Blir rørt av at noen har tenkt på meg i dag! Beklager å komme med dårlig nytt.
Begynte å blø litt i helgen, etter hvert med sterkere menssmerter. Klarte så vidt å bite tennene sammen og få ryddet opp i noen viktige saker på jobb (regnet med å plutselig bli borte noen dager) før legetimen i ettermiddag. Som forventet var hCG lav, ca. 2000. VI fikk dra til sykehuset, og legen fant ikke noe foster der. Tykk slimhinne og et bittelite hulrom, sannsynligvis har prosessen stoppet opp veldig tidlig. Magefølelsen min stemte og jeg kjenner at jeg nok burde bestilt TUL for mange uker siden. Nå har jeg fått skumle tabletter og gruer meg til fortsettelsen.
Jeg var godt forberedt på at dette ikke ble noe av, og det var godt å få det avklart i dag. Føler nesten mer lettelse enn sorg, og tror at jeg kommer til å takle dette nokså greit mentalt. For mannen er det nok litt verre. Han holdt håpet oppe til siste stund.
Nå håper jeg kroppen kommer seg greit gjennom resten av uka, og så skal vi kose litt ekstra med de to flotte barna vi har.
Lykke til videre alle sammen!
