Veien til en ny hverdag

[Bøtteknott]

Fy søren, dette er spennende. I vår tenkte jeg at hvis jeg ikke hadde fått ny jobb innen sommeren var det på tide å tenke på prosjekt familiestiftelse. Både jobb og baby er ting som fort kan bli tidkrevende å "skaffe seg", så det var vel bare å hoppe i det. Siden jeg snart er 32 år tenkte jeg at familieplanlegging egentlig ikke er noe å utsette lenger, i hvert fall om det med tiden skulle være aktuelt med flere barn, og verken jeg eller mannen min har visst hvor fruktbare vi var heller. Jeg hadde i hvert fall ikke ny jobb innen sommeren, så i ferien ble vi enige om at jeg kunne kaste Nuvaringen.

Jeg fant ut at jeg hadde ganske kort syklus (20-25 dager), noe jeg vanligvis ikke ville satt så stor pris på, antar jeg. Det skulle bare ett feilslått forsøk til før jeg begynte å føle at ukene var eviglange. Tror dette har vært tidenes lengste høst. På fjerde forsøket gikk det i hvert fall! Det er jo ingenting sammenlignet med hva enkelte må igjennom av venting. I mellomtiden har det kommet frem at ei på jobben min også er gravid, så når jeg annonserer det antar jeg at sjefen min blir litt stresset.

Ventetiden var om mulig enda lengre da jeg ventet på positiv test. Jeg visste på en måte at det var i boks, men det ble noen dager på overtid før det var tydelig strek. Egentlig har verken jeg eller mannen min turt å juble helt enda, siden vi er så redde for at ting skal gå galt. Det var spesielt ille en kveld hvor jeg begynte å blø litt, og da trodde jeg løpet var kjørt. Jeg håpet å bare bli ferdig med spontanaborten, istedenfor å måtte vente og seigpines. Men jeg hadde ingen fysiske smerter, annet enn følelsen av en kniv i brystet hver gang jeg tenkte på det. Det ble bare med den lille blødningen, så den skikkelig vonde stressfølelsen dabbet litt av etter hvert. Heldigvis. Men dagene har føltes uendelig lange for det, og jeg håper jeg snart er ferdig med de magiske tolv ukene. Uke åtte er straks overstått, så prognosene begynner å bli ganske gode. Mannen min tror nesten ikke på det som skjer, og jeg synes jo selv det er litt uvirkelig også. Vi har bestilt privat ultralyd i neste uke, så da håper vi å se noen hjerteslag på bøtteknotten, som mannen min kaller den.

Det har ikke vært så mange symptomer på svangerskapet enda. Har måttet på do litt oftere, brystene er litt ømme og magen føles sprekkeklar og uthungret på samme tid. Nå og da får jeg litt ligamentsmerter også. Men har bare vært kvalm et par-tre dager, og da har det gått over så fort jeg har fått i meg noe mat. Jeg hadde så inderlig lyst til å kjenne på litt kvalmesymptomer etter at jeg hadde blødd, men jeg angrer litt på at jeg tenkte det. Ellers synes jeg det er litt utfordrende med den fuktige sesongen vi straks er inne i, med alkoholforventninger i lange baner. Jeg pleier sjelden å si nei til en øl eller to når noen spør, så der har jeg satt meg i en fin situasjon. Vurderte å bare "komme ut" på jobbens julebord, men så har jeg tenkt litt på at jeg vil at foreldrene våre skal få vite det før hele jobben får vite det (et par gode kolleger vet det allerede da), så mulig jeg bare dropper hele julebordet. Vi skal nemlig avsløre det for foreldrene våre på julaften. Forutsatt at alt fortsetter å gå bra da, så vi krysser alle fingre og tær.

Det var godt å få luftet tankene litt i all denne hemmeligholdelsestiden, og jeg ser frem til å følge med på hvordan det går med dere andre som er i samme båt som meg.

 

[Nyfru]

Ser "ventefrustrasjonen" så godt! Jeg selv har heller ikke prøvd å få barn over lengre tid enn vanlig, men dager og uker blir milelange når man venter på noe godt. Takknemlig for at jeg har fått muligheten! Lykke til videre (PS, jeg dropper julebordet, er en særdeles viktig og planlagt 50årsdag jeg må i )

 

[Bøtteknott]

Ser "ventefrustrasjonen" så godt! Jeg selv har heller ikke prøvd å få barn over lengre tid enn vanlig, men dager og uker blir milelange når man venter på noe godt. Takknemlig for at jeg har fått muligheten! Lykke til videre (PS, jeg dropper julebordet, er en særdeles viktig og planlagt 50årsdag jeg må i )

Takk det samme! Hehe, kanskje jeg må pønske ut noe skikkelig viktig jeg også. Blir bare stresset av å tenke på hva jeg skal si og gjøre hvis jeg blir med på julebordet, så det er mulig det føles bedre å bare la være. Blir vel flere anledninger til slikt.

 

[Bøtteknott]

På torsdag fikk vi se bøtteknotten for første gang. Det så litt ut som en rotte. Men hjertet banket i hvert fall, så nå føles alt litt mer virkelig. Og vi fikk med oss noen bilder vi kan gi til foreldrene våre til jul. Ved mål via ultralyd ble jeg beregnet å være 8 uker og 1 dager på vei (og ville gitt meg termindato 8. juli). Min egen regnemåte basert på eggløsningstidspunktet ville gjort meg 8 uker og 4 dager på vei, og er slik jeg har regnet frem til vi dro på kontroll. Dessverre for meg med kort syklus er det jo syklusen man tar utgangspunkt i når man beregner termin og hvor langt man er på vei tidlig i svangerskapet, for jeg vil at ting skal gå fort! Så den offisielle terminen er ikke før 11. juli.

Ellers snakket vi litt om de praktiske tingene som man skal igjennom på første svangerskapskontroll, og jeg fikk med meg noen skjemaer hjem. Skal svippe innom et sted og ta blodprøver en dag. Ellers har jeg en liten utfordring når det kommer til en operasjon jeg skal gjennomgå snart. Det er snakk om et kjapt inngrep i hånda med lokalbedøvese, men siden jeg rakk å bli gravid før jeg fikk time ble det litt krøll. Da jeg ringte til sykehuset for å høre om det var problematisk ble jeg frarådet å ta timen, siden jeg var i uke 6-8 og det er en veldig sårbar tid i utviklingen. Dama på sentralbordet sa at jeg helt burde vente til etter uke 12 hvis mulig, men jeg utsatte timen til etter uke 10 i første omgang. Jeg tenkte at jeg i mellomtiden kunne høre med jordmoren hva hun mente også, for hvis det egentlig ikke er snakk om noen risiko orker jeg ikke å vente med operasjonen lenger enn jeg må. Men hun var også litt usikker og tenkte føre var, så nå vurderer jeg å vente med operasjonen til etter nyttår. Det er litt som mannen min sa, at det er kjedelig om noe skulle skje med barnet akkurat da, og så vet jeg ikke om det var på grunn av inngrepet eller ikke. Det bare føles uutholdelig lenge å måtte vente helt til januar, når jeg sliter med hånda flere ganger om dagen, hver eneste dag.

Det har vært tre tilfeller med alkoholgreier siden sist jeg skrev. Det ene var en fredag på jobben hvor alle skulle drikke cava, men jeg spurte om å få en boksøl istedenfor. Nippet til den én gang, og ruget på den i en times tid før jeg helte den ut. Det andre er en ølsmakingsgreie som foregår blant flere firmaer på kontoret nå i førjulstiden, hvor det ble reagert på at jeg ikke har meldt meg på. Har sagt det har vært mye å tenke på og styr, så jeg kom aldri så langt. Men jeg må nok forklare meg en gang til når de setter igang. Tenker jeg skal si at jeg bare skal røre alkohol i helgene frem til jul, så selv om det er snakk om bittelitt øl hver dag skal jeg si at det blir så fort til at det sklir ut og at jeg derfor dropper det helt. Det tredje var en "pils" jeg ble med på på lørdag. Prøvde å snike meg til en Munkholm i baren, men fikk den servert i et litt for lite anonymt glass, så de på bordet ble nysgjerrige på hvilken øl jeg hadde kjøpt meg. Neste gang skal jeg insistere på å få et helt vanlig ølglass. Jeg sa i hvert fall at jeg kanskje skulle passe en unge senere på kvelden og derfor ikke ville drikke, noe som faktisk ikke var helt usant. Det føltes uansett ikke like viktig å skjule det overfor dem som overfor jobben. Jaja, nå er det tre helger igjen før jul, så jeg biter tenna sammen og håper jeg slipper for mange løgner resten av hemmeligtiden. Det blir godt å komme over i 2016 hvor jeg bare kan være avholds uten å mistenkeliggjøres.

