Mamma_og_medmor
Betatt av forumet
Mitt første barn var langt i fra planlagt, jeg var «bare» 19 år (året jeg fylte 20) da jeg fant ut jeg var gravid. Jeg og barnefar hadde allerede gått fra hverandre, og han ønsket ikke å bli pappa. Jeg var livredd der jeg stod alene, og skulle fortelle mine nærmeste. Jeg fikk heldigvis god støtte, fra mine nærmeste, men følte meg likevell litt alene. Jeg savnet det å ha noen å dele de første hjerteslagene med, de første sparkene, og det å ha noen som gledet seg sammen med meg utenom familie og venner.
Det gikk mange år. Jeg ønsket meg flere barn, men ønsket om en graviditet jeg fikk dele med en jeg elsket bleknet mer og mer.
Men så traff jeg den herlige jenten min, som også hadde et sterkt ønske om å bli mamma. Vi bestemte oss etter ganske kort tid for at vi ville sette i gang prosessen snart. Og det gjorde vi. Siden hun ikke hadde barn fra før ble det naturlig nok hun som skulle få prøve først. Vi lette sammen etter en privat donor som kunne hjelpe oss, og fant det. Vi utførte innsimineringen hjemme, og klarte å bli gravid på 3. Forsøk. Det endte i spontanabort i uke 12, men det tok ikke lang tid før spiren satt. Etter 3 nye forsøk var hun gravid igjen. Denne gang kom vår fantastiske sønn til verden. Han er bare snart 5 mnd nå, men jeg er 35 år denne måneden og føler litt på det at sjansen min til å bli gravid blir mindre og mindre for hver dag som går. Så nå er det min tur til å få lov til å prøve.
Jeg håper virkelig jeg skal få lov til å gå gravid igjen, og kjenne på de følelsene jeg har savnet og ønsket i så mange år nå. Jeg er så heldig som har fått lov til å bli mamma til min 14 år gamle datter, og nå min sønn som jeg ikke har gått gravid med engang, men likevell elsker like høyt. Så jeg er virkelig takknemlig uansett hvordan det går. Det hadde bare vært litt kjekt å få oppleve det jeg har ønsket så sterkt i så mange år nå. Så jeg håper virkelig det går.
Venter nå på eggløsning som er forventet rundt den 25. September. Å det er så utrolig spennende tid.
Jeg virkelig gleder meg over sønnen vår som vokser og utvikler seg hver dag, datteren min som er en fantastisk storesøster og utvikler seg til en herlig ungdom. Jeg er så utrolig stolt over de begge to, hver eneste dag. Og håper virkelig på enda en spire som vi alle kan glede oss over som familie.
Det gikk mange år. Jeg ønsket meg flere barn, men ønsket om en graviditet jeg fikk dele med en jeg elsket bleknet mer og mer.
Men så traff jeg den herlige jenten min, som også hadde et sterkt ønske om å bli mamma. Vi bestemte oss etter ganske kort tid for at vi ville sette i gang prosessen snart. Og det gjorde vi. Siden hun ikke hadde barn fra før ble det naturlig nok hun som skulle få prøve først. Vi lette sammen etter en privat donor som kunne hjelpe oss, og fant det. Vi utførte innsimineringen hjemme, og klarte å bli gravid på 3. Forsøk. Det endte i spontanabort i uke 12, men det tok ikke lang tid før spiren satt. Etter 3 nye forsøk var hun gravid igjen. Denne gang kom vår fantastiske sønn til verden. Han er bare snart 5 mnd nå, men jeg er 35 år denne måneden og føler litt på det at sjansen min til å bli gravid blir mindre og mindre for hver dag som går. Så nå er det min tur til å få lov til å prøve.
Jeg håper virkelig jeg skal få lov til å gå gravid igjen, og kjenne på de følelsene jeg har savnet og ønsket i så mange år nå. Jeg er så heldig som har fått lov til å bli mamma til min 14 år gamle datter, og nå min sønn som jeg ikke har gått gravid med engang, men likevell elsker like høyt. Så jeg er virkelig takknemlig uansett hvordan det går. Det hadde bare vært litt kjekt å få oppleve det jeg har ønsket så sterkt i så mange år nå. Så jeg håper virkelig det går.
Venter nå på eggløsning som er forventet rundt den 25. September. Å det er så utrolig spennende tid.
Jeg virkelig gleder meg over sønnen vår som vokser og utvikler seg hver dag, datteren min som er en fantastisk storesøster og utvikler seg til en herlig ungdom. Jeg er så utrolig stolt over de begge to, hver eneste dag. Og håper virkelig på enda en spire som vi alle kan glede oss over som familie.
Satser på at det klaffer fort!
Jeg har notert syklusen min i ett år. Og de siste månedene også skrevet ned når jeg har antatt el har vært i forhold til EL slim. Jeg har for det meste lagt på 27/28 dager, men 25 og 33 har også forekommet. Jeg har alltid hatt el-slim, så jeg tenkte dette kom til å bli lett å finne ut av. Men denne syklusen er det Sahara der nede. I dag er jeg på CD 21. Har testet siden CD 10. Ingen antydning til EL. Så nå tenker jeg det bare er å innse at det ikke blir noe prøving denne syklusen. Så får jeg bare håpe mensen kommer som «normalt» selv om jeg ikke har klart å finne noe el.
fjeset dukket aldri opp. Så jeg tenkte det sikkert var like før smilefjeset dukket opp, og gikk bare å ventet på at det skulle skje, så vi kunne ta kontakt med donor. Men det kom aldri noe smilefjes