Veien til liv:)

VeJe

VeJe

Betatt av forumet
Da førstemann kom til verden, 6 uker før tiden, den 9. mai 2006, visste jeg at dette ikke var den siste! Etter å ha kavet meg ferdig på skolebenken, fått meg fast jobb og en trygg økonomi så følte vi oss endelig klare! Det var nøye planlagt. Jeg visste når jeg ville at den lille skulle se dagens lys. 1. oktober fjernet jeg kobberspiralen. Jeg forventet å bli gravid med en gang, men tenkte selfølgelig på at det kunne la vente på seg. Likevel, dagen før forventet mens testet jeg positivt! Termin: 4. juli 2009. Gleden var stor! Jeg elsket det barnet før det var blitt til noe som kunne ligne et menneske, før jeg visste hvem han/hun var! (Jeg tror det var en jente, det føltes sånn). Dagene sneglet seg avgårde...planla å ringe lege ved uke 8! Jeg kom aldri så langt...
 
Lørdag 8. november våknet jeg av at jeg ville så fryktelig på do. Kviet meg litt for å stå opp og kjenne kulden fra gulvet under føttene mine. Klokken var knapt 8.00, og ved å stå opp ville det si at lillemann også ville gjøre det! Men nøden var stor...Treringen på porselensskåla tok kjærkomment i mot meg da jeg slapp de edle dråper. Jeg ville veldig på do, men der var få dråper...varme strømte fra et mors hjerte som tenkte på barnet som lå der lent mot blæren:) Jeg tok dopapiret i hånden og tørket meg...Jeg følte med ett at ikke alt var som det skulle. Som når jeg tørket meg ved mens! Papiret, en gang hvitt, lyste en frisk rødfarge mot meg. Det jòg gjennom hjertet mitt, dette var da ikke riktig?! Jeg prøvde å trøste meg med at det var bare litt, det går sikkert fort over. Jeg ringte legevakta. Sykepleieren som svarte er gift med søskenbarnet mitt...huff! Vel det var ikke mye han kunne si eller gjøre. Vi måtte bare vente å se. Ring tilbake ved smerter eller/og feber! Tårene trillet...sorgen...håpet...fortvilelsen og usikkerheten! Jeg stoppet ikke å blø...tvert imot, det tiltok! Klumper med tykt levret blod sammen med friskt blod og slim...skrekk!
På kvelden da jeg la lillegutt ba jeg til en Gud jeg henvender meg til alt for skjelden. Jeg ba for barnet, uansett hvem han eller hun var! Tunge tårer falt til lakenet...dette skulle ikke være mulig! Gutten sovnet og jeg sto opp. Kjente etter om jeg ikke måtte på do, som for en unskyldning for å få sjekket tilstanden! Jeg gikk...jeg satte meg på doen...blikket fòr ned i bindet...Embryoet? Barnet? I et litt blodete bind lå en liten klump, nærmest en liten sekk! I fortvilelsen tok jeg litt dopapir, løftet klumpen opp for å ta den i nærmere øyesyn. Det kunne ikke være...Jeg dro i begge ender av klumpen, den delte seg...Det var ikke bare slim...en liten sekk med en liten makk i...barnet! Panikken steg i meg. Bildet av det jeg nettopp hadde sett, hva jeg nettopp hadde GJORT hadde brent seg inn på netthinnen min!!! Strømmer av saltvann og fortvilelse! Et barn som var tapt? ...eller en plan som gikk i vasken?! Spontan abort rammer ca. 50% av alle gravide når det regnes med dem som aldri visste de var gravid...
Jeg fortsatte å blø søndag, blør ennå i dag mandag og legen sier jeg kan blø opp til 14 dager...vel...tiden leger sier de?!
 
Jeg tror på en høyere makt! Jeg tror ikke noe kan planlegges! Jeg tror på mirakler! Jeg tror det er en mening med alt!
Jeg vet jeg planla dette barnet helt etter meg og mine egoistiske behov...min jobb...når ta permisjon mv. Jeg vet at vi en dag vil lykkes. Jeg vet nå hvor skjørt livet er og jeg vet at det barnet som blir til, kommer for en grunn!
 
Så håper jeg at det er i august 2009 det skal skje, selv om jeg vet at Hans veier er uransakelige!
 
Uff. Føler med deg.. [:(]
 
Du får tenke positivt og se framover på at det klaffer med august, så du blir med i "klubben" her! [;)]
 
Jeg hadde en sp 8. november som sagt. Etter at alt hadde roet seg bestemte jeg meg for at vi skulle forsøke umiddelbart etterpå. Litt vanskelig i og med at vi ble anbefalt av lege å vente til etter en mens...Uansett tror jeg at det er viktig å følge det som er rett for en selv. Det ente med at jeg fant frem til billigtester dott no ([:)]) hvor jeg bestilte meg en pakke med 21 el-tester og 5 graviditetstester. Jeg testet meg litt til å begynne med, men skjønte snart at jeg ikke fikk fortere el av den grunn...
Så, 26. november fikk jeg litt murringer i rygg og mave. Kunne dette være el? Jeg tok en test og det ble ett svakt utslag på den... Dagen etter var det sterkere! Nå var det bare å håpe at det slo til. Sex den 25. november, men ingen ting i tiden etterpå (var på besøk hos svigers...[:-]). Oddsen var dermed ikke den beste[8|]. Under denne 2. pp har jeg ikke rukket å tenke særlig eller håpe for mye, slik jeg gjorde sist. Men nå begynner det å tilta! Føler meg ikke særlig gravid denne gangen...sist hadde jeg hatt all verdens symptomer til nå... Tok en graviditetstest nå i dag (fra billigtester) 2 dager før testing. Viss jeg la godviljen til synes jeg at jeg så et lite skimt av en strek... Det er lov å håpe nå, er det ikke?!
 
Joda Veje det er det[:)][:)]
synes du fortjener det no.dei seie jo at ein strek er ein strek
ta ein ny ein i morgo tidlig med morgourinen:-)
venter spent[:)]
 
Joda, graviditeten er et faktum[:D] Jeg har følt stikninger i brystene, halsbrann, oppblåsthet og kvalme...føler det faktisk nå her jeg sitter 6+1[:D]
Litt synn dette med jula...at jeg er så kvalm altså. Føler sult, men ingenting frister særlig. Likevel kan jeg ikke skryte på meg at jeg blir underernært av den grunn[8|] 
Av yrke er jeg lærer, så juleferie er inkludert i arbeidsavtalen[;)] Likevel ble jeg , en og en halv uke før juleferien, sykemeldt...begrunnelse: bihulebetennelse! Vet ikke om det var det jeg hadde (ingen utslag på crp så...), men jeg gråt hos legen...var så sliten! Var trett av alt og ville bare sove. I tillegg hadde jeg nettopp gått igjennom en SA, tror legen slo sammen to og to. Ble sykemeldt ut året, trass i julferien som straks skulle komme[8D] Det var nødvendig...føler ennå jeg har mye jeg trenger å hente igjen...
Nå er jeg altså 6+1 på vei. Mamma og pappa fikk nyheten for et par dager siden... det ble over telefon, men siden mamma fikk vite at jeg hadde hatt en SA så føltes det veldig naturlig å bringe gladnyheten til henne nå så tidlig (også på julaften). Det var sambo som oppfordret meg til å si det! Men ingen andre vet...:) Mamma ble naturligvis glad og gleder seg til å bli bestemor igjen[:D] Når det gjelder å fortelle resten av verden tror jeg vi venter til vi i alle fall har vært hos legen... Gruer meg litt til å si det på jobb. Ingen ting å grue seg for, men likevel...
 
