Veien mot drømmenurket med litt hjelp

Vil bare legge igjen et spor. Har fulgt deg i det skjulte og syns det er innmari trist å lese at det ikke gikk veien likevel :( dette sliter virkelig på psyken, men håper dere tar godt vare på hverandre også sender jeg deg en stor klem og håper på et mirakel <3
 
CD 5

Hvorfor skal det være så vondt, psykisk og fysisk? Hatt så mye smerter de siste dagene pga dette, noe som bare heller salt i såret for psyken..

Akkurat nå klarer jeg ikke å se for meg at vi skal klare det på nytt igjen, jeg ser heller for meg at jeg fortsatt ikke er gravid når november kommer og får en ny knekk der. Og det er så vondt :( Jeg hater kroppen min som kun hadde 1 (!!) jobb etter at et perfekt egg var satt inn, jeg hater tanken på at vi må igjen - for tredje gang på rad - gjennom en hel haug med medisiner for å nok bare sitte igjen med ett egg inn og null på frys, jeg hater at akkurat jeg må bruke tusenvis av kroner, mange år, mye tid og ha mye smerte for å kanskje kunne bli mamma på enden av reisen.. Og jeg hater hva dette gjør med meg, for jeg har vel egentlig ikke vært meg selv på lang lang tid. Jeg hater at ufrivillig barneløshet skal definere og bestemme over hverdagen vår. Og jeg hater å skuffe mannen, måned på måned :(

Akkurat nå er jeg bare klar for å gi opp..
 
Klem ❤❤❤
 
Stor klem[emoji169][emoji169] Dagene rett etter sa/kjemisk er beintøffe for kroppen og psyken.. Man detter rett ned i kjelleren[emoji22] Gi kroppen og deg selv tid til å sørge, bearbeid følelsene og ta vare på hverandre [emoji169][emoji172] Og etterhvert håper jeg du finner kampånden, håpet og styrken igjen og er klar for å kjempe videre mot målet [emoji169] Stor klem[emoji178][emoji175]
 
Kjenner meg så inderlig godt igjen i følelsene du beskriver. Sender deg mange gode klemmer [emoji171]
 
Jeg håper virkelig du får kjenne på det å være gravid igjen snart, og at det varer helt til mål. Det er så grusomt og urettferdig at du måtte oppleve dette, og att på til må stresse med å tenke på nye forsøk osv..
Håper VIRKELIG du får EL selv og full klaff før siste ivf forsøk. Sender deg masse babystøv og lykkeønskninger, og krysser fingrene hardt!
Klemme på [emoji173]️
 
Vil bare gi deg en stor bamseklem. Dette du opplever nå er bare siste sort. Kjenner meg veldig godt igjen. Ditt siste innlegg kunne like gjerne vært skrevet av meg tidligere og kjenner at tårene presser på fordi jeg kjenner smerten din så utrolig godt. Vil bare si at det blir lettere med tiden selv om det ikke føles sånn nå. For meg gikk det ikke helt over før jeg ble mor, men fremdeles så kan jeg tenke at vi egentlig skulle hatt en 5åring i år, og at datteren vår skulle vært lillesøsteren og ikke førstefødte.

Sender deg en stor klem og håper mannen din holder deg godt fast når du har det som vondest. Ta vare på hverandre i en tung tid❤
 
[emoji169][emoji171][emoji170][emoji172] Kan ikke annet enn å si at jeg syns det er så urettferdig at du skal måtte gjennom dette. Vet du.... Jeg hatet kroppen min - spesielt livmoren min- etter at vi mista vår lille jente i fjor. Hvorfor hadde ikke kroppen min gjort jobben rett? Kroppen min - som skulle beskytte den lille. Men jeg fikk heldigvis hjelp [emoji173] Jeg gikk på yoga, og yogalæreren min lærte meg å sette ord på den kroppslige følelsene mine. Jeg lærte å puste med magen igjen og å godta at det hadde skjedd. Og ikke minst å bli glad i kroppen min på nytt. [emoji173] Ta følelsene dine på alvor og få hjelp til å takle det dere gjennomgår. Det er mitt beste tips for å komme videre og igjen bli klar for et nytt forsøk.
 
Sender deg en stor klem [emoji173] du skal klare det ViktoriaH, selv om det virker uvirkelig nå [emoji173] [emoji173]
 
Takk dere ❤ Jeg håper bare ferden nå går raskt og smertefritt. Akkurat nå virker den dyster og lang. Og jeg kjenner allerede at jeg kommer til å være livredd for å miste neste gang, det er nesten sånn at jeg vurderer ikke si noe til noen før jeg har rundet 5 uker (inkludert mannen) om testen lyser positivt nå før IVF. Helst skulle jeg ha våknet opp 30 uker gravid og sluppet hele opplegget med usikkerheten..