 

[Bøtteknott]

12 uker! Sånn omtrent. I følge min egen regning fra eggløsning rundet jeg 12 uker på søndagen som var, men i følge ultralydbildet er jeg 12 uker i dag/i morgen, og i følge tradisjonell regning for folk med gjennomsnittlig syklus er jeg 12 uker på julaften. Har allerede senket skuldrene mye mer enn for noen uker siden. Jeg vet at ting fortsatt kan gå galt, men sannsynligheten er såpass liten at jeg heller får ta den bekymringen om den kommer. Det hadde vært helt grusomt, for det føles som om svangerskapet har vart uendelig lenge allerede. Ultralydundersøkelse var nok det som betrygget meg mest. Det å se at det var noe der, på riktig sted, med bankende hjerte. Nå i romjula skal vi på ny ultralydundersøkelse, og det gleder jeg meg skikkelig mye til.

Sist fredag var det julebord med jobben. Jeg droppet det. Jeg tok hjemmekontor den dagen og slappet av på sofaen hele kvelden. Sjefen min syntes det var trist at jeg ikke fikk vært med. Jeg føler meg skikkelig uærlig og kjip, men det er ikke noe alternativ. Foreldrene våre skal få vite det før hele arbeidsplassen. Jeg har greid å involvere en kollega til da, så nå er det tre som vet. Tre glade kollegaer som vil mitt beste. Jeg er redd sjefen min blir skuffet og sint og tar ting personlig, siden en kollega rakk å bli gravid før meg, og sjefen har sagt at det holder med én om gangen. Det kan jo hende sjefen min tar det helt ryddig og fint, men jeg vet aldri om hun tar ting personlig. Jeg tenkte i hvert fall å fortelle henne det på tomannshånd, så kan hun få reagere som hun vil.

Vi fikk gavekort på polet i julegave fra jobben i dag. Vi fikk det samme i fjor, men det har jeg ikke engang rukket å begynne på. Jeg tok med meg det jeg fikk i dag og svippet innom polet på vei hjem fra jobb. Blåste bort 400,- på alkoholfri drikke. Kan jo være litt fin på det nå i disse juletider, og drikke kvalitetsdrikke til maten. Er spent på hva som smaker godt til hva. Kjøpte ikke alkoholfri vin, siden jeg er redd for å bli skuffet over smaken. Tror jeg skal lage en alkoholfri-drikke-tråd på forumet og høre om folk har noen tips. Jeg stakk for øvrig innom Lindex på veien hjem også. BH-ene mine gnager for tiden, så jeg kjøpte meg et par spilefrie i dag. Kjøpte like gjerne amme-BH'er, så får de kanskje litt lengre bruksvarighet. Så det ble altså mine første mamma-plagg.

Men nå er det endelig juleferie! Hurra! Ferdig med julegaver, ferdig med arbeidsoppgaver, ferdig med første trimester. Gjenstår vel egentlig bare å få ryddet kåken. Det er heldigvis ikke så veldig stor leilighet, og vi venter ikke noe besøk, men for egen hygges skyld hadde det vært greit å gjøre det litt rent og pent i hvert fall. Men først, ligge i horisontalen og snorke vekk en time av kvelden. Natta!

 

[Bøtteknott]

På julaften avslørte vi nyheten til de vordende besteforeldrene. Vi var først på lunsj hos mine foreldre, og ga dem et innpakket ultralydbilde. På kvelden skulle vi være sammen med svigermor, så da fikk hun tilsvarende gave før middagen. Jeg grudde meg egentlig litt til å fortelle det, fordi det kunne bli så mye følelser involvert. Men det gikk fint. Nå gruer jeg meg bare til å fortelle sjefen min det, og så er det liksom ikke så farlig med resten.

Jula hittil har vært ganske rolig. Har slappet av med mannen min hjemme et par dager, og igår kveld hadde vi middagsbesøk av en kompis. I dag skal vi besøke svigermor. Hun ble enke i høst, og synes sikkert det er kjempekoselig med besøk. Hun ble så glad da hun fikk høre at hun skulle bli farmor til sommeren! Jeg har slitt med hodepine nesten daglig nå i jula, og det er skikkelig kjipt. Blir så satt ut av det, så det har vært godt at vi ikke har hatt tett program.

I morgen skal vi på ultralyd igjen. Nå ser vi forhåpentligvis noe mer menneskelignende enn sist. På forrige ultralyd så vi bare en liten gelebønne av en figur. Her forleden natt drømte jeg at vi fikk brev fra jordmor med ultralydbilder og beskjed om at ungen ikke levde. Det var ganske jævlig, og det tok tid før jeg våknet nok til å skjønne at det ikke var sant. Jeg er spent på hva vi får se i morgen, men jeg har troen på at alt er som det skal være. Statistikken tilsier i hvert fall at vi ikke skal trenge å bekymre oss.

 

[Bøtteknott]

I dag var vi på ny ultralydundersøkelse. Den har vi gledet oss veldig til. Jeg forventet å se noe som lignet litt mer på et menneske, med armer og bein og sånn, men ble positivt overrasket. Det var så mye å se! Vi fikk se alle mulige organer, en liten, full blære, hender med fem fingre, ribbein og så videre og så videre. Jeg trodde den skulle ligge helt stille, men den hoppet og spratt og brukte meg som trampoline. Det var kjempegøy. Det føltes litt mer virkelig da vi fikk høre hjerteslag sist, men nå føltes det VELDIG virkelig, med et vaskeekte minimenneske inni der! Det er så rart et det er så mye bevegelse, og så kjenner jeg ingenting av det. Kunne ønske vi fikk videofilm av alt sammen istedenfor bilder, for stillbilder kan liksom ikke måle seg. Allikevel kan jeg se på bildene leeenge.



Etterpå dro vi ut på ærend, og jeg kjøpte mer alkoholfritt på Vinmonopolet. Skled langflat på isen og knuste den ene flaska, så da ble det litt mindre å teste ut. Vi tittet innom Barnas hus også, siden vi først gikk forbi. Det er fortsatt litt tidlig å tenke masse innkjøp, men svigermor sa i går at hun ville sponse oss med barnevogn, så vi tittet litt overfladisk på det i butikken. Får vel undersøke sånt grundig etter hvert.

 

[Bøtteknott]

I morgen er det tilbake til jobb etter en ganske slapp ferie. Det var godt å hvile da, og ha litt kvalitetstid med mannen i sofaen hjemme. Vi dro på hyttetur for nyttårsaften, men dro hjem første nyttårsdag istedenfor andre nyttårsdag. Jeg sov så dårlig, måtte på do hele tiden og følte meg kronisk slapp. Men det var godt å komme seg bort en liten tur. Vi var der med et vennepar med en smårolling, så det var ikke no fyllefest uansett. Det ble da noen øl (Munkholm for min del), men sluttet kveldene tidlig. På nyttårsaften rakk vi ikke engang å poppe champagnen, for smårollingen våknet selvsagt rett før tolv, så da ble det egentlig litt oppbruddsstemning. Mannen min og jeg gikk ut en tur og så på rakettene og snakket om hvordan vi gleder oss til 2016. Vi var vel i seng allerede til ett. Hadde jeg kunnet drikke hadde sikkert vi to vært oppe litt til og tatt et glass musserende, men var litt poengløst at én satt og drakk, mens jeg proppet i meg alkoholfritt. Så vi bare droppet det. De to andre var jo i ørska etter å ha sittet inne i mørket på rommet til smårollingen en times tid, så de hadde allerede en fot i senga da ungen hadde sovnet igjen. Så det var vår siste nyttårsaften som "fri".

Nå ligger jeg og krysser fingre for at jeg får sove i grei tid. Har snudd døgnet litt i det siste, med soving når som helst ved behov. Litt upraktisk å ikke ha fikset på det nå som det er jobb i morgen. Hjelper vel ikke på at jeg skal fortelle sjefen om graviditeten i morgen, noe jeg har grudd meg til i hele jula. Mannen min foreslo at jeg kunne skrive en mail til sjefen allerede nå i kveld, men det ble nå ikke slik da. Aner ikke hva jeg skal si og hvordan jeg skal si det, og har sikkert gått igjennom hundre scenarier. Skal prøve å ikke tenke på det nå som jeg skal prøve å sove. Kanskje jeg får gjøre litt hjernedød surfing på jentenavn frem til jeg dupper av.