JIPPI, jeg skal bli mamma igjen og min deilige sønn skal bli storebror[:D][:D][:D]
 
Kvalmen har fulgt meg hele veien. Kvalm er jeg fortsatt 12 uker på vei. Ikke så ille at jeg ikke klarer hverdagen, men jeg er helt klart redusert. De siste ukene har det periodevis resultert i oppkast...[:'(] Er kvalm særlig om ettermiddagene og kveldene. Særlig etter jeg har spist eller viss det er lenge siden jeg har fått i meg no mat... Trettheten er og noe jeg merker. De to siste ukene har vært helt pyton. Jeg sovner tidlig og forsover meg om morgenen. Ikke så mye at jeg kommer for sent til jobb, men så mye at jeg får det veeeldig travelt[8|] Aller første periode av svangerskapet var jeg og mye plaget av halsbrann og treg mage... Dette har faktisk bedret seg og det kan gå flere dager mellom hver gang jeg må ta i bruk halsbrannpreparater[:)] Sjarm sier noen, jeg vet nå ikke...[8D]
 
Puppene mine er blitt større! De var ikke særlig mye å skryte av i utgangspunktet... en liten B... Etter forrige svangerskap ble i tillegg fasongen endret på. Litt mer slapt og flatt...[>:] Har mange ganger vært inne på tanken på silikonpupper... Har alltid slått det fra meg! Finner flere motargumenter for min del, enn argumenter for å gjøre det. Det hindrer meg likevel ikke å lengte etter pene, runde, faste bryster med en ok størrelse på i forhold til min kropp! På Cubus fant jeg svaret. Godt polstrete push-up bh`er med et godt innlegg. I den ble brystene (sett med klær på) tilnærmelsesvis slik jeg kunne tenke meg dem. Jeg kjøpte 3 stykk av denne typen og jeg har aldri vært bedre fornøyd med en bh noen gang. Nå har jeg fått problemer... Puppene mine har så langt i svangerskapet økt noe i størrelse. Det er flott å være naken og erkjenne at prystene ser godt ut... Men jeg har ikke klart å legge fra meg de bh`ene jeg kjøpte. Nå merker jeg, at særlig høyre pupp, vil ut![&:] Jeg innser at disse bh`ene ikke vil vare særlig mye lengre. Jeg tok derfor en av mine gamle bh`er, som jeg brukte (og trivdes i) i forrige svangerskap, og prøvde den. Puppenen mine ble ikke pene i den!!! Jeg vet jeg høres forferdelig puppefiksert ut, men for meg er de veldig viktige! Jeg er litt rund, særlig over magen (har lagt på meg 12 kg siste året[:@]). Har du større mage enn pupper så ser man ofte tjukkere ut enn man er. Større pupper enn mage ser bedre ut... Æsj hvor kroppsfiksert jeg er! Mener selsagt ikke gravidemagen, men den slappe som legger seg i belter...
 
Dette svangerskapet er litt surealistisk for meg. Jeg lengter etter å få høre hjertelyden, få se min kjære lille, få kjenne bevegelse og spark! Til nå har bare følelsene frustrert meg... alt fra "Er jeg gravid egentlig?" til "Jippi jeg skal bli mamma!". Søsknene mine fikk vite om min graviditet rundt uke 9, det samme svigers og nærmeste familie på den siden. Søsteren min og svigersøster (sambo til bror) uttrykte vel mest glede[:D] Lenge siden de har holdt en liten bebis...! Hadde kontroll i uke 10! Alt vel hos legen. Han fylte ut det han skulle, tok blodprøver og jeg fikk svangerskapsboken mv. Jeg hadde regnet meg til termin 22.08.09. Legen mente den skulle ligge rundt 24.08.09. så vi får se... Like etter fortalte jeg det til sjefen min på jobb og mine nærmeste kollegaer... Skummelt, men alt gikk strålende! Gleder meg bare til å få ta skikkelig fatt på 2. trimester og til ultralyden 31.03.09. Da skal jeg være 19+5 på vei. Før den tid håper jeg å få høre hjertelyden hos jordmor. Tenker å få meg time ca uke 16, om en måned altså[:)]
 
1/3 av løpet er gjort...Gleder meg til veien videre og til jeg kan begynne å shoppe litt utstyr[;)]
(Barnevogner er jaggu dyrt altså, over 8000,- for de jeg så i dag!)
 
[:D]17 uker på vei i dag!!! Det er nesten for godt til å være sant...graviditeten altså. Jeg undrer over det hver dag. Kjenner etter om tegnene er der. Nå greier jeg ikke sjule magen lengre, likevel kan folk fortsatt tro at jeg bare har lagt på meg[>:]. Vel, det bryr jeg meg ikke veldig mye om. Kvalmen har endelig sluppet taket. Er fortsatt veldig trett, men mest ut over ettermiddagene og kveldene. Kjenner at søvnbehovet har økt... Har i tillegg fått treg mage og sliter med dogåingen[&:]. Det verste er likevel sexlysten. Ikke det at jeg ikke liker det, sex altså, men jeg er bestandig så sliten at det ikke frister særlig. Samtidig, når vi har sex, er jeg overkåt[:D]. Bare synn det er så skjelden. Sambo må nesten overfalle meg for at det skal bli noe av...[8D]

Puppene mine er ømme! Snakket sist om innkjøp av ny bh, men sålangt har jeg ikke kommet meg. Trenger nok en bh som støtter mer enn den former[;)]. Har nå i tillegg måtte lagt bort mye av klærne mine. Går mest i tunikaer og strechbukser. Tenkte å gjøre innkjøp til meg selv, men jeg hater å handle. Finner aldri eller sjelden noe jeg liker. Har liksom ikke tid til å tråle i butikkene. Da er det fint at jeg har en mor som støtt og stadig tenker på meg ved innkjøp. Har fått en del tunikaer og overdeler av henne ja[:)]. Verdens snilleste. Også fikk jeg en bukse hos svigersøster + en hos en kollega. Greier meg ennå en stund da[;)]. Har i tillegg lett frem mammaklær fra forrige svangerskap. Fant noe brukbart der.

Var på mitt første jordmorbesøk på tirsdag den 10.03.09. Det var en fin opplevelse som jeg var så heldig å få dele med både sambo og sønnen min. Mikael (sønnen min på snart 3 år) trodde vi skulle å få babyen ut og ble nok litt skuffet stakkars[:D]. Men han fikk mange ting å tenke på da han så hva jordmor gjorde med magen til mamma og at han hørte en lyd, dunking, som de voksne forklarte med at var babyen. Alt så bra ut på kontrollen. Jeg ligger ca 3cm over normalen på symfysemålet og har lagt på meg ca. 3,5 kg siden legebesøket[&:]. Vel, vel sier jeg bare... Jeg hadde bra blodtrykk, men urinprøven tydet på en mulig urinveisinnfeksjon så jeg måtte levere ny prøve til legen min så snart som mulig. (Det gjorde jeg dagen etter men den prøven var helt fin). Så var det hjertelyden til den lille da... Helt fantastisk! 148 slag i minuttet! Det ble liksom litt mer virkelig og en forsikring om at barnet lever i aller høyeste grad[:D]. Men fortsatt er det nesten for gått til å være sant... Ultralyd neste så får vi se om jeg får bedre tro da. Har fortsatt en liten magefølelse på at det skal bli jente...
Jordmoren vi møtte var kjempegrei. Hun skal etter planen følge meg som min jordmor gjennom hele svangerskapet[:)]. Det var det jeg håpet på, for forrige svangerskap møtte jeg en ny jordmor for hver gang...det var ikke særlig gunstig.

Planlegger foreldremøte om 14 dager. Da skal jeg fortelle foreldrene til elevene jeg har at jeg kommer til å være ute i permisjon neste skoleår. Gruer meg litt, men det skal bli godt å få ha det gjort. Har noen vanskelig foreldre som jeg regner med kommer til å henvende seg til rektor for å få høre hvilken løsning hun har på problemet. Foreldrene vil jo ha noen som kan, de vil at barna deres skal ha det stabilt og de vil vite at barna deres blir sørget for. Forstår dem jo, men de kan virke ganske krasse i sine uttalelser. Elevene vet det heller ikke ennå. Ingen av dem har spurt eller virket mistenksomme...de er jo 5. klassinger så jeg hadde vel forventet at de skulle ha skjønt noe til nå. Tebker å si det samme dagen eller samme uka som foreldremøtet...

