Det skal jeg høre med de om. Takk for tips
Så vondt å miste så mange ganger, sender deg en god klemJeg har ingen forslag, for jeg kan alt for lite om de ulike medisiner og virkninger. Men jeg kan godt forstå at det er frustrerende. Jeg har hørt at etter at livmora er fylt med vann (det er en undersøkelse som er sånn, jeg husker bare ikke hva den heter) så er sannsynligheten noe større for at det fester seg. Jeg fikk en sånn i februar i fjor, men så gikk det flere mnd før jeg fikk innsett, så hadde ikke noe å si på meg. Ikke hjalp det heller, men hun gynokologen sa det kunne ha en effekt. Jeg er i en annen kategori, men som kjennes ganske frustrerende ut allikevel. Jeg har hatt seks innsett (før det jeg har nå), og blitt gravid tre ganger. Og mistet alle tre gangene. Har undersøkt meg selv og livmora opp ned og i mente, uten å finne noe galt. Hvorfor vil ikke de perfekte blastocystene bli der inne. Har jeg en ugjestfri livmor? Ikke i følge prøvene, men hvem vet.
Jeg synes klinikken skal prøve ulike ting. Jeg fikk mange undersøkelser når jeg hadde mistet tre ganger. Jeg ble ikke noe klokere, for de fant ingenting, men jeg følte at de prøvde litt. Det er en liten trygghet bare det.
Jeg håper du får prøve noe nytt ved neste innsett. Samtidig kan man jo bare å håpe på at neste blastocyst er mer klar, og sitter som et skudd. Jeg har skjønt etter noen år i dette gamet at noen ganger er det bare sånn også
Skal be dem om vannscanning. Jeg føler også akkurat som deg, vil ikke livmora mi ha disse blastocystene? Er det så uhyggelig der inne at alt bare vil ut igjen
Håper de lar meg prøve noe nytt neste innsett, skal be de om det
Sniker. Har du lest om mensprøve til Aten her på forumet? Mange som har fått påvist bakterier, fått en heftig antibiotikakur og så blitt gravide. Mener også å ha lest at en av privatklinikkene her i landet skulle begynne med noe lignende. Håper det klaffer for dere snart!Så vondt å miste så mange ganger, sender deg en god klem
Skal be dem om vannscanning. Jeg føler også akkurat som deg, vil ikke livmora mi ha disse blastocystene? Er det så uhyggelig der inne at alt bare vil ut igjen
Håper de lar meg prøve noe nytt neste innsett, skal be de om det
https://forum.babyverden.no/threads/er-det-noen-som-har-sendt-prøve-til-aten.1839339/
Må være Porsgrunn som bare tar lett på det, for de sier at alt er fint med både egg og svømmere og at det er mange det haster mer for enn oss. Det kan godt være det, men blir skikkelig lei meg og føler de bagatellisere problemet vårt
De har aldri sagt det til oss, bare vært frustrerte over PCOS. De mente forøvrig vi kom til å bli gravide etter første uttak… Tok ytterligere 3 uttak og over 40 lusne egg til.
Det er sånn jeg tenker også. Utstøter jeg et eller annet forferdelig som gjør at blastocystene kommer inn, hakker seg plass og i det jeg tror på det, så sier de «Nei, fysj, her gidder jeg ikke være». Hvis jeg mister igjen nå (foreløpig ingen tegn til det, men i mitt tilfelle vet man jo aldri) så trenger jeg noe mer. Da må jeg ha en eller annen form for ekstra hjelp. Vet ikke hva, men noe!!Så vondt å miste så mange ganger, sender deg en god klem
Skal be dem om vannscanning. Jeg føler også akkurat som deg, vil ikke livmora mi ha disse blastocystene? Er det så uhyggelig der inne at alt bare vil ut igjen
Håper de lar meg prøve noe nytt neste innsett, skal be de om det
Har ikke noen gode råd å komme med. Men ville bare si at jeg forstår fortvilelsen din! Jeg kjente også veldig på at «alle» lykkes på de første tre innsettene… (vet at det ikke stemmer, men..)Vi er uforklarlig barnløse, og lyktes ikke før på vår 8. innsett (er nå 17+2 og begynner nå så smått og tro på at dette kan gå veien. Har aldri hatt positiv graviditetstest før). Tre av innsettene var med to embryoer, så 11 embryoer er blitt satt inn. Alle embryoene var godt rangerte blastoer. Jeg hadde helt mistet håpet, og de tre siste innsettene gikk helt på automatikk. Hadde nærmest lyst å spørre om å sette opp neste innsettime da jeg gikk ut av rommet etter innsett… Bare for å bruke opp embryoene liksom.
Hva som gjorde at vi lyktes til slutt vet jeg ikke. Det kan ha vært helt tilfeldig og at vi bare traff gullegget til slutt. Men 3 ting ble gjort annerledes den syklusen.
1: Jeg «kranglet» meg til å prøve innsett i naturlig syklus. Medisinene virker jo tydeligvis ikke, så hadde ingenting å tape på naturlig syklus. Om det forsøket ikke virket så var neste plan å gå over fra crinone til dobbel dose cyclogest.
2: Jeg begynte å ta akupunktur. Om det ikke hjalp mot fertiliteten, så hjalp det i allefall mot hodepinen jeg slet med.
