Venninner

[Vifsla]

Sitter en del på Facebook og instagram for tiden, og synes det er så sårt å se alle disse bekjente jentene av meg har sånne koselige venninnegjenger Er sikkert teit nå men føler meg så ensom, og misunnelig! Alle har sine klubber og "møter" reiser på turer, cafebesøk, jentefester og vet ikke hva. Er jo litt rart at jeg får disse tankene nå, når formen gjør at jeg bare orker jobb og lage middag. Orker ingen sosiale ting for tiden er jo også ganske stille og sjenert, så har ikke så lett for å treffe andre.

Vet ikke helt hva som skjedde, venninnene mine fra vgs og studietiden er jo spredt for alle vinder, bestevenninna mi har blitt singel og flyttet... Dermed er hun mye ute med sine andre single venninner. Blir liksom aldri mer enn bekjent med mennesker. Er vel kanskje flere som har det sånn, etter man får barn blir man mer innadvendt i seg og sin situasjon kanskje. Kjæresten min har mange venner, og er jo ofte jeg dilter med han på besøk. Vi har jo vært sammen i 10 år så jeg er jo blitt glad i kompisgjengen, men skulle ønske jeg hadde min egen lille gjeng Blir jeg singel har jeg ikke mange egne

Dette ble jo forferdelig langt og sutrete men var vertfall godt å få det ut jeg er vertfall kjempeglad for å være her og skravle med dere <3

 

[onemoretime]

Skjønner hva du mener ja! Har falt utenfor min venne gjeng jeg men er glad for de få nære jeg har! Å tar gjerne imot ny venner også koselig inne her på bv, man bli kjent litt med alle å kan hende man får seg venner for livet her inne også jeg møtte ei inne på mitt forrige terminforum og vi treffes flere ganger per år se om det ikke er noen her inne som kommer fra samme plass som deg?

 

[babyT]

Jeg skjønner veldig godt hvordan du har det. Har opplevd mye det samme selv. Bodde 6 år i en annen del av landet og så da at mine gamle venninner fortsatt hang mye sammen og hadde "forening", dro på turer, kafebesøk o.l. De gangene jeg var hjemme på besøk var det sjelden de hadde tid til å treffe meg for de hadde allerede lagt mange planer. Synes det var veldig sårt. Håpet det skulle bedre seg da jeg flytta hjem igjen. Tenkte at da kome jeg jo kanskje inn igjen i nettverket, men det gjorde jeg ikke. De hadde allerede dannet sine "grupper" og det virka ikke som det var plass til fler. Var ganske tungt lenge, og jeg følte meg veldig ensom.

Lillemann begynte i bhg, og jeg i ny jobb. Nå har jeg et godt nettverk med mange kjekke venninner rundt meg. Både fra jobb og faktisk også fra mødregruppa i barnehagen.

Sender deg en klem og håper det ordner seg for deg. Inviter noen hjem når formen bedrer seg. Gjerne i god tid. Min erfaring er at om man spør samme uka, så har de fleste allerede planer. Etterhvert vil du kanskje også komme i ei barselgruppe. Vet mange har god kontakt med barselgruppa si i årevis etterpå

Lykke til!

 

[Venternummer3]

Skjønner deg litt...Altså, jeg har flere nære gode venner. Og ingen av de har barn. Men de er veldig gode til å prioritere tid med meg likevel<3 Men de er liksom venner fra forskjellige hold da...Så vi er ikke en gjeng hvor alle kjenner alle, og det savner jeg. For jeg vil også dra på symøter, tacokvelder etc etc som alle så fint deler på face Men jeg er glad i dr jeg har, og hadde aldri byttet de ut Savner vel kanskje mest av alt noen venner med barn. Hun jeg kjente flyttet...

 

[2015❤️2022]

Har det veldig likt, vi var en veldig tett venne gjen (gutter og jenter) men alle uten om eg har flyttet.. flyttet til bf så kjenner ingen her, selv om eg har budd her før i 10 år, men det er jo 8 år siden eg flyttet her ifra. så er veldig vanskeligt å bli kjent med folk her..

 

[eima]

Kjenner meg litt igjen her. Har flere barnløse venninner, men savner igrunnen noen gode tur-venninner som har jevnaldrende barn. Har ikke så mange slike, desverre. Men er ivrig på å bli med i barselgruppe på helsestasjonen for første gang, etter at mitt barn nr 3 blir født i Juli-15. Håper å bli kjent med noen i mitt nærområde da=)

 

[Knerthen]

Jeg skjønner deg så godt, jeg har bare ei venninne igjen og hun er ofte ute med andre venner men har aldri tid når jeg spørr. Jeg skjønner problemet med at vi jobber forskjellige tider og at vi ikke har barnefri samtidig. Men det er kjempe vondt allikevel. Jeg har jo a venner men de er spredd så langt unna og har sine liv så blir ikke til at det blir så mye gjennom året. Men ser de som regel på våren/sommeren/høsten. Så jeg kjenner at jeg har blitt veldig ensom og er faktisk trist. Og nå med hormoner så blir ikke ting bedre så er mye nedfor....

 

[Kattekvinnen]

Skjønner godt hva du mener. Her er jeg den eneste som ikke har fått barn enda, så de beste venninnene mine henger mer med hverandre enn med meg, fordi de har jo langt mer til felles nå og masse å snakke om. Jeg har følt meg veldig utenfor de siste årene, men føler at jeg kanskje begynner å skli litt inn i "gjengen" igjen nå som jeg er gravid.