Har forresten funnet meg barnevogn. Eller det er en pakke med duovogn (bagdel og sportsvogndel), stelleveske, vinterpose, regntrekk og myggnett, adapter til bilstol og bilstol til 4295,- svenske kroner. Den må bestilles fra Svergie så tenker å gjøre det snart. Skal bare vente til ultralyden har vært så vi er sikre på at det ikke er tvillingvogn vi trenger.
 
PS: kjenner forresten mye bevegelse der inne nå[:D] Er bare spent på når det kan kjennes utenpå!
 
Sambo har hatt et lite snev av angst for at jeg skulle bære på tvillinger... Mamma er tvilling og boren min fikk tvillinger høsten 2005, det ligger litt til familien[;)]. Sambo var med til jordmor første gang. Hun fant ut at SF-målet var godt over normalen, dessuten hørte hun hjertelyd klart på begge sider, men vanskelig å si om det kom fra samme foster. Hun trodde det var bare en i alle fall. Den følelsen har jeg også godt med: ett barn, en jente. Da sparkene begynte å kjennes var de på et og samme sted... Sambo klarte likevel ikke å fri seg fra tanken på tvillinger. Verken jeg eller jordmor kunne jo gi noen granti på 110%[:D]. Vi fikk vente til UL. I tiden frem mot dagen for UL-undersøkelsen har sambo sett tvillinger og tvillingvogner over alt. Han har sett store biler og lest overskrifter i blader som "Tvillinglykke" og "Vi venter to". Kvelden før dagen skulle han ikke få sove. Vi visste jo begge at om det var to så var det to, og vi ville elske dem begge som vi gjør med sønnen vår. Men plassmangel og tanken på hvilket arbeid det å ha tvillinger innebærer har gjort at vi i første omgang tenker en om gangen.

Tirsdag 31.03.09 kom og vi måtte ta turen til Tromsø. Sambo var merkbart nervøs da vi satt på venterommet... Vi ble møtt av en fantastisk jordmor. En av vårt kaliber med humoren liggende latent i alt hun foretok seg. Hun var en godt voksen dame, men med tydelige kunnskaper, noe hun delte med oss uten at vi trengte spørre. Hun kontrollerte og forklarte, hode, mage, lårbein, hjerte osv. Vi fikk se et lite barn som var meget aktivt og målingene tok derfor litt tid. Mens jeg lå og sambo satt studerte vi det lille vidunderet. Jeg syntes at jeg kunne ane en liten tissefant mellom lårene... Jeg tok meg i å føle meg skuffet, deretter sinna på meg selv for det jeg hadde følt. Ikke uten nervøsitet spurte jeg om jordmor kunne se kjønnet på barnet. Hun sukket litt [:D] tok så fatt på oppgaven og prøvde å se barnet mellom bena fra flere vinkler. Uansett hvor mye hun studerte klarte hun likevel ikke å finne noen tissefant der, og konkluderte med følgende; "Om jeg skulle opp i eksamen i kjønn på UL tror jeg ikke jeg hadde strøket om jeg hadde svart at dette ble en jente!". Jeg kjente jeg ble gla, for det bekreftet min intuisjon. Så får vi se da, når barnet skal se dagens lys om det er ei jente vi får[;)] Sambo er i alle fall lykkelig over at det bare er en der inne[:D]

 
Denne blir litt lang...Er ofte inne på forumet,men det er ikke alltid jeg bidrar med innlegg eller svar. Er ikke den som gratulerer, kommer med lykkeønskninger, quoter eller svarer på ting som andre har svart på før meg (om jeg hadde tenkt å si det samme)...Jeg må liksom ha noe nytt å komme med av spm eller andre ting...Er jeg sær eller?

Det første jeg vil nevne er de siste fysiske forandringene jeg har merket. Større har jeg selvsagt blitt, men vet ikke hvor stor...Skal til jordmor 4. mai førsta. Da blir det spennende å se på SF-målene. Vekta er det verre med...skjønner at man naturlig nok går opp i vekt, men liker det ikke[8|]. Brystene mine er ikke så ømme som de var en periode. De har fått en bra størrelse, men de ser annerledes ut enn ved forrige svangerskap...Ikke så struttende liksom[8D]. Når det gjelder halsbrann er det bare å ringe 110 med en gang! I perioder av dagen kjennes det ut som at hele magesekken skal komme opp. Det presser i mellomgulvet og svir i halsen! Kjennes ut som jeg skal spy til tider[:'(]. Jeg merker selvsagt at det er enkelte matvarer jeg reagerer på, som sjokolade og cola...Men klarer jeg å holde meg unna det når det tilbys? Nå nei du, her går alt ned på høykant! Sugen som jeg er på noe å putte i munnen[&:]. Link hjelper, men liker det ikke! Ellers tror jeg at navvelen min holder på å flate ut i nerkant. Har en dyp, rund og skålformet navvel med tydelige "kanter"...Nerkanten er nå borte, men navvelen er fortsatt dyp. Det er bare det at navvelen min ikke ville ha holdt på et flytende innhold liksom[;)]. Bekkenet mitt har begynt å gjøre vondt. Merker det i perioder og blir fort sliten ved mye ståing og gåing. Er nå 50% sykemeldt...Hadde kanskje klart å gå på jobb, men jeg tror vi snakker litt om motivasjonen min også. Tankene mine er et helt annet sted[:D]. Siden var det utflod da. Har endelig innsett at i steden for skittene truser og hyppige skift, lønner det seg med truseinnlegg. Jeg kan (etter bare en dags bruk) anbefale libresse sine lightly scented truseinnlegg. De har en mild duft som også fjerner eventuelle ubehagelige lukter!

Så var det hormonene mine da. Vet ikke helt hva de gjør med en... Enten ser man alt klarere eller så får fantasien løpe løpsk på godt og vondt. I går hadde jeg meg et sammenbrudd til sambo. Han skjønte stakkars ingen ting. Jeg satt å strigråt i stua og fikk han til å føle seg skyld i det. Etterpå følte jeg meg mye lettere, men han hadde plutselig fått noe å tenke på. Jeg angret meg, men syntes likevel jeg hadde gjort rett...for min egen del. I dag er alt heldigvis mye bedre! Mye godt fordi jeg fikk lettet på trykket... Ser at homonene kan lage krøll[>:].

Sexlivet...Ja det lille som eksisterer er...ja hva skal jeg si, gått men anstrengt? Det blir ikke så mye av det. Midt i jobb, en sønn på snart 3, oppussing og hunder blir soving prioritert. Det står mye på meg, det forstår jeg. Det er jeg som sovner først. I tillegg synes jeg ikke noe om kroppen min...det gjorde jeg ikke før jeg ble gravid heller. Burde kanskje bare ha gjort noe med det, men det er ikke enkelt. Nå som magen min også har vokst (og er øm), har den blitt et lite hinder...Jeg får ikke tankene mine bort fra den, og det merker sambo... Samtidig kan vi ha god sex! Ikke ofte, men når jeg klare å slappe helt av og gi meg hen... Misunner de som faktisk klarer å beholde sexlivet under svangerskapet og atpåtil klarer å bli mer intime (kommer nærmere hverandre).
 
Som det sparker! Klarer ikke fri meg fra følelsen av at det sparker mer nå enn ved forrige svangerskap. Det er deilig[:D]. Samtidig er det rart å tenke på at det bor en liten kropp inni meg og som beveger seg helt av seg selv! Sambo har ennå ikke kjent sparkene, til tross for stadige forsøk. Det er liksom når han legger hånden på magen så legger barnet seg til ro... Nesten synn for jeg ønsker så gjerne at han skal få ta del i det jeg føler! Kanskje han burde legge hånden sin på magen min oftere så barnet blir vant? Det blir liksom ikke naturlig for oss... Vel, vel...pappas tid kommer nok den også![:)]
 
Har fått meg bolasmykke. Det er ikke så mye for effekten, men for utseende, det at jeg synes det er pent og at det markerer graviditeten bedre... Liksom babyens første smykke! Ellers har jeg ikke gått til anskaffelse av noe som helst. Ikke for at jeg ikke vil, men penger behøvs...[>:]. Har funnet vogn og bilstol, men venter til vi har råd før jeg bestiller...
 