Blir så sliten av hvordan jeg har det psykisk nå. Ingen livslyst (høres litt voldsomt ut), plutselig gråter jeg ut av intet, katastrofetankene er på plass, jeg bare er våken (men gjør ingenting).. Slitsomt i lengden. Nesten så jeg vurderer å be om lykkepiller fra legen..

Midt oppi dette henger tyngden av at jeg må komme ordentlig i gang med bacheloroppgaven min snart. Men det er jo ikke akkurat lett når hodet ikke er på plass i det hele tatt :(

Og det er virkelig gravide og babyer overalt for tiden..
 
Jeg får så vondt av deg. :Heartred Livet er så skrekkelig urettferdig, og man føler seg så maktesløs til tider. :(

Jeg har såvidt vært hos spesialsykepleier som en del av psykisk helse-tilbudet her i kommunen, og skal i faste samtaler litt fremover, noe jeg tror kommer til å være godt. Det er ikke et slikt tilbud hos deg som fastlege kan henvise deg til? Jeg syns i alle fall det er godt å ha noen utenom å prate med, for jeg føler jeg ikke kan lesse alle de tunge tankene mine over på mannen eller familien (de bekymrer seg nok over meg fra før av). Det kan gjøre godt å ha noen objektive å snakke med, som kan hjelpe til med å sortere tanker.

Jeg håper virkelig at det kommer en positiv test til dere i nær fremtid, og at spira holder seg fast hele veien. Jeg syns dere fortjener det nå.
 
XuperB skrev:
Jeg får så vondt av deg. :Heartred Livet er så skrekkelig urettferdig, og man føler seg så maktesløs til tider. :(

Jeg har såvidt vært hos spesialsykepleier som en del av psykisk helse-tilbudet her i kommunen, og skal i faste samtaler litt fremover, noe jeg tror kommer til å være godt. Det er ikke et slikt tilbud hos deg som fastlege kan henvise deg til? Jeg syns i alle fall det er godt å ha noen utenom å prate med, for jeg føler jeg ikke kan lesse alle de tunge tankene mine over på mannen eller familien (de bekymrer seg nok over meg fra før av). Det kan gjøre godt å ha noen objektive å snakke med, som kan hjelpe til med å sortere tanker.

Jeg håper virkelig at det kommer en positiv test til dere i nær fremtid, og at spira holder seg fast hele veien. Jeg syns dere fortjener det nå.
Klikk for å utvide …

Livet er urettferdig, det vet vi begge på ulike måter. Hadde bare trodd at spiren skulle sitte når vi først har kjempet så hardt for den :(

Dessverre lite tilbud. Gikk til psykolog tidligere, men vi klaffet liksom ikke. Men skal til fastlegen tirsdag så får grave litt etter en løsning der. "Heldigvis" er hodet mitt såpass enkelt at dagen jeg får eggløsning igjen så lysner det litt. Håper bare den positive testen ikke lar vente alt for lenge, gjerne før IVF :)

Og det er så verdt det til slutt, det er en god tanke å ta med seg videre. Men frykten om at det skal ta år til neste gang sitter dessverre litt hardt i.
 
CD 6

Ferdig med letrozol-kuren for nå. Håper EL kommer slutten av neste helg eller starten av uken etter :) Er jo lov å håpe ;)

Akupunktur mandag, legetime tirsdag og normal jobb/hverdag fra mandag av igjen også. Heldigvis under 4 uker til påskeferie og Spania tur. Eneste er vel at det er litt deprimerende at jeg er smådaffete, og ikke gravid, som var planen :( Får se om en liten kostholdsendring de kommende ukene får fart på kropp og sjel.
 
Krysser fingrene for EL! Hadde vært spennende!
 
Huff, skulle ønske det var noe man kunne si eller gjøre for å gjøre det bedre, men kan ikke annet enn å sende en god klem ❤ Bruk den tiden du trenger til å føle på de følelsene du har, så får vi håpe du snart får komt deg opp på hesten igjen, og går videre med godt mot, for en ting er sikkert, og det er at du skal bli mamma til slutt, og det en god en ❤
 
CD 7

Plutselig en uke siden lille ikke ville mer :( Føles ennå ferskt og sårt, men det vil det nok gjøre til vi får en avslutning med graviditet som fører til fødsel og baby i enden.

Utenom det er det vel lite spennende. Blir vel å starte aksjeinnleggingen til uken, akupunktur mandag i hvertfall (mulig fredag også da EL er planlagt rundt søndag-tirsdag) og jobb igjen imorgen.
 
Back
Topp