 

[Bøtteknott]

Jeg sendte mail til sjefen min første dag etter ferien, så nå er de "verste" avsløringene overstått. Det ble faktisk mottatt ganske greit, selv om det visstnok var dårlig timing (siden en kollega rakk å bli gravid før meg), men sånn er det nå bare. Mannen min sendte mail til sin sjef samtidig, og fikk tilbakemelding på at det var på tide at han gjorde meg gravid.

Mannen min har også benyttet anledningen til å lage en morsom video for å dele nyheten på Facebook. Selv merker jeg at jeg ikke er helt komfortabel med det enda, men skjønner at han synes det er gøy, så jeg sa det gikk greit så lenge jeg slapp å bli tagget. Jeg sendte derimot en Facebook-melding til mine nærmeste venner like før han la ut videoen, så hemmelig er det jo ikke. Og våre felles Facebook-venner skjønner jo selvsagt at det er meg han får barn med.

Jeg ringte for øvrig Ullevål i dag, siden jeg savnet å få bekreftelse på fødeplass og innkalling til ordinær ultralyd. De fant ingen søknad fra meg, så den må ha forsvunnet i et eller annet ledd. De var i hvert fall fullbooket nå, så da blir det Ahus istedenfor. Ringte jordmora fra svangerskapskontrollen for å spørre hvordan vi gjorde det nå som vi sto uten søknad, og hun sa de skulle fikse ny for oss. Hun ringte tilbake senere og sa at vi i hvert fall var garantert fødeplass på Ahus, så da er det bare å vente på at posten går sin gang og innkallelsen til ultralyd kommer. Fant ut i romjula at jeg egentlig hadde lyst til å ha Ahus som førsteprioritet, så sånn sett var det jo greit at søknaden var forsvunnet. Fikk nemlig høre at Ahus har badekar på alle rom, og det er visst helt fantastisk.

 

[Bøtteknott]

Har endelig fått innkallelse til ordinær ultralyd, den 15. februar. Da er jeg 20 uker på vei. Jeg gleder meg til å se utviklingen siden sist. Jeg merker at den uke-13-ultralyden har gjort meg litt mindre rastløs på det området, så jeg teller ikke timer og minutter. Enda.

Jeg har nettopp vært sykemeldt en uke, etter å endelig ha operert hånda. "Måtte" vente til etter første trimester, så det var etterlengtet. De tok godt vare på meg og bøtteknotten, og bedøvelsesmiddelet (Lidokain) skal være trygt for oss begge. Jeg tenkte at hvis jeg blir tatt like godt vare på av sykehuspersonell når jeg føder, så tror jeg ikke fødselen skal bli så ille som jeg har fryktet. Det å føle at man er i gode hender hjelper litt på stress/angst i en situasjon man har såpass liten kontroll over. Uken jeg var hjemme benyttet jeg til å hvile mye. Det var fantastisk. Ville unngå for mye smertestillende, men tok noen Paracet i blant. Hadde uansett litt hodepine et par dager, så da slo jeg to fluer i én smekk. Prøvde også å komme meg ut i friskluft etter hvert, og gikk en halvtimes tid hver dag. Frøs fingre og tær av meg omtrent, men det gjør underverker å bare røre litt på seg når man sitter/ligger i sofaen hele resten av dagen. Ellers gjorde jeg egentlig svært lite den uken. Hadde et håp om å gjøre det ene og det andre som ikke ville kreve så mye av meg, men jeg vet ikke helt hvor tiden forsvant.

Deretter ble det to dager på jobb nå, hvorav den ene arbeidsagen gikk bort på foredrag for det meste, så det ble en ganske hektisk arbeidsdag i dag. Jeg skal nemlig på ferie på mandag! Det blir vel det man kaller "babymoon", for det blir siste ordentlige ferie for meg og mannen min før vi blir en familie. Flybillettene bestilte vi allerede før jeg ble gravid, men jeg håpet jo at jeg ville ha rukket å bli gravid i løpet av det halvåret. Egentlig ble det vel ganske greit timet, for andre trimester er sikkert en av de bedre tidene å reise vekk på. Jeg gleder meg så utrolig mye til å få en hverdagsflukt nå! Og jeg hååååper vi får behagelig vær! Er litt småskeptisk til langtidsvarselet, men at det blir varmer enn her til lands er det ingen tvil om.

Var innom ei venninne etter jobb i dag og hentet en hel haug av mammaklær som jeg skal få låne. Genialt! Da slipper jeg kanskje å måtte stresse ut i morgen og kjøpe masse nytt for å ha på meg på ferie. Noen andre venner har også prakket på oss litt ting og tang. Er supertakknemlig for det. Det er sikkert kostbart nok å ha en bitteliten bøtteknott, så vi låner det vi kan låne. Det eneste problemet nå er at vi ikke har noe sted å gjøre av ting, så vi bør vel forte oss og kjøpe et nytt sted å bo.

 

[Bøtteknott]

Nå er vi hjemme fra ferie igjen og tilbake til hverdagen. Det ble en hard arbeidsdag på fredag, med lite søvn natta før pga. jetlag. Natta før det igjen satt jeg jo i et fly i åtte timer, og det medfører ikke akkurat noen dyp søvn. Vi hadde vært så taktiske at vi (jeg) hadde booket de to innerste setene en gang i tiden. Lite visste jeg da at mitt liv som gravid innebærer et usedvanlig stort behov for toalett i nærheten. Greide å holde meg mye av turen (kun to dobesøk!), men det var veldig ubehagelig. Måtte time den første til etter matservering og før mannen ved midtgangen sovnet for natta. Mens jeg sto i dokø ble det selvfølgelig turbulens og alle måtte sette seg i setene sine. Skikkelig frustrerende! Neste dobesøk ble etter "morgenens" matservering. Da skulle selvfølgelig mannen ved midtgangen ha påfyll på kaffen sin og sånn først. Jeg bestemte meg ganske tidlig for at hvis jeg reiser på langtur med fly som gravid igjen, så skal jeg ha sete ved midtgangen.

Da vi gikk om bord på flyet opplevde jeg faktisk å bli spurt av en fremmed hvor langt jeg var på vei. Det var hun ene flyvertinna som spurte. Jeg ble ganske paff, og syntes det var utrolig bra at jeg faktisk var gravid og dermed ikke i en pinlig jeg-er-ikke-gravid-selv-om-jeg-ser-sånn-ut-situasjon. Jeg svarte som sant var at jeg var 18 uker på vei, og forklarte at det var ca. fire måneder. Så strøk hun meg på magen og lurte på om det var gutt eller jente. Jeg sa at jeg trodde det var jente, men ikke var sikker. Ville egentlig bare forte meg vekk derfra. Mannen min syntes også dette var utrolig merkelig.

Ferie var i hvert fall helt nydelig nå! Jeg var litt redd for at været ikke skulle være på vår side, men vi hadde mange fine dager med sol og t-skjortevær, så da smiler jeg fra øre til øre. Vi hadde først et par dager i Key West, hvor vi slappet av litt ved hotellbassenget (kjempefint område, god temperatur, men overskyet), og leide sykler for å komme oss litt rundt. Opplevde en helt intens regnskur rett etter solnedgang ene kvelden, så det ble en våt affære å sykle hjem. Rakk heldigvis å tørke underveis på veien. Led av litt jetlag og kjempet med å holde meg våken til ni på kvelden i opptil flere dager.