Sønnen vår blir 3 år 9.mai[:D]. Da blir det fest! Tenkte å feire barneselskapet i familieparken til tanta mi...så slår jeg sammen sambo (23.mai) og sønnen vår sin bursdag og har familieselskap hjemme for de eldre og voksne. Holder akkurat på å pusse opp soverommet til sønne vår som han skal få til da. Huff...det er nesten flaut å si det, men han har "bodd" på vårt soverom siden han var født. Tidvis har han delt seng med oss også... Har ingen unskyldning. Gutten er bortskjemt og det får vi svi for nå! Men det er bare å bite i det sure eplet og prøve å rette opp dette innen den nye babyen kommer!
 
Venninnen min (og naboen) fikk en nydelig gutt nå 16.april. Skal på besøk i dag og gleder meg enormt. Synes det er så gledelig å se hvordan min sønn oppfører seg rundt babyer. Nesten andektig og klar over at vi også skal få en slik...til sommeren som han sier[:D]. Vel jeg må bare gratulere venninnen min og mannen. De har en datter fra før på 1 år (5. feb.) så de har nok å henge fingrene i[;)].
 
Det var mitt for denne gang! Regner med jeg kommer med oppdateringer etter besøket hos jordmor. Har forresten legetime neste uke (som jeg må flytte p.g.a. kurs) vedrørende sykemelding. Tenker det blir 50% frem til ferien. 9 uker til bare! Er jo lærer så det blir gått med lang ferie[;)]. Går rett fra ferie og ut i permisjon og rett fra permisjon å ut i ferie...hehe...jeg er heldig[:D].
 
Klem til dere alle!!
 
Året 2006:
Vi hadde akkurat flyttet inn i huset vi kjøpte...Det var vårt eneste alternativ bortsett fra å leie. Billig med andre ord[8|]. Det var MYE som måtte gjøres og som vi følte burde være gjort innen den lille skulle komme... Jeg skal ikke utdype hvordan det så ut, men se for deg et lite hus hvor det har vært en vanvittig fest med alt det det måtte innebære... Så har noen "prøvd" å rydde opp og pusse opp. Begynt på alle mulige steder, hvor en atpåtil har hatt null peiling på hvordan det skulle gjøres. Huff...er glad vi er kommet til 2009 nå. Mye er forandret siden vi flyttet inn for å si det sånn[8D].

Mandag 8. mai var jeg på kontroll, 34 uker på vei. Alt var helt fint, gutten lå med hode ned men det hadde ikke festet seg. Da jeg kom hjem slo det meg at det bare var 6 uker igjen til termin, 6 UKER!!!!! I tillegg kunne det hende han bestemte seg for å dukke opp før. Hjelp og trøste! Vi som hadde en million ting som skulle gjøres først. Masse babyting og utsyr som vi ikke hadde hatt råd til å kjøpe enda...[:o] Panikken skred innover meg. Her var det bare å sette igang å arbeide.

Tirsdag 9. mai hadde bestefar bursdag. Det var planlagt et lite kaffeselskap med barn, barnebarn og oldebarn den ettermiddagen i 5-tiden. Jeg følte jeg hadde god tid, og siden lønna var dukket opp på kontoen dro jeg på en større matvarehandel. Da jeg kom hjem og endelig hadde fått bært varene opp inn på kjøkkenet kjente jeg det var noe veldig klissent i trusa... Jeg tenkte med en gang utflod, men det fikk da være måte på...[:'(]. Jeg formelig sprang opp på badet og satte meg på do. Det var ikke så mye i trusa, men da jeg tørket meg var det en enorm slim/geleklump som dukket opp på papiret. Noen små blodspor var det også på den...[&:]. Jeg skjønte med en gang at dette måtte være slimproppen. Visste at den kunne komme god tid i forveien før fødtselen...men jeg hadde en litt uggen følelse. Da jeg kom ned i stua ringte jeg jordmor...Hun sa bare at jeg måtte ta kontakt om jeg fikk rier eller vannet gikk, men slimproppen kunne gå lenge før så hun mente jeg ikke skulle bekymre meg. Jeg orienterte sambo.

Kl: 15.15
Varene var stablet på plass i skapet og jeg begynte å ta fatt på den nyinnsatte peisen. Den skulle males...[X(]. Jeg hadde kommet ca. halveis i maskeringen rundt det område hvor det ikke skulle komme noe maling, da jeg kjente at jeg "tisset" en skvett på meg. Jeg hadde "lekt" litt tidligere så jeg stoppet opp for å kjenne etter om jeg ville på do... Da kom det mer. Som en kraftig men kort vannsprut...Jeg prøvde å knipe igjen, ville jo liksom ikke tisse, mens jeg sprang opp på do igjen. Alt jeg tenkte var: "NEI, ikke nå...du må vente! Det er ikke klart!" Jeg satte meg ned på doen...kjente vannet kommet ukontrollert i små "støt" samtidig som det rant litt innimellom. Kledde av meg den våte trusa og satt skjelvende tilbake og lot erkjennelsen synke inn over meg...FØDTSEL! Jeg ropte etter sambo som var ute og holdt på å bygge oss ny trapp sammen med faren sin. Han kom inn i gangen og lurte på hva det var. Jeg ba han komme opp, men han spurte bare på ny (litt irritert siden han var blitt forstyrret i arbeidet) hva det gjaldt. Jeg ropte bare at jeg trodde vannet var gått! Det ble stille... Sambo gikk ut, forsto ikke helt... Så kom han styrtende opp trappen og så meg sitte på do med et litt sjokkert uttrykk! Om vannet var gått??!! Jeg ba sambo gå ned på soverommet å hente meg en STOR truse. Han fikk det travelt...skjønte det var alvor og sprang ned. Han kom opp og lempet en hell haug fremfor meg...10-12 stringtruser [:D] + en hipsterstruse i gjennomsiktig blonder (over det hele). Jeg nøyde meg med hipsterstrusa...Var opptimistisk og kledde på meg et bind og tullet litt lambi toalettpapir oppå det igjen[8|]. Gikk ned i stua og fant telefonen. Ringte jordmor og fortalte hva som var skjedd nå. Hun konfererte litt med de andre og ba meg så om å legge meg på rygg (siden de ikke visste om hodet hadde festet seg). Siden skulle det komme en ambulanse å hente meg.

Kl: 15.30
Sambo avsluttet jobbingen ute og faren hans dro hjem. Han stresset noe voldsomt for dette var jo som sagt ikke planen. Han lurte veldig på om det kom til å gå bra med barnet, men jeg klarte ikke å forsikre han om det så jeg sa bare at jeg ikke visste. Egentlig hadde jeg en god følelse på at det kom til å gå bra, men hadde ingen forsikring... Gått å se sambo engste seg litt også nå, han hadde ikke virket for intressert tidligere under svangerskapet. Ekkel var jeg vel kanskje...[>:].
Mens jeg lå på sofaen tenkte jeg igjennom mange ting. Alle damene på min side av slekten har hatt lange og tunge fødtsler så jeg regnet med at jeg ble nok ikke noe unntak. Snakket med den lille og sa til han at "dette kommer nok til å bli en lang natt". Jeg følte meg skitten. Skulle jo dusje før dro til bestefar i bursdag... Nå måtte jeg bare ligge så det kunne jeg jo ikke. Jeg fikk sambo til å hente meg en genser. Jeg skulle ha en bomullsgenser med V-hals, men sambo kom ut med en tykk, lodden genser med høy hals... Merkelig nok protesterte jeg ikke. Var liksom ikke tid... Jeg kjente at bindet og papiret ikke holdt mål så jeg ba om en handuk. Stappet handuken innenfor buksa og lot vannet renne på den.
Riene begynte å komme. Først som små sammentrekninger nederst i magen. Siden kraftigere, også nede i ryggen. Som et crecendo... Ca 7 minutter mellom hver...[&:].

