Veien til baby nr. 2 (med pcos).
- Trådstarter Stinemor93
- Opprettet
-
- Tags
- Ingen
Masse lykke til 
10 dager postpartum
På tide med en oppdatering rundt fødsel her kanskje?
tiden går så fort og fokus på lillegutt at jeg ikke har hatt mulighet å legge ut noe. Men skrev ned i notatene på tlf dagen han ble født hvordan det gikk så tenker å bare kopiere den inn.
Så her kommer det altså:
Søndag 25/06, 40+4 : termin i går. Foreløpig ingen endring. Vært på fødestua finnsnes i kveld for modningsakupunktur, og forsøk stripping. Var ikke mer enn 1 cm åpning, så jm fikk kun inn én finger. Tøyde det hun klarte med det utgangspunktet. Hun sa det var mykt og ikke så bakoverbøyd. Ikke vondt, men kjente litt press og litt ubehag. Kjenner ingenting nytt enda.
Mandag 26/06, 40+5 : vært en rolig og fin natt. På morgenen (rundt kl 8) våkner jeg av helt lette rier (?). Magen strammes som ved kynner, men kjenner en liten smerte i tillegg. De er veldig overkommelig og varer veldig kort. Modningrier eller maserier? Blir spennende å se ettersom dagen går
Timet rundt kl 9: da kommer de ca hvert 10 minutt og varer i 20-30 sekund.
Ordentlig magetømming, litt løs.
Kl 13: tar kontakt med UNN, som sier vi er hjertlig velkommen så lenge riene øker i intensitet. riene roer seg noe etter dette.
Kl 16: tar seg opp igjen, hyppigere nå. Kommer hvert 5. minutt. Fortsatt overkommelig å lar seg puste igjennom. Vi bestemmer oss for å kjøre. Ny magetømming rett før vi kjører.
Ankommer UNN, og blir undersøkt med CTG og vaginalt. Jevne rier, men ikke mer åpning enn 2-3 cm. Blir sendt på hotellet for å fortsette utviklinga der. Allerede på veien opp dit tar det seg opp og iløpet av et par tima så er de såpass uoverkommelig og nær hverandre at vi må ned på avdelinga igjen. Ny undersøkelse rundt kl 22:15. Blitt 3-4 cm nå, så får tildelt fødestue. Vaktskifte, og jordmor Siri kommer på. Hun kommer inn litt etter 22:30.
Forsøker lystgass, som virker tåelig greit. Syns ikke den rekker å ta toppene for de kommer så raskt etter at rien begynner å bygge seg opp, men gir meg noe å fokusere på iallefall. Riene er såpass intense nå at jeg ønsker epidural. Ny undersøkelse viser 5 cm nå, og epidural bestilles. Anestesi litt opptatt så tar litt tid før han kommer.
Riene tar seg enda mer opp og er ganske jævlige nå. Forsøker å få de ned med lystgass, men smertene i bekkenet er så intense at jeg ikke vet hvordan jeg skal holde beina for å minimere. Ingenting funker.
Tirsdag 27/06, 40+6 : Det tar en time før epiduralfyren dukker opp, klokka er nå ca 00:30. riene endrer seg og jeg får trykketrang. Ny undersøkelse viser 9 cm. Jordmor ber meg følge kroppen. Vi blir enige om at en epidural er for sent nå, hadde ikke klart å sitte i ro uansett. Vannet går og er misfarga. Lege tilkalles for sikkerhetsskyld. Ny undersøkelse viser full åpning og jeg kan begynne å trykke for alvor. Kroppen er helt med på den, og etter de vonde riene er dette bare barnemat. Intens god trykking en liten stund og hodet står i åpningen. Følger instruks fra jordmor og så kommer hodet sakte ut. Kjenner at det kommer, og åpner øynene for å se at resten av baby også kommer under siste rest av rien. Kl 01:03 blir lillegutt født. Han får komme på brystet og skriker litt. Ellers veldig rolig og fin. Får farge raskt. Jordmor sier at det grenser til styrtfødsel, spesielt for en førstegangs. 2,5-3 tima med aktiv fødsel før gutten er ute. Morkake kommer som normalt og ser fin ut. Får noen pyntesting for helt overfladiske grad 1 revninger. Pappa klipper navlesnor. Får 3,5 time med baby på fødestua, før han veies og måles
51 cm
3510 g
36 cm hode
Kort oppsummert er det noe av det vondeste og mest intense jeg har vært med på. Ting skjedde veldig raskt! Men hadde lett gjennomgått det igjen når premien i andre enden er verdens fineste gutt
Nå i ettertid har vi plagdes litt med amming og rett sugetaket hos lille. Han elsker å ha fingrene i veien når puppen skal inn, og er ikke særlig god å gape høyt nok. Men vi øver oss, og det går bedre selv om jeg gjerne må korrigere taket hans både 2 og 3 ganger før det blir bra. Han pleier også å løsne taket etter en stund, slik at brystvorten havner lengre ut i munnen igjen. Og det kjennes. Har vært veldig ømme/såre brystvorter som sakte begynner å bli bedre. Virker å ha godt med melk da han hadde tatt igjen fødselsvekta (3600 g) i går, da han var 9 dager.