Resten av ferien hadde vi i Miami, og det startet med regn, etterfulgt av en overskyet dag med 18 grader og litt sur vind. Altså jakkevær. Følte egentlig ikke at vi kunne klage, siden folk hjemme strevde med stormen Tor, men man har jo lyst til å ha på sommertøy når man først reiser til Florida! Vi dro til et art district og så mye kul graffiti, etterfulgt av å ta monorail litt på måfå, før vi til slutt bare endte opp på hotellet igjen. Men etter den dagen ble alt litt bedre temperaturmessig. Vi fikk et par dager ved bassenget på hotellet vårt, hvor alt bare var avslapning og glede, og vi dro og utforsket byen litt mer. Vi har vært i Miami en gang før, så denne gangen var det litt mer ta-ting-på-sparket. Vi dro uansett til South Beach en dag, bare for å se havet og gå barbeint i strandsanden. Vi hadde egentlig planlagt å ta en dagsutflukt til Everglades, men etter alt zika-oppstyret fant vi ut at det ikke fristet å oppsøke sumpene med dertilhørende mygg. Det holdt med Miami-myggen, som forhåpentligvis bare var vanlig, virusfri mygg. Vi fikk også shoppet litt, spesielt på avreisedagen hvor vi dro på outlet. Da kjøpte jeg litt mammaklær pluss et par ting til bøtteknotten. Det første vi selv har kjøpt til babyen. Jeg er ikke kjempeglad i shopping egentlig, så et par aktuelle butikker holdt i massevis for meg.



Mat og drikke syntes jeg var litt slitsomt i ferien. Jeg var så usikker på hva jeg kunne spise og ikke spise, og endte i blant opp med kjedeligere ting enn jeg egentlig hadde lyst på. For eksempel ville jeg ha fisk, men var usikker på om jeg kunne spise regnbueørret og droppet det derfor. Ellers var det en del steder som ikke serverte alkoholfri øl, så da ble det brus/ingefærøl til maten istedenfor. Men alkoholfrie drinker var ofte en slager! Drakk massevis av gode drinker, og følte at det var ferie med stor F.

Jeg fikk også mannen til å ta et bilde av meg med en 18 ukers mammamage, for jeg har hørt at det er noe jeg vil sette pris på i ettertid, selv om det kanskje ikke føles sånn akkurat nå. Jeg har sensurert meg selv litt når jeg poster bildet her. Hvis noen jeg kjenner ramler innom her skjønner de nok fort at det er meg, men tenker allikevel det er greit å fortsette med en viss anonymitet.



Nå som jeg er hjemme igjen kan jeg nesten ikke vente til sommeren. Å kunne gå i lette klær, se sol, møte bøtteknotten for første gang, miljøforandringen ved å være hjemmeværende husmor en stund. Jeg har vært litt nervøs med tanke på at fødsel er vondt og spedbarn er slit, men jeg merker at jeg mest av alt bare gleder meg. Skikkelig! Så nå er jeg veldig utålmodig på den ordinære ultralyden også. Fortsatt en uke igjen!

 

[Bøtteknott]

I dag har vi vært på ordinær ultralyd. Endelig! Jeg sitter igjen med litt blandede følelser. Jeg hadde trodd at det skulle være slik som på tidlig ultralyd, bare med mer informasjon, siden det tross alt er på sykehuset jeg skal føde på. Mulig vi bare har vært heldige på tidlig ultralyd.

Men det viktigste av alt er at babyen så ut til å være frisk og rask, så alt annet kommer egentlig i annen rekke. Jeg kjenner allikevel et snev av skuffelse, siden jeg hadde sett for meg at det skulle være annerledes enn det ble og har gledet meg lenge. Jeg er glad vi også var på ultralyd i uke 13. Da gikk vi igjennom alle organer og ble fortalt hva som ble sjekket og hvordan "resultatet" var fortløpende. I dag var det også sjekk av organer og slikt, noe som jo er poenget med undersøkelsen, men følte ikke at vi fikk så mye informasjon underveis. Mannen min spurte til slutt om alt så greit ut, og det ble heldigvis bekreftet.

Da hun var ferdig og skulle skrive ned notater spurte mannen min om det var mulig å se om det var jente eller gutt, og da fikk vi vite at det kanskje kunne være jente, men det kunne man jo ikke si sikkert. Det var det samme vi fikk høre på ultralyd i uke 13, så vi føler vel at det forsterket den antakelsen i hvert fall. Noe som var gøy var at jeg fikk bekreftet at det jeg har trodd var spark faktisk var det. Jeg kjente de bevegelsene i magen samtidig som jeg så på skjermen at "hun" dæljet foten sin i magen min. Herlig!

Jeg trodde vi skulle få kjapp info om hva som helst i forbindelse med det at jeg skal føde der også, men det gjorde vi ikke. Fant ut da jeg kom hjem at vi hadde fått med et ark om fødselskurs vi kunne søke om å være på, så det kan det godt hende vi koster på oss. For øyeblikket vet jeg ikke engang hva jeg skal gjøre når jeg får veer, så alt av informasjon vil bidra til økt følelse av trygghet. Men først og fremst er det viktig at de rundt meg på sykehuset får meg til å føle meg vel og trygg, og jeg håper de har ansatte der som gjør det.

Her er ett av de fire bildene vi fikk med oss hjem (betalte 70,-):



Den ser litt ut som forrige gang den ble avbildet. Jo, og så fikk vi ny termin sånn på vei ut døra. Så nå blir det først 11. juli og ikke 7. juli, som de to andre ultralydundersøkelsene har sagt. Argh. Ikke mange dagene, men mange nok når man er litt utålmodig. 7. juli stemte ganske bra med eggløsningstidspunktet, men det kan jo hende hun har vokst tregt da, eller har tatt seg litt ekstra god tid. Så da er jeg 20 uker på vei på fredag og ikke i morgen.

Neste på lista nå er å:
1. Si ifra til helsestasjonen at jeg ønsker oppfølging hos jordmor der. Måtte vente til jeg var ferdig med den ordinære ultralyden.
2. Bestille 3D-ultralyd hos klinikken jeg tok tidlig ultralyd hos. De hadde sånn pakkeløsning av no slag, og 3D-ultralyden fikk jeg beskjed om at var best å ta rundt uke 23. Så har jeg noe nytt å glede meg til litt frem i tid.

 

[Bøtteknott]

Har ikke vært så mye svangerskapsrelatert å skrive om den siste tiden, annet enn at jeg først syntes det var stas å runde 20+1, og deretter komme til uke 23. Synes sistnevnte er så fin milepæl, siden det er håp for babyen hvis den blir født da. Selv om sjansen ikke er kjempestor.

Jeg begynner å bli ganske rund i fronten nå, og folk jeg ikke har sagt noe til har gratulert meg. Tyder jo på at det er så synlig at folk mener det er "safe".

I dag er jeg hjemme fra jobb for første gang i forbindelse med svangerskapsrelaterte plager. Våknet som vanlig opp midt på natta for å gå på do, men greide ikke å sovne igjen på grunn av hodepine. Tok en Paracet, som dempet det verste etter hvert, selv om det ikke gikk helt over. Men siden det ble lite søvn og det å anstrenge seg med å bevege seg gjør vondt verre, så holder jeg meg hjemme og er tilgjengelig på mail og telefon hvis det skulle være noe som haster. Dagene med hodepine har egentlig vært det verste med svangerskapet hittil, så jeg er glad det bare dukker opp nå og da. Vanligvis har det vært på en fridag eller på slutten av en arbeidsdag/på kvelden, så sjefen min har vært heldig sånn sett.

Men i det siste har jeg begynt å plages daglig av kynnere (tror jeg). Jeg får liksom krampe i magen mange ganger om dagen, og det grenser til vondt. Også har jeg sannsynligvis begynt å kompensere for framtungheten med å svaie i ryggen, for korsryggen min er heller ikke spesielt fornøyd for tiden. Burde finne noen gode styrkeøvelser for kjernemuskulaturen, for det blir sikkert ikke bedre med tiden.

På fredag skal jeg til jordmor på helsestasjonen for første gang, og i slutten av måneden skal jeg endelig se babyen i 3D. Det gleder jeg meg skikkelig til. Håper vi samtidig kan få litt sikrere indikasjon på hvorvidt det blir jente eller ikke. Babyen spreller og sparker noe fryktelig inni magen, og det er godt synlig på utsiden. Det er kjempekoselig med den stadige påminnelsen om livet der inne, samtidig som det kan bli litt slitsomt i blant. Spesielt på natta.

Jeg har bestemt meg for å handle barnevogn i dag, siden det er kampanje på Barnas Hus. Problemet er at jeg enda ikke har bestemt meg for hvilken som er "best" for oss. Det står mellom Bugaboo Cameleon3, Bugaboo Buffalo og Stokke Trailz. Hvis jeg ikke greier å bli sikrere i avgjørelsen min i løpet av dagen blir det nok Bugaboo Buffalo, siden jeg ser for meg at risikoen for å angre meg blir minst ved å velge den. Basert på det at så mange anbefaler den, selv om ikke det automatisk betyr at ikke de andre kan være bedre. Mannen min har valgt å overlate hele avgjørelsen til meg, siden jeg er den av oss som har lest meg ihjel på vogner de siste ukene. Jaja, har noen timer på meg til å finne ut av det.