16.10
Sambo hadde gått å jaget etter ambulansen en stund. Til slutt kom den. Jeg skulle vel egentlig ha ligget flatt, men siden man måtte gå i stige ned fra den uferdige trappa var det best å bevege seg ut i ambulansen selv. Jeg følte meg elendig. Ikke så mye p.g.a. selve fødtselen, men jeg følte meg skitten...Blondetruse med søkkvått bind og lambi toalettpapir i oppløsning. Skitten i håret, ubarbert under armer og på legger, svett og den lukten det må medføre...[&o]. Skitten, alt for stor joggebukse og en genser som kunne tilhørt en gammel tante... Så var det handuken da som fikk hele figuren til å se ganske bisarr ut! Utrolig hvor forfengelig man kan bli i en sådan stund[8D]. Vel,vel...ambulansen kjørte og sambo kom etter i bil.

16.30
Nede på fødestuen ble jeg trillet inn på et eget rom...Der måtte jeg vrange av meg over rumpa og jordmors første kommentar var "ser du har tatt finstasen på deg", da med sikte på blondetrusa selfølgelig. Ble forlegen...eller rett og slett flau for nå fisket hun frem lambipapiret...o gremmelse[:@]. Deretter tok hun bindet...det hadde gjort liten nytte. Handuken lot hun være. Så tok hun en prøve av væsken som så fritt sivet ut...Hun konstaterte snart at det var fostervann! Deretter ble de to beltene festet over magen min som måler riene og barnets hjertelyd. Det var ca. 5 minutter mellom hver ri nå og hjertelyden hørtes fin ut. Fødtselen var definitivt igang! Ambulanse til sykehuset måtte til da jeg var så pass fortidlig. Men de skulle selvfølgelig bytte mannskap og jeg måtte vente på jordmoren som skulle følge meg...
Så fikk sambo komme inn[:)]. Han var bekymret. Han spurte om det kom til å gå bra og jordmor beroliget oss at dette kom til å gå helt fint både med barnet og meg! Sambo felte noen tårer og da innså jeg hvor vanskelig dette hadde vært for han. Samtidig var det gått å se...[:)]. Jeg fikk i meg et glass juice og en liten skive mens vi ventet på ambulansen...Det var gått, men det var vanskelig å konsentrere seg om noe annet enn det å ligge å kjenne etter hvordan riene tok tak i en...

17.05
Ambulansen med nytt mannskap kom og ferden videre kunne begynne. Sambo skulle hjem først. Pakke tingene jeg trengte på sykehuset, samt få hunden vår plassert hos moren sin. Jeg sa han ikke behøvde å stresse for jeg regnet med at dette ville ta sin tid. Sambo ringte hjem til mamma og moren sin. Ingen ville først tro at fødtselen var igang, men de ga seg til slutt[;)].
I ambulansen begynte riene og merkes gått. Smertene gjorde at jeg vridde på meg i urolige bevegelser og klep hardt rundt metallet på sengen. Etter en halv time talte jordmor 3 min. mellom riene og hun ba sjåførene om å kjøre det de var god for. Selv da skjønte ikke jeg at dette kom til å gå fort...[:D].

18.20
Var vi på plass ved UNN i Tromsø. Jeg ble kjørt inn på en fødestue hvor en jordmor og en jordmorstudent skulle følge meg gjennom fødtselen. Jeg fikk beltene over magen igjen, så var det bare å vente. Smertene begynte å bli vanskelige nå, men tenkte stadig at "det blir verre, det blir verre" og jeg ville ikke virke sytete allerede nå...Det var jo leeenge til dette var over!

19.20
Jordmor hadde gått inn og ut av rommet mitt flere ganger, som jeg så vidt hadde registrert. Jeg ventet på sambo, regnet med han var her snart. Jordmor skulle da lese av CTG-en, men da viste det seg at de var fri for papir i skriveren så jeg måtte ligge til registrering en halvtime til[:@]. Jordmoren så at jeg hadde smerter og foreslo en varmepute på ryggen som jeg takket ja til. Den gjorde gått. Lindret smertene i ryggen helt. Smertene i magen ble derimot tydeligere.

20.00
Jeg hadde siden jeg kom klart å få av meg trusen og buksen på badet (samt handuken)...Genseren hadde jeg fått byttet ut med en sykehusskjorte for jeg var så utrolig varm! Ønsket meg likevel en dusj, men kjente at det ville jeg ikke klare. Å ligge var det eneste alternativet. Lå og så på CTG-en hvordan riene bygde seg opp og avtok noe før de spratt i været igjen. Følte ikke det var pauser mellom riene[:'(]. Så sjekket jordmor åpningen...3-4cm. Jeg syntes det var en utrolig fremgang med tanke på den laaange fødtselen jeg var forestående...men,men. Jordmor spurte så om jeg hadde vært skikkelig på do i dag. Det hadde jeg ikke...ble litt brydd[8|]. Jeg skulle få klyx så jeg fikk bæsje. Sambo var da kommet men ble bedt om å vente i gangen. De satt klysteret og ba meg knipe igjen i ca 10 min. Det var forferdelig! Jeg ville jo skikkelig på do med en gang!!! Da jeg til slutt ikke klarte mer sa jeg ifra. Jordmorstudenten lurte da på om jeg klarte å gå på do, men riene kom så tett så jeg klarte ikke konsentrere meg om noe annet. Dermed ble jeg liggende på sengen å bæsje! O gremmelse[:'(]. Vel jeg fikk gjort det jeg skulle og rommet ble luftet[8D].

20.20
Jeg hadde spurt etter noe smertestillende, langt om lenge...Jeg følte meg engentlig litt flau over å ha gjort det, arme meg. Jeg fikk lystgass da... Samtidig fikk sambo komme inn! Jeg registrerte at han var der, men smertene mine hadde ført meg hinsides meg selv. Hyperventilerte i lystgassmasken før jeg klarte å beherske meg såpass at jeg klarte å gjøre det ordenlig! Jordmoren stilte meg alle mulige spørsmål til et skjema som skulle fylles ut, men for det meste svarte samboeren min[:)]. Følte ikke at lystgassen fungerte særlig, men nåde den som hadde prøvd å ta den i fra meg!

20.35
Gud som jeg ville bæsje igjen! Jeg kjente jeg ble rent flau...kunne jo ikke gjøre det på sengen igjen når sambo var der!! Jeg sa forsiktig at jeg ville presse igjen. Til min store forbauselse satte jordmor seg på ene siden av sengen og sudenten på den andre og begge holdt de hver sin fot og sa at jeg bare skulle presse... WHAT?? Skjønte jo da hva som var på ferde... Men fra 3-4 cm åpning til full på en halv time? Jeg misbrukte første pressri! Gjorde som man ser på TV; brølte! Brølte alt det jeg var god for[&:]. Da neste ri kom instruerte de meg og jeg fikk til tre kjempegode trykk!!

20.51
Den følelsen som fulgte var enorm! Den var forløsende i ordets rette forstand! Gutten var ute! Han veide 2392gr og var 46cm lang og 33cm rundt hode. Jeg fikk han på magen en kort stund før barnepleieren tok han ut for å stelle han litt! Men så kom et nytt sjokk...Jeg måtte presse mer, morkaken skulle ut! Vel det ble ikke så ille som jeg først trodde. Jordmoren kunne jo nå hjelpe til ved å dra i navvelstrengen... Rett etterpå kom barnepleieren med lille Mikael Johann ut og la han til brystet mitt! Kan livet bli mer herlig?!!
[:D][:D][:D][:D][:D][:D][:D][:D][:D][:D][:D][:D][:D][:D][:D][:D][:D][:D][:D][:D][:D][:D][:D][:D][:D][:D][:D][:D][:D][:D][:D][:D][:D][:D][:D][:D][:D][:D][:D][:D][:D][:D][:D][:D][:D][:D][:D][:D][:D][:D][:D][:D][:D][:D][:D][:D][:D][:D][:D][:D][:D][:D][:D][:D][:D][:D][:D][:D][:D][:D][:D][:D][:D][:D][:D][:D][:D][:D][:D][:D][:D][:D][:D][:D][:D][:D][:D][:D][:D][:D][:D]

Det rare nå er at den lille gutten snart er 3 år og skal snart bli storebror! Samme forløsende følelse skal jeg få oppleve igjen. Forskjellen er bare at nå vet jeg hva jeg går til. Jeg vet hva jeg har krav på. Det er nemlig min kropp det dreier seg om! Jeg er trygg!
 