Nå bare koser vi oss i nyfødtbobla, selv om den også er krevende på sitt vis. Foreløpig er lillegutt veldig snill og gråter lite. Vi har hatt noen netter med mer våking, men de fleste er veldig fine med bare 2-3-4 amminger og resten sovende. Venter i spenning på kveldsuro og «tyngre tider», da jeg regner med de kommer etterhvert.
På tide med en oppdatering rundt fødsel her kanskje?
tiden går så fort og fokus på lillegutt at jeg ikke har hatt mulighet å legge ut noe. Men skrev ned i notatene på tlf dagen han ble født hvordan det gikk så tenker å bare kopiere den inn.Så her kommer det altså:
Søndag 25/06, 40+4 : termin i går. Foreløpig ingen endring. Vært på fødestua finnsnes i kveld for modningsakupunktur, og forsøk stripping. Var ikke mer enn 1 cm åpning, så jm fikk kun inn én finger. Tøyde det hun klarte med det utgangspunktet. Hun sa det var mykt og ikke så bakoverbøyd. Ikke vondt, men kjente litt press og litt ubehag. Kjenner ingenting nytt enda.
Mandag 26/06, 40+5 : vært en rolig og fin natt. På morgenen (rundt kl 8) våkner jeg av helt lette rier (?). Magen strammes som ved kynner, men kjenner en liten smerte i tillegg. De er veldig overkommelig og varer veldig kort. Modningrier eller maserier? Blir spennende å se ettersom dagen går
Timet rundt kl 9: da kommer de ca hvert 10 minutt og varer i 20-30 sekund.
Ordentlig magetømming, litt løs.
Kl 13: tar kontakt med UNN, som sier vi er hjertlig velkommen så lenge riene øker i intensitet. riene roer seg noe etter dette.
Kl 16: tar seg opp igjen, hyppigere nå. Kommer hvert 5. minutt. Fortsatt overkommelig å lar seg puste igjennom. Vi bestemmer oss for å kjøre. Ny magetømming rett før vi kjører.
Ankommer UNN, og blir undersøkt med CTG og vaginalt. Jevne rier, men ikke mer åpning enn 2-3 cm. Blir sendt på hotellet for å fortsette utviklinga der. Allerede på veien opp dit tar det seg opp og iløpet av et par tima så er de såpass uoverkommelig og nær hverandre at vi må ned på avdelinga igjen. Ny undersøkelse rundt kl 22:15. Blitt 3-4 cm nå, så får tildelt fødestue. Vaktskifte, og jordmor Siri kommer på. Hun kommer inn litt etter 22:30.
Forsøker lystgass, som virker tåelig greit. Syns ikke den rekker å ta toppene for de kommer så raskt etter at rien begynner å bygge seg opp, men gir meg noe å fokusere på iallefall. Riene er såpass intense nå at jeg ønsker epidural. Ny undersøkelse viser 5 cm nå, og epidural bestilles. Anestesi litt opptatt så tar litt tid før han kommer.
Riene tar seg enda mer opp og er ganske jævlige nå. Forsøker å få de ned med lystgass, men smertene i bekkenet er så intense at jeg ikke vet hvordan jeg skal holde beina for å minimere. Ingenting funker.