Når jeg ser ut vinduet ser jeg knallblå himmel, og temperaturen stiger. Håper formen tar seg opp såpass at jeg kan rusle meg en liten tur og få litt sol i fjeset og frisk luft. Elsker at det begynner å bli vår (og nærmere sommer).

 

[Bøtteknott]

I dag synes jeg det er litt hardt å være meg, til tross for at jeg egentlig har det ganske bra.

Alt startet så fint i dag tidlig, og solen skinte. Siden det kom til å være ganske rolig på jobben i dag valgte jeg å gå til jobb istedenfor å ta kollektivt, så mannen min og jeg fikk litt tid sammen på morgenkvisten. Det blir langt mellom treningsøktene for tiden, så alt av mosjon føles bra. Var litt redd for at det skulle bli litt vel stille på jobb i dag, siden folk har dratt på ferie og greier, men det var faktisk nok å sysselsette seg med til at tida gikk unna. Plutselig var klokka tre, og da tok jeg meg friheten til å runde av. Tenkte jeg skulle benytte anledningen til å stoppe innom et par butikker for å finne no klær. Hadde et håp om at folk flest har rømt til fjellet i påsken, men det var da nok av folk igjen i byen.

Det første målet mitt var å få prøvd (og kjøpt) mamma-treningstightsen til Stormberg, slik at jeg kanskje kan ha klær å trene i igjen. Men etter å ha gått ut døra fra jobben tok det omtrent tre meters gange før kroppen protesterte. Vet ikke om det var kynnere eller hold eller en blanding av begge deler. Supplert med vondt i korsryggen, siden jeg var så godt i gang med vondter. Fant ut at det eneste jeg kunne gjøre var å ta det litt roligere, men det skulle jo ingenting til! Ett skritt, så var kroppen i opprør. Karret meg i hvert fall bort til Stormberg-butikken, hvor de hadde tightsen kun i lilla, og "ikke i min størrelse", sa damen. Har hørt at tightsene der er store i størrelse, men det var da verdt å prøve str. M allikevel. Det er jo det jeg vanligvis ville brukt. Den satt greit på et vis, men følte meg usikker og ville ikke kjøpe uten å også ha prøvd en størrelse mindre først. Så jeg utsatte handelen. Føltes uansett som verdens dårligste tidspunkt å kjøpe treningsklær på, der jeg knapt greide å stå på beina.

Neste punkt var å finne jakke. Jeg får så vidt igjen glidelåsen på jakkene mine nå, så det er på tide å bytte dem ut med en annen. Dessuten er det jo vår i lufta, så da kan det uansett være fint med noe litt lettere. Jeg har tidligere surfet på nettet etter jakker, og funnet ut at H&M har et par greie mammajakker jeg kunne tenkt meg å sjekke ut. Ellers var det ingen kjeder som hadde noen, så det ut som. Heldigvis var det ikke så langt fra Stormberg til nærmeste H&M, men det føltes langt nok. H&M hadde typisk nok ikke noen av jakkene jeg hadde sett. Bare en eller annen anorakktype. Like ved var det en annen H&M som jeg kunne sjekke ut, og der hadde de dem heller ikke. En vanlig utgave av meg selv ville bare dratt til et par andre steder også, bare for å bli ferdig med det, men gravide meg måtte innse at slaget var tapt og dra hjemover med uforrettet sak.

Da jeg kom haltende inn døra hjemme skulle jeg gjøre middagslagingen litt enkel for meg selv og kaste noen poteter i en kjele. Men potetene var av variabel kvalitet, så jeg måtte lete litt i posen. Da orket ikke kroppen min mer, så jeg måtte stupe i sofaen, hvor jeg begynte å gråte. Mannen min, som skal spise middag ute i dag, ble litt forskrekket. Han trøstet meg samtidig som han måtte le litt av at jeg hulket over noen poteter. Men jeg hulket jo egentlig over hjelpesløsheten min og hvordan alt bare begrenser seg. Det er så utrolig frustrerende å ikke strekke til! så nå sitter jeg i sofaen og trøstespiser Twist jeg kjøpte på tilbud for 14 kroner.



Blir godt med fri igjen om noen få dager. Var veldig godt å slappe av i helgen. Hadde for øvrig bursdag i helgen, uten at jeg gjorde noe stort nummer ut av det. Mannen min ga meg gavekort på 80 minutter massasje hos et sted som tilbyr gravid-massasje. Han hadde googlet litt og funnet ut hvor folk anbefalte at man dro. Synes det var veldig omtenksomt av han. Føler jeg trenger noe sånt nå veldig snart. Bursdagen var ellers som en hvilken som helst helgedag, bare at vi dro ut og spiste på en restaurant i nabolaget istedenfor å lage middag hjemme. Har også fått sove en del i helgen, selv om natt til i dag var svært urolig. I tillegg hadde jeg en skikkelig kjip stressdrøm om jobben i løpet av helgen, hvor jeg fikk fullt ansvar for ting jeg ikke kunne og sånn, og måtte late som. Det kan være at jobben stresser meg litt for tiden. I følge kroppen min kan det virke sånn. Men arbeidsmengden er ikke så ille. Den vanlige meg hadde ment at det var mer enn overkommelig nok, men jeg har jo nettopp fått erfare at gravid-meg faktisk ikke tåler helt normale påkjenninger. Når jeg tenker meg om kan det hende at det gjelder den psykiske helsen også.

Så dette har ikke vært noen høydare av en dag. Selv om de ekle dagene med hodepine har vært litt hyppigere i det siste har dagen i dag faktisk føltes hakket kjipere. Nå må jeg se om jeg kan finne på noe hyggelig å gjøre resten av kvelden. Jeg får jo krampe i magen av å sitte helt føkkings stille i sofaen også, så mest av alt har jeg bare lyst til å legge meg og håpe på en bedre morgendag.

 

[Bøtteknott]

Jeg har heldigvis hatt flere av de gode dagene enn av de dårligere dagene siden sist innlegg. For litt siden fant jeg ut at jeg kunne handle jakke på hm.com istedenfor, for de hadde en periode med fri frakt i påsken. Og man kan returnere varene i en hvilken som helst HM-butikk. Nå for tiden vil det være en mye mer komfortabel løsning enn å tråle mange butikker rundt etter det jeg er ute etter. Jakka passet greit (nå), men stoffet var ikke av super kvalitet. Det gjenspeilet vel prisen, og det er helt greit. Skal bare bruke den et par-tre måneder. Kjøpte noen andre plagg i samme slengen, og var ikke helt fornøyd med størrelse/farge på enkelte av tingene, så jeg får stikke innom en butikk en dag og returnere dem (og hvis jeg orker kan jeg kjøpe lignende plagg i en annen størrelse/farge). For et par dager siden hadde også Stormberg.no en kampanje med 25% rabatt på alt til fullpris, så da benyttet jeg anledningen til å kjøpe treningstøy. De hadde bare den fargen og størrelsen som jeg prøvde i fysisk butikk, men til redusert pris tror jeg det skal være bra nok.

Jeg fikk litt penger til bursdagen min, og vurderer å bruke dem på et par-tre PT-timer. Da jeg trente her om dagen fikk jeg temmelig mange kynnere, som forventet, og det presser veldig på blæra også. Fløy på do tre ganger i løpet av treningsøkta. Det var uansett veldig godt å komme i gang med litt trening igjen, men jeg tror jeg skal passe litt på varighet på økta og intensiteten. Derfor vurderer jeg 25-minutters-timene med PT på treningssenteret mit. Føler jeg trenger litt hjelp til treningsopplegget nå som situasjonen min er litt ekstraordinær. Samtidig som det er greit med noen faste avtaler, slik at det faktisk blir til at jeg trener. Tror det er viktig for både kropp og sjel fremover at jeg gjør det, men er spent på om kroppen strekker til.

