Vekt og leger/jordmødre

ponni

Blir kjent med forumet
Forrige gang jeg var gravid følte jeg meg veldig dømt pga. vekten min. Jeg veier det samme denne gang og nekter å la det ødelegge svangerskapet.

Alt gikk fint forrige gang, men jeg gruet meg til å gå til legen og jordmor fordi jeg visste de kom med noe dømmende.

Er det noen her som har vekt overvektig og som ikke har veid seg hos lege/jordmor. Jeg vet det er mitt valg ,men jeg lurer på om noen har gjort det på den måten.

Jeg er frist, spiser sunn mat og trener regelmessig. Men det føler jeg ikke de tror på når jeg ikke har en kropp som viser det.
 
Skjønner veldig godt hva du mener...jeg også fikk høre noen ganger at jeg hadde høy bmi,ergo overvekt, og dette gjorde virkelig noe med selvtilliten. Her å spiser og drikker jeg sunt,men kommer nok aldri til å havne på vanlig bmi pga stor muskelmasse/beinbygning+ at jeg er veldig lav.....Men dette ser ikke "hjelperne" . De ser kun tallene,ikke personen...er mange som veier seg hjemme selv pga dette...
Tror vi bare må drite I hva de sier...det er vår kropp,vi kjenner selv hvordan vi har det og føler oss! Noen sliter bare med å gå ned I vekt - sånn er det bare.. og noen har en kropp som trives på en høyere vekt....
Vi er alle forskjellige...
Gjør det du føler er riktig, og det du vil:)
 
På første kontroll hos jordmor sa jeg rett ut at jeg visste jeg hadde noen kg for mye, og at jeg slettes ikke var komfortabel med vekta mi slik den er nå. Hun er veldig søt og sa hun ikke var bekymra for vekta mi, selv om jeg har høy bmi. Vi ble enige om at jeg veier meg hjemme og har kontroll på det selv, hun fører opp vekta på helsekortet da, men det kunne jeg sikkert ha gjort selv før timen også :)
 
Jeg synes det er så kjedelig oppførsel av lege og jordmor. Jeg hadde en jordmor som ikke maste på meg. Heller støttende. Ut i fra BMI skulle jeg ha veid 3 kg mindre da jeg ble gravid.

Jeg veide meg hjemme egenlig for da gikk disse timene fortere. Jeg gikk opp 13 kg 9 kg var borte etter to dager. Nå henger jeg igjen med 4 kg men skal ned 6 tilsammen før søskenforsøket.


Så neste gang jeg skal på søskenforsøk skal jeg ligge under 25 i BMI. Kanskje jeg slipper så mye pes fra legen og sykehuset.

Men tror alle disse helse personellet har glemt en ting vi mennesker er ikke like....
 
Forrige gang jeg var gravid følte jeg meg veldig dømt pga. vekten min. Jeg veier det samme denne gang og nekter å la det ødelegge svangerskapet.

Alt gikk fint forrige gang, men jeg gruet meg til å gå til legen og jordmor fordi jeg visste de kom med noe dømmende.

Er det noen her som har vekt overvektig og som ikke har veid seg hos lege/jordmor. Jeg vet det er mitt valg ,men jeg lurer på om noen har gjort det på den måten.

Jeg er frist, spiser sunn mat og trener regelmessig. Men det føler jeg ikke de tror på når jeg ikke har en kropp som viser det.

Jeg veide meg ikke :) Eller det vil si, jeg begynte med å veie meg men stoppet. Det ble for vAnskelig for meg å takle at vekta steg mer og mer opp.
Jordmoren/ legen min godtok det bra :)
 
Jeg er ikke overvektig, men har slitt med vekta store deler av livet (vært undervektig), og slet med hyperemesis de første 18 ukene av svangerskapet.
Jeg måtte legge på meg, men klarte ikke å spise noe som helst..
Veiingen var ikke noe gøy, men jeg veide jo det samme hjemme som hos jordmor, og det endret jo ingenting om hun visste hva jeg veide eller ikke.
Det var viktig å følge med på vekta mi, akkurat som det er med andre gravide, så det forholdt jeg meg bare til som en nødvendig prosedyre.

Akkurat det med vekt har jeg aldri skjønt hvorfor vi kvinner vegrer oss sånn for å fortelle om, for det er ingen som blir overrasket over at en stor person veier mye, og en liten person veier lite.
"OI, veier du 112kg? Ja, nå ser jeg det, du er jo stor! Før du sa hva du veide, så du tynn ut.."

Da jeg var på mitt tynneste, veide jeg 43 kg, og måtte få medisiner for å legge på meg, enda jeg allerede gjorde alt jeg kunne for å gå opp i vekt.
Jeg hadde ingen illusjoner om at folk skulle se annerledes på meg hvis jeg fortalte hva jeg veide; jeg så syk ut uansett..

Veiing i svangerskapet, og ellers, gir en pekepinn på BMI, kosthold og mosjon, men det kan ligge andre ting til grunne for at man er over- eller undervektig.
Det må man ta med den aktuelle behandleren, og vil/trenger man ikke de rådene man får, nei, så får man bare si "takk" uansett, og la det gå inn det ene øret, og ut det andre. ;)
 
Eneste min jm sa sist gang var at jeg måtte ha glukose-test pga bmi, det er jo selvsagt. Jeg vet selv at jeg er overvektig, og veide meg hos jm. Det er kjipt å være så stor av og til men det går greit og jeg gjør ikke så mye for å gå ned per dags dato så det er bare sann det er, og folk ser det jo uansett, som personen over sa:D hihi

"OI, veier du 112kg? Ja, nå ser jeg det, du er jo stor! Før du sa hva du veide, så du tynn ut.." ;)
 
Heldigvis har ikke lege eller jm gitt meg noe pes for vekten min. Er en stor jente både i høyde og vekt, og bmi er ikke lav heller.

Tror bare noen er mer opphengt i vekt enn andre, skjønner at jm og lege må ta hensyn til vekt og oppfølging rundt dette både for våres og barnas helse.
Men tenker det går an å gjøres på en fin måte. :)
 
Fikk beskjed om at eg var overvektig første kontroll hos jordmor med guttungen. Har aldri sett på meg sjølv som overvektig, bruker vanligvis str m eller av og til l. Ho ønskte eg skulle gå på svømming for overvektige. Eg takka fint nei....
 
  • Liker
Reactions: SMD
Back
Topp