Kjempeflott historie [:D] Du er flink å skrive og [;)][:D]
 
Så nydelig historie du har skrevet, blei jo rørt til tårer gler meg til lille nurket mitt skal komme til verda, aner ikkje kva eg går til, men veit berre eg gler meg til å få møta ho
 
I dag er jeg nøyaktig 23 uker på vei[:D]. For hver uke som går føler jeg at jeg har nått en ny milepæl! Det er deilig[:D].
 
Ble som sagt sykemeldt 50% fra onsdag i forrige uke over tlf. Skulle til lege nå på torsdag, men da er jeg på kurs i Harstad... Ringte legen i går, men da var det ingenting ledig...ringte i dag igjen og fikk time 09.30. Det var gått å ha det unnagjort for da slipper jeg å bekymre meg for at sykemeldingen jeg hadde går ut på fredag. Ble nå sykemeldt 50% ut mai måned. Føltes gått, men er litt i tankene på å sykemelde meg 100%. Føler meg svært lite motiver for jobb akkurat nå!
 
1. mai:
 
Mannen min har kjent liv!!! Ikke at vi har anstrengt oss så veldig for at han skulle få kjenne, men det er fint når han endelig kan få ta litt del i hva det er som rører seg der inne! Jeg har vel en drøm om en mann som er superoppmerksom under svangerskapet, som spør,leser og graver. En som passer på deg og letter livet for deg under denne peioden...som kjærtegner magen og som stadig er på utkikk etter nye spark og bevegelser og som lytter etter hjertelyden som den største selfølge. Vel min mann er ingen av delene...Holdt nesten på å dø i depresjoner forrige svangerskap[:(]. Det jeg kan se nå er at han har blitt verdens beste pappa! Han er helt utrolig[:)]. Det er ikke fordi han ikke er gla i meg eller gleder seg han ikke viser meg den oppmerksomheten jeg skulle ønske han gav...det faller bare ikke naturlig for han! Han har aldri vært vant med så mye fysisk oppmerksomhet da han var liten...[8|]. Så siden jeg først oppdaget liv utenpå har jeg prøvd å hente hånden hans til magen min flere ganger. Da har selfølgelig sparkene stoppet, og sambo er ikke av de mest tålmodige. Men så, 1. mai fikk han endelig kjenne[:D]. Det var fint! Han har ikke kjent (eller kjent etter) siden, men jeg vet han gleder seg[:)].
 
2. mai:
 
Et vennepar av oss fikk en liten gutt!!! GRATULERER[:D] 4125g og 52cm. Tenk at noe så lite kan veie så mye??! Sønnen min var 2kg lettere og 6cm kortere da han ble født! Kan ikke med min villeste fantasi klare å se det for meg...husker det rett og slett ikke! Vel det er morro at to av venninnene mine har fått til nå...og to til skal ha før det blir min tur[:D].
 
4. mai:
 
Var på kontroll hos jordmor. Alt så fint ut. Urinprøven var ren, blodtrykket normalt, hjertelyden til babyen super (sukk[:)]) og symfysemålet hadde hatt en perfekt økning (26cm-føler meg som 100cm). Ellers fikk jeg snakket ut om forrige fødsel...[:(][:(][:(]...Tårene sprutet. Jeg ante ikke at jeg ville reagere slik! Jeg fortalte om omstendighetene rundt, før fødselen startet, selve fødselen, syingen etterpå (av jordmorstudent) og barseltiden med en for tidligfødt som endte i lungebetennelse for barnet[:(][:(][:(]. Det var gått å få det ut. Et tydelig traume kalte jordmor det... Det er viktig at vi nå gjør alt vi kan for at denne fødselen og tiden etterpå skal bli så positiv som mulig! Det jeg har bestemt meg for er at, så lenge jeg ikke får for tidlig, skal jeg føde på fødestuen på Finnsnes. Noen ny sykehusopplevelse med stress og jordmødre med dårlig tid vil jeg ikke ha noe av! Siden ba jordmor meg om å skrive en ønskeliste for hvordan jeg ønsker at det skal være under fødselen. Den skal jeg ta med meg neste gang, så legger de den inn i journalen min slik at alle jordmødrene der kan se den. Jeg har begynt å kladde...har skrevet opp ting der som kanskje er den største selfølge, men det er godt å bare ha det sagt! På den måten blir de jo litt kjent med meg også! Er litt beskjeden av natur så det er ikke sikkert jeg vil spørre om eller kreve disse tingene når det virkelig gjeller... Videre sa jordmor at det var greit for meg allerede nå å tenke igjennom hva jeg skulle ha med meg til føden...innholdet i baggen! Så kunne jeg så smått begynne å gjøre den klar med de tingene jeg ikke kom til å bruke før tiden var inne! Har laget meg en liste nå, så får vi se når jeg begynner å fylle baggen[;)]. En flott time hos en jordmor som hadde tid til meg[:)].
 
5. mai:
 
25 UKER PÅ VEI!!!! Nå er enda en milepæl nått! Fødes barnet nå kan det overleve og sykehusene skal gjøre alt som står i deres makt for å få det til å skje! Men for Guds skyld...hold deg inne i alle fall til du har passert 36 uker lille venn! Du har det best i magen til mamma inntil videre[:D].
 
Ellers plages jeg av kronisk halsbrann!! Den er så intens til tider at jeg bare går å gulper magesyre...[:'(]. Har heller ikke vett til å holde meg unna de matvarene jeg vet gir meg ekstra plager... Har nå i tillegg funnet ut at softis hjelper, og det er UTROLIG godt!!![&:]. Bekkenet mitt har ikke blitt verre, men fortsatt vondt, særlig enkelte bevegelser... Har nå også fått hemoroider (tror jeg)...[:@]. Det er ubehagelig, litt vondt å gå på do, det klør og det blør! Fikk litt panikk her om dagen da jeg var på do...så mye blod!! Trodde først noe holdt på å gå galt... Heldivis var det bare de forbaskede hemoroidene (sjarmerende). Jeg legger også på meg som en gal...8kg siden start[:@][:@][:@]. Fy og fy! Dette skal bort også en dag! I går følte jeg i tillegg det som om navvelen min ble strekt, fryktelig ubehagelig! Og i natt hadde jeg mine første leggkramper[&:]. Nå er det bare 15 uker igjen til termin, men jeg teller 9 uker frem til uke 34 da jeg fødte sist. Begynner å få det litt travelt nå...
 
Da var det bare 13+2 igjen...bare 7+3 viss jeg tar høyde for å føde like tidlig som sist[8D]. Men jeg tenker vi skal knipe igjen frem til termin[:D]. Så rart og skremmende å se alle på forumet som både opplever å føde nå og de som opplever fødselstegn...Vi nærmer oss med stormskritt damer og jeg håper at alle de små her inne får vokse seg store og sterke ute i den vide verden!
 
Ellers har jo storebror rukket å bli 3 år. 9. mai[:D]. Pappaen har den 23. mai så vi hadde ett lite kaffeslaberas for familie og noen venner forrige uke...Siden skal vi ha et venneselskap for småen i en familiepark i nærheten (som tante og onkel eier[;)]) siste helga i mai.
 