Men det jeg egentlig skulle skrive om er at vi var på 3D-ultralyd i forrige uke! Det var veldig hyggelig å se bøtteknotten igjen. Og vi fikk bekreftelse på at det er ei jente, med 100% sannsynlighet. Det koster jo en del for privat ultralyd, men føler det er verdt pengene. De setter av kjempegod tid, og man får ganske grundig innføring i ting. Det var litt dumt at bøtteknotten helte tiden gjemte ansiktet sitt bak en arm og et ben:




For det medførte 3D-bilder med arm foran ansiktet eller med forstyrrelse som gjorde kvaliteten litt "grøtete":



Men synes vi fikk noen veldig fine bilder i profil da! Bøtteknotten 26 uker på vei ser virkelig ut som en baby. Et vaskekete menneske. Men jeg synes egentlig hun ser litt ut som hvilken som helst baby, bortsett fra at hun muligens har verdens søteste bollekinn og trutmunn.



Vi fikk med oss bilder og videoer på en minnepinne, inkludert dem fra ultralydundersøkelsen i uke 13. Det er noe eget med å se bøtteknotten i bevegelse, ikke bare på stillbilde. Så da kan vi sitte hjemme og se på at hun spreller og drikker og et bittelite hjerte som banker fort. Vordende besteforeldre syntes det var veldig koselig å få tilsendt noen av dem på mail da vi kom hjem.

Mannen min ble ganske rørt og syntes det var ekstra stas å se henne, for han merker ikke så mye til henne i det daglige som jeg gjør. Dette ble på en måte hans nærkontakt med henne.

De tok mål av henne også, og fant ut at hun var så vidt over snittet (regnet som 50%) på hodemål (62,2%) og magemål (67,4%), men hun har temmelig lange lårbein (94,9%)! Hadde termin blitt beregnet basert på sistnevnte hadde jeg nok måttet pakke sykehusbagen en god del tidligere.

I dag sitter jeg hjemme og jobber. Skriver dagbokinnlegg istedenfor å ta en ordentlig lunsjpause. Gode prioriteringer. Hadde vondt i hodet igjen i går kveld og i natt, så da jeg våknet i dag tidlig med litt murring i hodet kunne jeg ikke tenke meg noe mer slitsomt enn å sitte i åpent landskap med støy rundt meg. Det er utrolig deilig å bare ha det helt stille i blant. Det er heldigvis fortsatt et stykke mellom hver gang jeg får hodepine som påvirker arbeidet. Kanskje jeg slipper unna sykemelding frem til jeg går ut i permisjon. Det er under 11 uker til! Men mistenker at jeg må spørre legen om noen prosenter etter hvert. Jeg blir fort tappet for energi, så jeg ser det er blitt flere og flere minustimer på meg i det siste, fordi jeg drar en time eller to tidligere fra jobb en del dager. Får se hva arbeidsgiver sier på sikt. Hvis det blir slik at jeg må trekkes i lønn etter hvert, så får jeg gå til legen. Var nettopp hos legen i forbindelse med utslett jeg har hatt en god stund nå, og i samme slengen nevnte han at jeg burde ha noen kontroller hos han også (har bare vært hos jordmor i hele svangerskapet). Spesielt rundt tiden hvor hodet skal feste seg. Har jo ikke vært gå-til-legen-syk, så har ikke tenkt over det å involvere han i svangerskapet, men får vel bestille time når feste-hode-tiden nærmer seg da. Med mindre jeg må dit før, selvsagt.

Det er skikkelig grått og trist ute i dag. Det har vært sånn noen dager nå. Merker jeg gleder meg veldig til sol, sommer og baby!

 

[Bøtteknott]

Det går sakte, men sikkert nedover med helsa, men nå har jeg i hvert fall fått kommet meg til legen og bitt i det sure eplet. Så nå er jeg 40% sykemeldt. Startet denne uken. Flaks var det, for nå har jeg hatt kraftig hodepine i snart to døgn. Da var det godt å vite at jeg faktisk bare kunne sende en melding og si at jeg holder meg hjemme i dag.



Ellers har det jo skjedd småtteri i det siste. Vi har blant annet hentet barnevogna, så nå står den midt i stua og minner oss på at vi snart blir en familie på tre. Jeg har sett en del på FINN på boliger, i lang tid før bøtteknotten kom på banen, men merker redebyggebehovet har meldt seg i større grad i det siste. Vi hadde i utgangspunktet tenkt å se an på sensommeren hvorvidt vi selger leiligheten vår og kjøper rekkehus eller lignende. Men så hadde vi en verdivurdering av leiligheten, dro på spontanvisning på rekkehus og fant ut at det er helt hinsides priser. Deretter snakket vi litt om at vi kanskje kunne beholde leiligheten vi har, og kjøpe en litt større leilighet vi kan bo i noen år, mens vi leier ut den vi bor i nå. På den måten har vi kanskje spart opp tilstrekkelig egenkapital til å kjøpe rekkehus eller lignende om noen år, og da kjenner vi kanskje bedre til behovet vi har også.

Det har vist seg at selv ordinære OBOS-leiligheter kan gå nesten en million over prisantydning og deretter bli kuppet på forkjøpsrett av en av de 15+ på OBOS-lista. I dag var vi med i en budrunde på en vi ikke hadde sjans på. Vi hadde imidlertid meldt interesse for en naboleilighet av den, som ble solgt dagen før for en rimeligere penge. Vår ansiennitet er ikke så lang, men vi fikk plutselig en telefon i dag hvor vi ble spurt om vi ville ha leiligheten. Var litt usikker på hva vi skulle gjøre, siden vi tross alt ikke hadde vært på visning og sett den med egne øyne. Men vi fant ut at det var noe vi måtte slå til på, til den prisen. Vi har allerede vært i blokka, kjenner til området, og føler vi er trygge på alt rundt det. Det eneste er at vi kun har sett leiligheten på bilder. Ganske nervepirrende, men er ganske sikker på at det er et godt kjøp vi har gjort. Skulle helst ha flyttet inn allerede i midten av mai, og gjort alt klar til vi blir en familie, men vi må vente til slutten av juli. Sånn som formen er nå, så kan det hende det faktisk er greit å kun konsentrere seg om baby i første omgang. Men det er kjempegøy å vite at vi snart skal innrede barnerom! Jeg gleder meg skikkelig!

 

[Bøtteknott]

Etter at jeg ble delvis sykemeldt har jeg faktisk ikke ligget med hodepine en eneste gang (bortsett fra første uka jeg var sykemeldt)! Men jeg sliter fortsatt med hyppige, vonde kynnere, så jeg føler at hver meter å gå er en utfordring. Er blitt sykemeldt 60% nå og frem til permisjonen, og det føles ganske greit. Merker litt på stresset nå av at det ikke er så mange arbeidsdager igjen til permisjon, og at det er mye som skulle vært gjort på jobben før det. Allikevel er det noe helt annet å kjenne på jobbstress når arbeidsuka er 40% og ikke 100%. Hadde det vært samme intensiteten, men full arbeidsuke, så hadde jeg vært helt ødelagt nå.

Siden sist innlegg har vi fått vært innom leiligheten vi kjøpte og tatt litt mål og sånt, så da kan vi planlegge noe, i hvert fall. Vi ble positivt overrasket over leiligheten, så det var flaks det gikk den veien og ikke andre veien.

Har også fått handlet inn litt mer til babyen av både klær og utstyr, så nå begynner det virkelig å hjelpe på. Har vært litt i fysiske butikker, men det har begrenset seg veldig hvor mye jeg har orket av det, med kynnere og oppsvulmede/hovne ledd. Jeg har derfor handlet litt babyklær på nettet, og det har fungert helt fint. Nå begynner jeg å ha et greit grunnlag i størrelse 50 og 56, selv om jeg ikke aner hvor mye jeg faktisk trenger av det. Jeg har bare hørt at man ikke har lyst til å fly rundt og shoppe de første dagene etter at babyen er født, så det er greit å ha litt liggende. Jeg har også kjøpt en gyngestol og skammel brukt, så nå slipper jeg å sitte vondt i sofaen lenger. Det var en stund jeg så på klokka og ventet på å kunne legge meg, fordi det var så ukomfortabelt å sitte, så dette har hjulpet en del på. Av en eller annen grunn blir babyen ekstra aktiv når jeg sitter i gyngestolen, men det er for det meste bare hyggelig (bortsett fra at jeg blir skikkelig øm i kroppen hvis det tar helt av).