Tirsdag 27/06, 40+6 : Det tar en time før epiduralfyren dukker opp, klokka er nå ca 00:30. riene endrer seg og jeg får trykketrang. Ny undersøkelse viser 9 cm. Jordmor ber meg følge kroppen. Vi blir enige om at en epidural er for sent nå, hadde ikke klart å sitte i ro uansett. Vannet går og er misfarga. Lege tilkalles for sikkerhetsskyld. Ny undersøkelse viser full åpning og jeg kan begynne å trykke for alvor. Kroppen er helt med på den, og etter de vonde riene er dette bare barnemat. Intens god trykking en liten stund og hodet står i åpningen. Følger instruks fra jordmor og så kommer hodet sakte ut. Kjenner at det kommer, og åpner øynene for å se at resten av baby også kommer under siste rest av rien. Kl 01:03 blir lillegutt født. Han får komme på brystet og skriker litt. Ellers veldig rolig og fin. Får farge raskt. Jordmor sier at det grenser til styrtfødsel, spesielt for en førstegangs. 2,5-3 tima med aktiv fødsel før gutten er ute. Morkake kommer som normalt og ser fin ut. Får noen pyntesting for helt overfladiske grad 1 revninger. Pappa klipper navlesnor. Får 3,5 time med baby på fødestua, før han veies og måles
51 cm
3510 g
36 cm hode
Kort oppsummert er det noe av det vondeste og mest intense jeg har vært med på. Ting skjedde veldig raskt! Men hadde lett gjennomgått det igjen når premien i andre enden er verdens fineste gutt
Nå i ettertid har vi plagdes litt med amming og rett sugetaket hos lille. Han elsker å ha fingrene i veien når puppen skal inn, og er ikke særlig god å gape høyt nok. Men vi øver oss, og det går bedre selv om jeg gjerne må korrigere taket hans både 2 og 3 ganger før det blir bra. Han pleier også å løsne taket etter en stund, slik at brystvorten havner lengre ut i munnen igjen. Og det kjennes. Har vært veldig ømme/såre brystvorter som sakte begynner å bli bedre. Virker å ha godt med melk da han hadde tatt igjen fødselsvekta (3600 g) i går, da han var 9 dager.
Nå bare koser vi oss i nyfødtbobla, selv om den også er krevende på sitt vis. Foreløpig er lillegutt veldig snill og gråter lite. Vi har hatt noen netter med mer våking, men de fleste er veldig fine med bare 2-3-4 amminger og resten sovende. Venter i spenning på kveldsuro og «tyngre tider», da jeg regner med de kommer etterhvert.
mamat2prinsesser&4prinser
Forumet er livet
VIP
September 2012
Novemberlykke 2018
Oktoberbarna 2021♡
Novemberfnuggene 2023
✨️Julestjernene2023✨️
Gratulerer så mye med gutten
Kose dere masse med lille, og bare nyyyyt nyfødtboblen
Kose dere masse med lille, og bare nyyyyt nyfødtboblen
Gratulerer så mye 
Veien til første baby var ikke rett frem. En MA og mye syklustull på grunn av PCOS. Men til slutt, et år etter vi begynte å prøve, så satt det. Og nå har verdens fineste gutt "O" blitt over 1 år.
Vi har alltid sagt at vi skal ha flere barn, og mtp min alder (31 nå) så ønsker vi å få dem litt tett. Vet jo at det ikke blir lettere å bli gravid etter som tiden går.
Så nå er vi på en måte i gang, igjen. Jeg ammer enda, og ammingen har gjort slik at jeg ikke har hatt eggløsninger. Men da jeg begynte i jobb igjen ble det betraktelig mindre amming, og ca. da "O" var 1 år fikk jeg første menstrasjon.
Vi har ikke brukt prevansjon siden etter jul, for vi har tenkt at om det skulle skje noe så gjorde det ingenting. Men ingen graviditet uten eggløsning.
Syklus er langt fra stabil, men det har den jo aldri vært uansett. Om det er pcos eller den lille amminga vi fortsatt har som spiller inn mest vet jeg ikke. Kanskje begge.
Nå blir det helt slutt på ammingen siste helgen i august, for da skal jeg reise bort i 5 dager uten lillegutt. Da er han også godt over 1 år og begynt i barnehage. Og da har jeg lyst å spørre legen om oppstart med metformin igjen, da den hadde så veldig god effekt sist.
Så til denne PP'en:
Er i dag på cd 42.
Første mens klarte jeg å lokalisere en mulig eggløsning ved å følge med på sekret fra sjeden. Det var et par dager med bittelitt eggehvite aktig, men kjente bare mest at det føltes glatt. Var veldig usikker på om det ble eggløsning, men mensen ca 2 uker etterpå bekreftet dette. Blødde ganske bra i 6 dager, så den var sikkert grei å få unna vei. Normalt for meg er 3-4 dager mens.