3: Inspirert av en historie akupunktøren fortalte meg om en av hennes kunder som hadde innsett på OLGA klinikken i Russland, som holdt på å miste flyet og måtte virkelig løpe for å rekke det, og da endelig lyktes. Så tok jeg meg en joggetur samme ettermiddag som innsettet. Kanskje det smoshet egget fast i livmoren?
Så vil bare frem til: ikke gi opp ennå. Fortsett å kjempe for å prøve nye fremgangsmåter. Og vi er mange som dessverre trenger mange innsett. ikke den kuleste klubben å være medlem av
Tusen tusen takk for at du tok deg tid til å svare
Vi er uforklarlig barnløse, og lyktes ikke før på vår 8. innsett (er nå 17+2 og begynner nå så smått og tro på at dette kan gå veien. Har aldri hatt positiv graviditetstest før). Tre av innsettene var med to embryoer, så 11 embryoer er blitt satt inn. Alle embryoene var godt rangerte blastoer. Jeg hadde helt mistet håpet, og de tre siste innsettene gikk helt på automatikk. Hadde nærmest lyst å spørre om å sette opp neste innsettime da jeg gikk ut av rommet etter innsett… Bare for å bruke opp embryoene liksom.
Hva som gjorde at vi lyktes til slutt vet jeg ikke. Det kan ha vært helt tilfeldig og at vi bare traff gullegget til slutt. Men 3 ting ble gjort annerledes den syklusen.
1: Jeg «kranglet» meg til å prøve innsett i naturlig syklus. Medisinene virker jo tydeligvis ikke, så hadde ingenting å tape på naturlig syklus. Om det forsøket ikke virket så var neste plan å gå over fra crinone til dobbel dose cyclogest.
2: Jeg begynte å ta akupunktur. Om det ikke hjalp mot fertiliteten, så hjalp det i allefall mot hodepinen jeg slet med.
3: Inspirert av en historie akupunktøren fortalte meg om en av hennes kunder som hadde innsett på OLGA klinikken i Russland, som holdt på å miste flyet og måtte virkelig løpe for å rekke det, og da endelig lyktes. Så tok jeg meg en joggetur samme ettermiddag som innsettet. Kanskje det smoshet egget fast i livmoren?
Så vil bare frem til: ikke gi opp ennå. Fortsett å kjempe for å prøve nye fremgangsmåter. Og vi er mange som dessverre trenger mange innsett. ikke den kuleste klubben å være medlem av
og gratulerer så mye med spire i magen 
Selv om det er leit å høre om den lange veien deres så gir det litt nytt håp at ikke «alle» får klaff med en gangKjenner meg sååå igjen i følelsen av å ville ha tid for nytt innsett når man går ut døra fra forrige innsett. Har virkelig ikke troa på at noe skal feste seg i det hele tatt. Og så må vi alltid vente 2-3 mnd mellom hvert innsett. Nå har vi heller ikke muligheten til.å få baby i 2022, og jeg har snart min tredje bursdag hvor vi holder på med assistert befruktning. Skikkelig slag i trynet
Nå har vi bestemt oss for å gå for IUI privat i ventemnd, bare for å føle at vi gjør NOE. Alle disse mnd uten en sjans på å bli gravid tærer skillelig på kjenner jeg 
Tenkte det var viktig at noen med litt lengre vei svarte. Det var i allefall slike folk jeg lette veldig etter da jeg hadde mine mørkeste dager. Jeg lette også opp flere som deler sin ivf-reise på Instagram, og begynte å følge de som hadde hatt lengre vei enn meg. Bare for å kunne ha tanken «de har holdt på lengre enn oss, og har ikke gitt opp, da holder vi og ut litt til». Det hjalp litt på min motivasjon i alle fall.
Tusen tusen takk for at du tok deg tid til å svare
Kjenner meg sååå igjen i følelsen av å ville ha tid for nytt innsett når man går ut døra fra forrige innsett. Har virkelig ikke troa på at noe skal feste seg i det hele tatt. Og så må vi alltid vente 2-3 mnd mellom hvert innsett. Nå har vi heller ikke muligheten til.å få baby i 2022, og jeg har snart min tredje bursdag hvor vi holder på med assistert befruktning. Skikkelig slag i trynet
Uff ja, den ventetiden mellom hvert mislykkede innsett er den værste! Man føler at man kaster bort viktig tid! Sikkert lurt av dere å prøve noe privat mens dere likevel må vente! Ønsker dere veldig lykke til, og håper virkelig dere er på oppløpssiden nå!
Det gjorde jeg også, når alt var som mørkest. Fokuserte på noen som hadde det mørkere, og tenkte at hvis de skal klare det så skal jeg ogsåTenkte det var viktig at noen med litt lengre vei svarte. Det var i allefall slike folk jeg lette veldig etter da jeg hadde mine mørkeste dager. Jeg lette også opp flere som deler sin ivf-reise på Instagram, og begynte å følge de som hadde hatt lengre vei enn meg. Bare for å kunne ha tanken «de har holdt på lengre enn oss, og har ikke gitt opp, da holder vi og ut litt til». Det hjalp litt på min motivasjon i alle fall.
Uff ja, den ventetiden mellom hvert mislykkede innsett er den værste! Man føler at man kaster bort viktig tid! Sikkert lurt av dere å prøve noe privat mens dere likevel må vente! Ønsker dere veldig lykke til, og håper virkelig dere er på oppløpssiden nå!
Vi startet med ivf i 2019. Føler det er leeeenge siden