Her om dagen var vi på fødselsforberedende kurs på sykehuset. Der hadde de ikke akkurat allrighte stoler å sitte på i fem timer, men det var i hvert fall et bra kurs. Føles godt å vite hvor vi skal, hvordan vi kan forberede oss, og hva de ofte ser på som plan a, plan b, plan c osv.. Virker som vi er i trygge hender, og det hjelper på. De snakket også litt om tiden etterpå med amming og samliv og slikt, og vi fikk en omvisning på de to forskjellige fødetunene og barselavdelingen. Det føles nok litt tryggere å komme til kjente omgivelser når tiden for fødsel er der. Er 35 uker på vei i dag, men det kan jo faktisk skje allerede nå. Vi fikk i hvert fall beskjed om å begynne å ha helsekortet og blodprøvepapirene på oss til enhver tid fra nå av. Her er det bare å forberede seg!

 

[Bøtteknott]

I dag er første permisjonsdag! Den har jeg ventet lenge på, men da den først nærmet seg syntes jeg det nesten gikk for fort.

De siste ukene jobbet jeg bare 40%, så det ble plutselig veldig hektisk på jobb, med alt som skulle gjøres ferdig før permisjon. Da jeg var hos jordmor for en uke siden nevnte hun at jeg hadde gått veldig mye opp i vekt i løpet av svangerskapet (over 20 kg.), og at jeg burde vurdere å ta en glukosebelastningstest, selv om ikke andre prøver hadde vist noe avvikende. Jeg tror ikke selv at noe er galt, men tenkte det ikke kunne skade å ta en slik test. Hun sa også at babyen er veldig langbeint, slik hun på 3D-ultralyden også nevnte. Synes det er helt utrolig å kunne se sånt basert på det å ta på utsiden av magen. Da er man rutinert! SF-målet hun tok hadde plutselig jumpet opp siden forrige gang, og lå nå et stykke over normalkurven. Tenker liksom ikke over at jeg har vokst så mye i front, så jeg blir like overrasket hver gang jeg ser bilder av meg selv i profil.

Glukosebelastningsprøven bestemte jeg meg for å få unna allerede neste dag. Men på kvelden merket jeg at jeg begynte å hangle en del. Har hatt tett nese en liten stund, men tenkt at det var svangerskapsrelatert. Denne kvelden merket jeg at jeg i tillegg begynte å få litt vondt i svelget, og jeg drakk unormalt mye vann. Ikke bare bare å faste fra midnatt når vannbehovet føles så stort. Våknet såpass tidlig dagen etter at det var bare å hoppe i det. Var en av de første til å komme inn for prøver den dagen, så da slapp jeg å sitte i kø som folk gjorde da jeg hadde fått ned den ekle væsken. Det er rett og slett noe av det vondeste jeg har drukket (så søtt at det er steget før det blir sukkerlake, smakssatt med "sitrus", slik at ettersmaken ga meg følelsen av å ha drukket flytende Wonderbaum), og jeg var redd jeg skulle kaste opp for hver slurk jeg tok. Jeg trodde jeg tok kjempeslurker, men flaska ble aldri tom. Den ble jo det til slutt, men underveis tenkte jeg at jeg bare måtte gi opp. Brukte mye lengre tid enn det man skal, men hadde ikke sjans til å bli ferdig før. Etterpå måtte jeg sitte i en stol på venterommet i to timer. Greide i det minste å kuppe den mest komfortable stolen. Jeg følte meg fortsatt hanglete, og i tillegg ganske næringsfattig. Fikk til å slumre litt, og jaggu var jeg ferdig til slutt. Da jeg kom på jobb etterpå følte jeg meg ganske gåen. Merket at jeg virkelig begynte å bli syk. Kom meg gjennom dagen og lå til sengs hele dagen etter, i håp om å bli fort frisk.

Da fredag kom følte jeg meg like elendig som dagen før, men det stresset meg at det var mye jeg skulle få unna på jobben. Jeg kunne selvsagt ha dratt på jobb nå over helgen istedenfor, men fristet jo å bare bli ferdig før permisjonen startet også da. Så jeg dro ned til kontoret i ørska, og gjorde (i mine øyne) en hederlig sisteinnsats. Da slapp jeg å gå rundt i helgen å tenke på alt som ikke var gjort. Så nå i helgen har jeg faktisk slappet av en del, og til og med fått sove lengre økter om natta. Er mye bedre i formen nå. Det er nok bare en forkjølelse, men kan ikke huske at forkjølelse har slått meg ut så hardt før. Kanskje man er mer skral på sånt som gravid? I går fikk jeg til og med mosjonert litt, i form av å gå en tur til parken, hvor mamma ville ta graviditetsbilder av meg og mannen min. Selv om jeg følte jeg så litt shabby ut fortsatt er det vel verdt å få sånt unna tidsnok. Plutselig kommer babyen, og da er det for sent.

Jeg merker jeg begynner å bli klar for at babyen skal komme nå, men håper jeg rekker å ha noen dager i permisjon først, i hvert fall. Det er fortsatt litt småting som skal på plass. Det viktigste er kanskje fødebagen. Jeg har skrevet en liste med det jeg kommer på tidligere, men tror jeg bør få pakket det som kan pakkes i forkant allerede nå. Tror det får bli et punkt på dagens gjøremålsliste. Det og klesvask. Det er ganske deilig å ha så mye tid. Mulig det blir litt kjedelig i lengden, men har alltids noen fødselsforberedende bøker og sånt jeg kan lese. Jeg driver også og lurer på om jeg skal lære meg å hekle. Kanskje til og med lage noe mat jeg kan putte i fryseren til barseltiden. Dessuten merker jeg at jeg fort kan bli lei av frokosten jeg spiser. Blir nesten alltid rundstykker i helgene, noe som er ganske allright. Ble det i dag også, men tror jeg snart må finne på noe annet. I hvert fall variere pålegg litt. Her står utfordringene på rad og rekke!

 

[Bøtteknott]

Nå er første uke i permisjonstid straks over. (Heldigvis) ingen baby enda. Har hatt mye på planen, både nødvendige og morsomme ting, men alt går litt tregt. Får ta en liten oppsummering.

Mandag:
Tok en klesvask. Ryddet inn og ut av oppvaskmaskinen. Sov litt. Handlet mat i butikken. Så Game of Thrones på kvelden.

Tirsdag:
Startet dagen med jordmortime. Fikk vite at resultatene fra glukosebelastningsprøven var ok. Gikk hjem istedenfor å ta t-banen. Været var nydelig. Kan ikke huske å ha gjort noe som helst fornuftig etter det, men ser i nettleserloggen at jeg har surfet mye på babygreier. Ellers sov jeg sikkert litt på dagtid.

Onsdag:
Ville ordne i stand terrassen litt, slik at den er lett tilgjengelig for bruk neste dag det frister å sitte ute. "Ordne litt på terrassen" ender aldri opp som et lite prosjekt. Startet med å fjerne vistne deler av buskene. Enkel sak. Deretter feie opp etter meg og litt til. Og så støvsuge alle utesofaputene, siden de har ligget ute gjennom hele pollensesongen. Og så vaske møblementet "kjapt". Måtte ta noen gode pauser i blant, for sånn aktivitet var jammen fysisk krevende for en stakkars gravidkropp. Spesielt tungt var støvsugingen. Men så var det gjort! Tok det vel helt med ro resten av dagen/kvelden.

Torsdag:
Var innom fastlegen for svangerskapskontroll. Siden jeg først var i sentrum kunne jeg benytte anledningen til å kjøpe en babylue til å ha med på fødestua. Og da var jeg ikke så langt unna jobben, så jeg joinet mannen min for lunsj, før jeg gikk og hilste på kollegene mine. Ble ganske lenge. Fjerde dag i permisjon, og allerede tilbake på arbeidsplassen. Fikk satt på et par klesvask før en kompis av oss kom på besøk. Han skulle låne noe av oss, men vi fant ut at vi kunne kombinere det med grilling. Mannen min dro ut og møtte et par venner på kvelden, mens jeg lå hjemme og hvilte etter en lang og unormalt innholdsrik dag.

Fredag:
Jeg shoppet middag for noen dager via Marked.no. Ellers tilsier nettleserloggen at jeg har brukt en del tid på å google fødebag og ammeinnlegg av ull. Tida flyr fort da. På ettermiddag kom mannen min hjem med blomster til meg! "Fordi du bærer frem barnet vårt.". Vi orket ikke å tenke på å lage middag, så vi dro ut (ikke så langt) og spiste. For min del var det litt godt å endelig komme seg ut døra en tur og. På kvelden leste jeg ut den ene gravid-boka jeg kjøpte da jeg ble gravid.