Men tilbake til denne pp'en. Hadde noen dager med glatt og blankt (litt eggehvite) sekret rundt cd 30. Altså for 12 dager siden. I går spottet jeg litt og tenkte at mensen nok er i anmarsj igjen da. Men i dag er den ingen spor av den.
Jeg kjenner at motet øker litt. Hadde en festeblødning med min første graviditet (som dessverre ente i abort) så det er ikke utenkelig. Må vel få tatt en test for å se. Men samtidig tviler jeg på at det er det. Mulig kroppen prøvde på en eggløsning men ikke fikk til. Kan være en helt vanlig mellomblødning siden syklus er så lang. Kanskje mens kommer i løpet av dagen eller i morgen.
Har også hatt litt "mens-smerter" og murringer, som ikke er så lovende. Hadde ikke dette da jeg ble gravid sist, og har egentlig bare opplevd det de syklusene det ikke har blitt noe.
Men da er vi iallefall igang igjen. Og tenkte å skrive litt her for å ha noe å se tilbake på og følge med. Veldig fint for å få ut litt tanker som man ikke kan diskutere med de personene man har rundt seg. De fleste vet at vi ønsker flere barn, men jeg ønsker ikke å gå nærmere inn på sykluser og mens med dem, haha!
Vi har alltid sagt at vi skal ha flere barn, og mtp min alder (31 nå) så ønsker vi å få dem litt tett. Vet jo at det ikke blir lettere å bli gravid etter som tiden går.
Så nå er vi på en måte i gang, igjen. Jeg ammer enda, og ammingen har gjort slik at jeg ikke har hatt eggløsninger. Men da jeg begynte i jobb igjen ble det betraktelig mindre amming, og ca. da "O" var 1 år fikk jeg første menstrasjon.
Vi har ikke brukt prevansjon siden etter jul, for vi har tenkt at om det skulle skje noe så gjorde det ingenting. Men ingen graviditet uten eggløsning.
Syklus er langt fra stabil, men det har den jo aldri vært uansett. Om det er pcos eller den lille amminga vi fortsatt har som spiller inn mest vet jeg ikke. Kanskje begge.
Nå blir det helt slutt på ammingen siste helgen i august, for da skal jeg reise bort i 5 dager uten lillegutt. Da er han også godt over 1 år og begynt i barnehage. Og da har jeg lyst å spørre legen om oppstart med metformin igjen, da den hadde så veldig god effekt sist.
Så til denne PP'en:
Er i dag på cd 42.
Første mens klarte jeg å lokalisere en mulig eggløsning ved å følge med på sekret fra sjeden. Det var et par dager med bittelitt eggehvite aktig, men kjente bare mest at det føltes glatt. Var veldig usikker på om det ble eggløsning, men mensen ca 2 uker etterpå bekreftet dette. Blødde ganske bra i 6 dager, så den var sikkert grei å få unna vei. Normalt for meg er 3-4 dager mens.
Men tilbake til denne pp'en. Hadde noen dager med glatt og blankt (litt eggehvite) sekret rundt cd 30. Altså for 12 dager siden. I går spottet jeg litt og tenkte at mensen nok er i anmarsj igjen da. Men i dag er den ingen spor av den.
Jeg kjenner at motet øker litt. Hadde en festeblødning med min første graviditet (som dessverre ente i abort) så det er ikke utenkelig. Må vel få tatt en test for å se. Men samtidig tviler jeg på at det er det. Mulig kroppen prøvde på en eggløsning men ikke fikk til. Kan være en helt vanlig mellomblødning siden syklus er så lang. Kanskje mens kommer i løpet av dagen eller i morgen.
Har også hatt litt "mens-smerter" og murringer, som ikke er så lovende. Hadde ikke dette da jeg ble gravid sist, og har egentlig bare opplevd det de syklusene det ikke har blitt noe.
Men da er vi iallefall igang igjen. Og tenkte å skrive litt her for å ha noe å se tilbake på og følge med. Veldig fint for å få ut litt tanker som man ikke kan diskutere med de personene man har rundt seg. De fleste vet at vi ønsker flere barn, men jeg ønsker ikke å gå nærmere inn på sykluser og mens med dem, haha!
