker også det at dersom hun av en eller annen grunn ikke beveger seg så fort jeg våkner og jeg ikke har merket noe til henne på vei til jobb eller den første tiden på kontoret, får jeg helt spader. Funker som regel med søt drikke, heldigvis. Og tenker på at det etter alt å dømme - statistiske sett- skal gå bra. Men dog, lett å la seg rive med. Man tar da ansvar for det lille mennesket sitt:))
Det var mye om noe - konklusjonen min får være at det for tiden er fantastisk fint å vite at man er i stand til å bære frem et barn og vite at man "virker".