Lørdag:
Bestemte meg for å bake ostehorn til å fryse ned og ta opp i barseltiden. Pluss en liten pose med horn for å ta med i fødebagen. Jeg er veldig glad for at jeg valgte å doble oppskriften, for det var jammen meg et tidkrevende og slitsomt prosjekt! Er ikke bare bare å stå lenge oppreist nå til dags. Bonusen med å lage mange horn var at vi kunne spise en del varme, ferske horn med én gang, ikke bare fryse ned. Jeg slapp heldigvis å bidra så mye til middagen etterpå. Hvilte en del på kvelden. Sliter mye med halsbrann på kveldstid nå om dagen, og da hjelper det å legge seg ned litt.



I dag:
Sto opp sent og følte meg ganske uthvilt (selv om jeg våkner mange ganger om natta). Føler meg evig stresset over å ikke bli ferdig med fødebagen noengang, så jeg har endelig fått skrevet en superdetaljert punktliste. Noe kan ikke pakkes før vi er på vei, men da er det greit å vite akkurat hva som mangler. Har i løpet av uka lagt frem litt småting nå og da, men spesielt klær til meg er blitt utsatt. Må prøve en del for å vite hva som er i nærheten av å passe, og i dag fikk jeg endelig prøvd noe av det. Hvis jeg ikke orker i kveld blir planen for morgendagen å få ting jeg har lagt frem ned i bag/sekk. Jeg tror jeg vil få mye mer ro i sjela så fort det meste er gjort med fødebagen. Den er virkelig på overtid nå, for babyen kan tross alt komme når som helst.

Oppsummert har noen dager denne uka vært innholdsrike og så effektive de kan bli, mens andre dager har jeg gått på sparebluss og gjort "ingenting". Jeg håper det meste av praktiske gjøremål snart er ute av verden (selv om det alltids er noe som må ryddes/vaskes på nytt), for jeg har da andre ting jeg har sett for meg at jeg også skulle drive med i ventetiden.

 

[Bøtteknott]

Da var permisjonsuke nummer to tilbakelagt. Tar en oppsummering for den uka også.

Mandag:
Startet med å reparere et skjørt jeg fant i klesskapet dagen før. Det passet fortsatt, og er langt, slik at jeg kan ha det med i fødebagen. Men det hadde et stort hull i seg, så det måtte litt fiksing til først. Heldigvis bare sånne småprosjekter som gjenstår. Fødebagen er for det meste klar! Endelig!



Etterpå måtte jeg selvsagt hvile litt. Sånn går no dagan.



Tirsdag:
Jeg har etter mye om og men bestemt meg for å kjøpe ammeinnlegg i ull, som jeg kan ha med til sykehuset. Det var en jordmor som anbefalte det for å unngå å bli kald og få betennelse. Fant ut at jeg kunne kombinere gåturen til apoteket med et forsøk på å trene igjen. Litt ambisiøst, siden jeg sliter sånn med å gå at jeg faktisk planlegger å få to ting ut av det å gå den strekningen. Når jeg går får jeg veldig mye kynnere, nedpress og hold, slik at jeg knapt får beveget meg fremover. Men treningsøkten jeg hadde planlagt var en halvtimes digitaltime med yoga. Det var det mildeste jeg kunne finne på. Det viste seg at digitaltimen inneholdt en del styrkeøvelser for kjernemuskulaturen, men jeg improviserte litt på øvelser som var i vanskeligste laget for meg.



Jeg var litt bekymret for at jeg ikke skulle greie å komme meg hjem etterpå, men det gikk helt fint. Selv om jeg gikk i snegletempo da. Trening gjorde underverker for hvordan jeg følte meg, i hvert fall! Sannsynligvis var det første og siste treningsøkt på lang tid. Har tenkt så lenge på at jeg savner å trene, så det var godt å rekke en økt før babyen kommer. Men resten av dagen var jeg helt ødelagt og lå langflat i senga for det meste. Tror derfor ikke jeg skal gjenta eksperimentet med det første.

Onsdag:
Har endelig fått begynt på ei bok ei venninne av meg har lånt meg, om hvordan man kan takle fødselssmertene. Tenkte at det er godt gjort å skrive en hel bok om det, men den er også fylt med en del fødselshistorier og sånt. Har kommet halvveis i boka, og jeg føler jeg har fanget opp noen tips til hvordan jeg kan gjøre det litt mer overkommelig. Aner jo ikke hvor vondt det faktisk gjør å føde, men har i hvert fall skjønt at det har mye for seg å ikke kjempe mot smertene, for da gjør det enda vondere, og riene blir ikke like effektive. Så jeg skal prøve å konsentrere meg om det motsatte, så langt det går.

Torsdag:
Sov vel litt på dagtid for å lade opp til kvelden. Familien min hadde invitert til middag, så vi dro dit da mannen min kom hjem fra jobb. Det var veldig hyggelig å komme seg ut på besøk en tur. Dessuten hadde de ordnet i stand flotte gaver til babyen, med hjemmelaget babynest, pledd, strikkagenser og diverse bodyer og bamser og sånn. Kjempekoselig!



Fredag:
Var hos jordmor igjen på ettermiddagen. Babyen har fortsatt ikke festet seg, men hun ligger med hodet ned, slik hun har gjort i flere uker nå. Før jordmortimen var jeg bare hjemme og spiste frokost og sov frokostlur. På kvelden så jeg en del episoder av den nye sesongen av "Orange is the new black".

Lørdag:
Følte mest for å ikke bevege på meg, men trengte å komme meg ut en tur. Fant ut at jeg uansett måtte på butikken, men kunne forlenge turen med å spasere en runde rundt idrettsplassen. Høljet selvsagt ned akkurat da, men det var over før jeg var ferdig med runden, så jeg ble belønnet med synet av en regnbue.



Ellers gjensto det bare to episoder av "Orange is the new black", så da måtte jeg nesten se ferdig sesongen. Gjorde ikke så mye mer den lørdagen.

Søndag:
Litt rastløs av å bare sitte inne hele tiden, så mannen min og jeg tok en kjøretur på måfå. Vi tenkte vi kunne stikke et sted ved vannet og ta en kaffe eller no. Vi fikk en snap fra broren til mannen min, som var med familien på Tjuvholmen, så vi ringte og spurte om vi kunne joine dem en tur. Det var greit, så vi endte opp med å spise lunsj/middag sammen.

Vel hjemme igjen sov jeg litt, før mannen min dro på besøk til en kompis. Jeg satt hjemme i mens og chattet med ei venninne. Får ganske vondt i ryggen og en del kynnere om jeg blir sittende for lenge, så det skulle bli godt å legge seg (å ligge på siden er egentlig den eneste stillingen som er behagelig over lengre tid). Det er også det eneste som hjelper de gangene babyen er brutal mot meg på kveldstid. Hun driver og strekker seg ut og får organene mine til å føle seg mørbanket og ømme. Til min skuffelse gjorde det kjempevondt å legge seg ned! Det var som å få kniver i underlivet/nederst i magen. Prøvde å putte dyner, puter og pledd på alle mulige måter, men ingenting fungerte. Fant til slutt en posisjon jeg greide å slappe av i, tok en Paracet, og fikk tre timers søvn. Da jeg våknet igjen midt på natta brukte jeg resten av natta på å prøve å finne overkommelige stillinger, sitte, stå oppreist, hva som helst. Ligge på siden ga meg den uutholdelige stikkefølelsen, men alle andre posisjoner ga meg litt samme følelsen som å være matforgiftet (men rundt hele magen, ryggen, og stråler nedover beina). For en fantastisk slutt på uka! Jeg drømte om å bare få rier istedenfor, for da ville jeg i det minste få pause mellom smertene. Samtidig som tankten på rier uten å ha fått hvilt noe ga meg litt panikk. Da mannen min dro på jobb stakk jeg av med hans dyne og puter også, og fant en posisjon jeg greide å sove et par timer i.

Nå har jeg fått spist litt og sånt, men har fortsatt vondt. Babyen driver fortsatt og tøyer og strekker, noe som er ganske håpløst når jeg ikke har fått hvilt magen på nesten et døgn. Selve den stikkingen tror jeg muligens kan være nerver som blir klemt mellom meg og babyen, og jeg krysser fingre for at det ikke er sånn i natt også. Ellers er den konstante verken jeg kjenner sannsynligvis "bare" kroppen som ikke har fått slappet av. Ble litt av en utblåsning dette. Jeg synes nemlig så synd på meg selv.