Videre har vi kjøpt oss campingvogn. Den er fin men ikke så stor...Sambo jobbet i helga så jeg og småen skulle prøveligge i den hos mamma og pappa i helga. Da jeg henta Mikael i barnehagen fredag hadde han fått spysjuke...[:'(]. Han hadde spydd i barnehagen og så spydde han i bilen på vei hjem[&:]. Vi måtte derfor utsette den store overnattingen... Da lørdagen kom og jeg følte meg frisk dro vi over i vogna. Der koste vi oss skikkelig med god mat og godteri. Da Mikael var sovnet ble det jordbær, godter og brus sammen med Melodi Grand Prix[:)] Utover kvelden kjente jeg meg øm i magen...følte det presset på i mellomgulvet og alle bevegelser ble ubehagelige. Så gikk jeg og la meg...
Ca 01.30 voknet jeg med en helt forferdelig halsbrann[:@]. Det er det verste jeg har kjent. Føltes som om hele magesekken lå i halsgropen på meg... Magen var skikkelig øm over alt og det var en drepen å snu på seg! På siden kunne jeg IKKE ligge. Det kjentes i tillegg ut som jeg ville fryktelig på do (skrekk: doen i vogna var ikke klar til bruk...). Jeg reiste meg opp og dermed løsnet det noe luft fra begge ender[&:]... Syntes jeg ble litt bedre og gikk å la meg igjen, denne gangen i sittende stilling med et tykt teppe opptullet bak ryggen min. Hele tiden tenkte jeg på hvordan jeg skulle gripe ting ann om jeg til syvende og sist bare MÅTTE på do.
Kl. 03.00 voknet Mikael og jeg med...Nå var det ingen bønn! Mikael ble simpelten røsket ut av sengen og tredd på en fleezegenser og et par støvler, jeg med crocs og et sengteppe hyllet rundt meg, og så løp vi opp til mamma (stakkars gutt, men han var eksemplarisk)...Heldivis hadde mamma gitt meg en nøkkel til kjellerdøra så her var det bare å bane seg vei! Rakk ikke å se om Mikael klarte å holde følge før jeg slapp teppet til gulvet og selv sank ned på doskåla! Fantastisk[X(]. Jeg ble værende hos mamma den natta. Frode kom å henta Mikael rundt 04.30 (litt forfjamset etter å ha funnet vogna tom...) og jeg fortsatte det hele med oppkast og diarè. En fantastisk 17.mai feiring kan man si...[:'(]. Heldivis var mamma så snill at hun tok Mikael med seg å gikk i tog og gjorde det man skal gjøre en sådan dag. Frode var på sin måte utslitt etter nattens arbeid i tillegg til værk i et operasjonsår i munnen så han lå strøkent til langt ut på ettermiddagen.
I går var jeg på jobb trass i sjuka dagen før...men gud så øm jeg har vært i magen med luftsmerter og halsbrann. Har vært vondt å sitte, bøye seg eller gjøre andre bevegelser som har satt magen i klem!
 
Hormoner! Her om dagen hadde jeg og sambo en durabelig krangel igjen...Kunne gått skikkelig skeis for jeg sier jo ting så de kommer ut på værst tenkelige måte! Også spruter tårene mine som om jeg har det værst i hele verden og han føler seg selfølgelig skyld i det. Men det er godt å få tømt seg...er bare redd at disse utbruddene mine vil skape noen sår som ikke kan gro!
 
Neste uke blir det 28 ukers kontroll hos lege[:)]. Gleder meg alltid til å få høre status til den lille. Er likevel engstelig for å ha lagt på meg for mye. Hadde jo liksom en 10-12 kg for mye fra før...
 
Vel dette er en av mine hjemmedager så nå får jeg vel se til å få fart på sakene og få gjort noe...hehe...ikke så lett nei[:D].
 
Vind, regn, sludd og temperaturer fra 0-10 grader...Ikke så mye å skryte av når man ser værkartet for Sør-Norge. Pinseria kaller vi det for her. Alltid dårlig, surt vær... Vel, noen mener at om det er dårlig vær i pinsa så blir det en flott sommer. Vi får se og håpe på det beste!
 
I dag er jeg 28+4 på vei...Rart hvordan tiden flyr. Var på kontroll hos lege på torsdag. Alt var vel og bra der. De veide meg (har gått opp 10kg siden start[:'(]), målte blodtrykk, blodprosent, tok urinprøve, hørte på hjertelyden til den lille og målte symfysen. Alt så fint ut, men legen målte symfysemålet til 26cm, det samme som jordmor gjorde i uke 24+6...Legen mente det var fordi de målte på forskjellige måter. Han måler fra symfysens begynnelse til slutt i luftlinje, mens jordmor mest sansynelig måler etter magens kurve. Litt kjedelig å ikke se veksten på skjemaet, men jeg uroer meg likevel ikke.
Ble for øvrig sykemeldt 50% frem til 20.06.09, da går jeg ut i ferie før jeg så skal ut i permisjon[:D].
 
Når det gjelder mine svangerskapsplager er det halsbrannen som plager meg værst. Den er ikke konstant, men daglig og helst flere ganger om dagen...[:'(]. Den er rimelig intens og er jeg riktig heldig våkner jeg på natten av den. Føler samarin hjelper, men nå er jeg redd jeg har fått dilla på midlet[8|]. Prøver å ty litt til Farris da det ikke er veldig ulikt... Så har jeg endel luft i magen[&:]. Særlig om natten når jeg har ligget flatt. Akkurat som det samler seg i mellomgulvet og jeg får fryktelig ubehag av det. Blir skikkelig øm i magen og halsbrannen intensiveres. Da er det bare opp å gå og drikke samarin... Leggkramper er også et begynnende fenomen. Det er helst om natten disse ønsker å intreffe, i det jeg prøver å strekke meg. Men jeg klarer ennå å avverge det værste ved å raskt slappe av i musklaturen! Magen fyller nå opp rimelig godt så anpusten blir jeg av ingenting. Er i tillegg i utrolig dårlig form...[>:]. Bekkenet mitt er ikke like plagsomt som før, men jeg merker jeg blir veldig sliten etter å ha stått eller gått mye...trapper og bakker forverrer det noe, men jeg klarer å fungere normalt innenfor visse grenser. Det er jeg gla for.
 
I dag feiret vi bursdagen til Mikael med barneselskap i Senja Familiepark. Han ble 3 år 9.mai og vi feiret 12.-13. mai hjemme med familie og noen få venner (uten barn eller med babyer). Feiret da sambo sin 28-års dag som han hadde 23.mai samtidig. Barneselskapet utsatte vi til sneen hadde trukket seg tilbake. Vi var nå uheldig med været, men barn og voksne storkoste seg likevel og de aller fleste møtte opp (trass i pøsregn)! Barna lekte ute, hoppet på trampoline, lekte i sandkassa, i Noahs Sjark og sprang rundt omkring i terrenget (fantastisk flott terreng). De holdt kaninunger og fikk besøke alle dyrene i fjøset (mohair geiter m/killing, lama, griser, kaniner, okser og kalver, sauer og lam).[:D][:D][:D]Storveis!!! Parken åpner ikke offesielt før mandag 1.juni, men de tar i mot bestillinger på bursdagsfeiringer o.l. hele året. Det fine er at det er tante og onkel som eier denne perlen av en plass, så vi rabbaterer godt på det[;)].
 
Jippi! Mikael er stort sett bleiefri! Han sa bare en dag at han skulle ha "båskeshorts" på seg og at han var sluttet med bleie. Sendte han i barnehagen på mandag-torsdag uten bleie. Hadde noen uhell hver dag, på torsdag så mange at jeg måtte hente han fordi han var blitt fri for skifte. Da resignerte jeg nesten og fant ut at vi kanskje måtte øve mer hjemme. Fikk han i barnehagen på fredag med bleie på... Etter frokosten hadde han erklært at han skulle ha "båskeshorts" på og dermed fikk han det. Ingen uhell den dagen i barnehagen[:D]. Jeg var kjempestolt! Siden har han brukt truse eller boksershorts hele dagene. Et uhell fredags kveld, men da var han veldig trøtt og sliten! Han bruker nattbleie og tisser ofte i den om morgenen før han tar den av...i morges ville han ha på seg ny bleie igjen for å bæsje, siden har han gått uten (uten uhell)[:D]. Er kanskje litt dum, men jeg synes det er så morsomt å se at han har kommet så langt når han har noen søskenbarn (tvillinger) som er 8 mnd eldre og som bruker bleie ennå. Godter meg litt[8D][&:]og får nesten dårlig samvittighet av det!
 
Vel det var mitt for denne gang. Har time til kontroll hos jordmor 29.juni (32 uker). Regner med jeg lar høre fra meg da, om ikke før[;)] 
 
Hjelp!
 
Tiden flyr! Selv om jeg gleder meg enormt til den lille skal komme har jeg ennå tusen ting å gjøre, ting jeg ennå må sette litt på vent. Vi skal på ferie skjønner du. Camping i Sverige[:)]. Det skal bli gått, men hadde jo helst sett at alt var klappet og klart til vi kom hjem! Det som gjenstår:
-innkjøp av bilstol
-innkjøp av kommode til klær
-innkjøp av noen nye nøytrale klær i str 50-56
-innkjøp av bleier og stelleprodukter
-innkjøp av handuker og vaskekluter
-innkjøp av stelleveske
-gjennomgang av klær etter Mikael
-vasking av klær og tepper m.m.
-montering av seng + oppreing
-montering av vugge + oppreing
-montering av lekegrind
-sette vognen i stand + låne bag til den
-innkjøp av teppe til vogn, pledd og eventuelt sengetøy
Kommer ikke på mer i farten men synes selv at listen er alvorlig lang til at det bare er 8 uker igjen og Mikael ble født i uke 34!!! Håper i alle fall at noen av disse tingene kan strykes når vi kommer fra ferien!
 
Ellers har jeg vært på 32 ukers kontroll hos jordmor. Det gikk veldig greit. Alt så fint ut og jeg fikk ny time om 2 uker...ble litt paff der for trodde ikke jeg skulle til noen ny kontroll nå før i uke 36 og da hos lege. Det er i alle fall den planen som er "normal" i kommunen hvor jeg bor. Vel, vel...jeg klager ikke er bare gla for den oppfølgingen jeg får[:D].
 
Ønsk meg god tur til Sverige da![;)]
 
I dag er jeg 34+1. På akkurat den dagen fødte jeg Mikael i 2006...Denne ser heldivis ikke ut for å komme i dag[;)]. Forhåpentligvis holder den seg der til over uke 37...
Var på kontroll hos jordmor i går. Alt var fint, men jeg hadde litt sukker i urinen...var oppe med ny urinprøve i dag, den så imidlertid helt fin ut så det er tydelig at nyrene har prøvd å spille oss et puss[:)]. Dermed slipper jeg glukosebelastnigstester og mulige svangerskapsdiabetesdiagnoser, heldigvis! Ny kontroll i uke 36, da med omvisning og hele pakka. Da skal jaggu sambo også være med[:D]. Begynner å glede meg nå!
 
Gratulerer til min stesvigerfars bror og samboeren med en nyyydelig datter født mandag 6. juli 2 uker før terminen! Nurket var bare 45cm og skarve 3000gr.[:D]
 
Har jo vært på camping i Sverige! Det var storveis! Liksom jomfruturen med campingvogna...vi stortrivdes! Var først i Jokkmokk, deretter Boden før vi vente nesen hjem! Temperaturer på rundt 30 grader så Mikael fikk badet så det monnet[:D]. Likevel: Deilig å komme hjem! Planla jo store innkjøp til babyen i Sverige...desverre var det sårlig stelt med det! Ingen butikker med særlig å tilby...dermed ble innkjøp lik null[>:]. Panikken tok meg da jeg kom hjem så jeg dro på større innrykk da! Har nå fått stellekommoden på plass, lett frem babyklær (nøytrale farger) etter Mikael, kjøpt sengklær, litt babytøy, ammebh-er, truser til meg, handuk til babyen, vaskekluter, bleier, såper og kremer, ammeinnlegg m.m. Har i tillegg sendt sengklær og klær til vask så de bare er å legge på plass i skuffer og skap. I kveld regner jeg med jeg leter frem sengen så over helgen håper jeg at vi er nogen lunde på plass! Huff, mye å tenke på!
 
Vel da er det ikke lenge igjen! Siste innspurt[:D]. 
 
Wow...4 små uker igjen til termin! Hvem vet hva som kan skje inne den tid?!
 
Heldigvis har jeg fått gjort mye etter at vi kom fra ferie[:)]! *stolt* Stort sett hele listen er avkrysset i tillegg til at ny bil er kjøpt (kommer i morgen) og at sykehusbaggen er pakket (nær som toalettsaker og noen få klær)! Mangler baggen til vogna, en antisklimatte til å ha under stelleputa på kommoden, reie opp vugga og eventuelt kjøpe et vognteppe...men ingen ting av dette er noe stress og kan godt komme etter babyen! Det som gjør at jeg vil "knipe" litt til er at jeg ønsker å få sønnen tilbake i barnehagen og få inn de hverdagslige rutinene igjen med han (han begynner mandag), i tillegg kommer ikke sambo hjem før i morgen samt at han skal på utdrikningslag på lørdag...Ellers passer det best med permisjon om jeg får rundt termin...[:)]. Utenom dette er det fritt frem, og det er så deilig å tenke på at om det skulle starte nå så er jeg klar!! DET er en seiersfølelse for meg etter sjokket fra sist fødsel[8D].
 
Var for øvrig på 36 ukers kontroll på onsdag... Møtte da en annen jordmor, men like trivelig og forståelsesfull som hun jeg har til vanlig! Vi gikk igjennom ønskelisten min, noe som var veldig greit (både for dem og meg), så fikk jeg en engangs sengekladd og en stor bleie om vannet skulle gå (sto på ønskelisten min), hadde vanlig kontroll hvor alt så fint ut;
- urinen var ok
- 1 kg opp på 14 dager, 13 kg totalt
- blodtrykket ok
- hjertelyden til babyen var fin
- hode hadde kanskje begynt å feste seg
- symfysemålet mitt hadde økt normalt, men jeg bærer høyt (halsbrann og tungpustethet som bivirkning[&:]) og målet er høyt   (muligens en del fostervann)
Ellers fikk jeg omvisning, noe som var veldig ok for min del på dette tidspunktet! Føler meg nå berett!!![:D] Håper da bare at alt går som det skal slik at jeg kan få føde på fødeavdelingen på Finnsnes og bli der i barseltiden etterpå...
Jippi[:D]
 
 
 
 
 
Ja nå venter jeg! Venter på at den lille frøkna jeg bærer på og deler kropp med skal komme for dagens lys[:D]. Prøver å kjenne etter tegn hele tiden, tror jeg føler noe (kynnere, mensmurringer i ryggen, stikninger nedover i sjeden m.m) men det blir bare med det lille... Jeg er "bare" 37+3 i dag... Hvem vet, jeg kan jo gå på overtid (håper for guds skyld ikke det)! Om bare slimproppen hadde kommet[8|], men den har ikke vist antydning av seg ennå! Vel, jeg er klar som et egg, så når hun vil ut så er det bare å komme[:D]!
 
Var på kontroll i dag også gitt. Alt vel der. Jordmor trodde ikke babyen var veldig stor...[:)]. Det gjør ikke meg noe om hun er liten. Det er ikke akkurat god plass der hun skal ut, men hvordan forklarer jeg da størrelsen på kroppen min[&:][8D]?! Jeg er ganske enorm og har fått noen kommentarer på det...vel,vel det blir vel nok av trilleturer fremover får jeg håpe[;)].
 
Så velkommen skal du være Sara Synnøve[:D], når som helst, helst nå![:D][:D][:D]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp