ved dødsfall i nær familie

E

EmmaT

Gift med forumet
hvor fort var du tilbake på jobb?


jeg mistet min kjære mormor på fredag, var ikke helt uventet, men det kom veldig brått på. har vært en grusom helg, bare griner og griner.

jeg vet ikke om jeg bare vil hoppe i det, komme meg tilbake til hverdagen, men så er jeg på den andre siden redd for å knekke sammen på jobb. jeg hadde verdens kuleste, snåleste og festligste mormor, og nå er hun ikke her mer. og nå sitter jeg her med julegaven jeg skulle gi henne, og ikke vet hva jeg skal gjøre med den [:(]

begravelsen er på onsdag og jeg gruer meg.
 
Kondolerer[:(]
Jeg har aldri opplevd noe vondere enn å miste Mormor.

Jeg vet ikke hva som er vanlig/hvilke rettigheter man har.

Lei for at jeg ikke kan hjelpe deg, men jeg sender avgårde en god klem.

Du skal se Mormoren din er der og smiler av julegaven du skulle gi henne! Hun er alltid med deg, vettu. Bare bestem at hun er det.
 
Jeg har ikke mistet noen i nær familie sånn at jeg har vært i den situasjonen.
Men jeg vil bare si kondolerer så mye.
Jeg skjønner godt at du har det fælt, jeg har et spesielt forhold til min egen mormor og hun er også festlig, kul og god!
Så jeg sender deg en stor klem! Forstår det godt dersom du ikke vil på jobb i morgen!
 
Jeg har ikke vært i jobb når jeg har mistet noen i nær familie..men jeg vet jeg ikke hadde klart å gå på jobb de første dagene[:)] Klem til deg...
 
jeg var fort tilbake på jobb både når farfar og farmor døde, samme med mormor. Et par dager kanskje.
Men da pappa døde ble jeg sykemeldt i noen mnd. Fikk en skikkelig kræsj!

Kondolerer, er så vondt å miste noen nære
*klem*
 
Når jeg mistet bestefar for 3 år siden så var jeg hjemme frem til begravelsen, og da var det akkurat som det ble satt et sluttpunkt for det og det føltes greit å dra på jobb igjen.

Du har jo forsåvidt ikke rett til å være hjemme, men bruk noen egenmeldingsdager hvis du føler behov for det [:)]
 
Du har krav på 3 dager permisjon.. jeg gikk på jobb etter 1, hjalp jo ikke noe å gå hjemme og sture..
 
Noe så trist [:(]
Sender varme tanker!
Du kan jo søke om velferdspermisjon - og så er det opp til arbeidsgiver om det blir med eller uten lønn.
Uff, synes synd på deg [:(]
 
Jeg hadde nok gått på jobb og tatt fri begravelsedagen.
Tror ikke det er vanlig med mer fri til mormor... Heller mer vanlig når det blir mor/søsken/barn med lang permisjon.

Kondolerer.
 
Kondolerer[:(]
 
Det er veldig forskjellig fra person til person. Noen får en skikkelig knekk å blir borte i mange mnd mens andre føler for å komme tilbake til det gamle igjen ganske fort.
Du må gjøre det du selv føler for. I familien min har man pleid å prøve å komme tilbake til hverdagen når begravelsen er overstått.
 
Mista pappa i slutten av mai for noen år siden. Skulle da ha eksamen dagen etter, men slik ble det selvfølgelig ikke. Hadde sommerferie etter det (var student), og begynte i jobb i august. Veldig glad for at jeg hadde ferien på "å komme meg".
 
Alle besteforeldrene mine er døde, samt oldemor. Har alltid hatt et nært forhold til dem alle, men alle har faktisk dødd i sommerferien, utenom bestefar som døde da jeg hadde mammapermisjon fra jobb...
 
det var leit å høre!
 
av egen erfaring, vil jeg anbefale deg å ta ett par dager fri, så tilbake på jobb. event vente til etter begravelsen. hvis du har mye med forbredelser av begravelsen å gjøre, ville jeg ventet til etterpå.
 
jeg syns det var godt å se folk å kunne snakke om andre ting enn den som var gått bort.
er du mye hjemme, blir du bare sittende å sture. det er IKKE sunt! mye bedre om du kommer deg på beina med engang, og prøver å jobbe deg gjennom det! selv om det høres fælt ut..
 
lykke til!
*trøsteklem*
 
ORIGINAL: *p!nk smile*

Jeg har ikke vært i jobb når jeg har mistet noen i nær familie..men jeg vet jeg ikke hadde klart å gå på jobb de første dagene[:)] Klem til deg...
sign
 
jeg har mistet både mormor og morfar, og var vekke noen dager fra skolen med mormor, mens morfar døde en fredag og måtte faktisk jobbe den kvelden, fikk ingen til å ta vakten,.. det var helt grusomt... men hadde resten av helgen på å komme meg på så det hjalp...
 
minste jenta mi var 1,5 måne når lisjesystra i døde å eg gjekk ut permisjonen pluss va sjukemld e i 9 måner etter det..
trur de e forskjell fra person til person kor longt nede en blir av sorgen!
 
kondolerer!
hva som er vanlig eller ikke er vel urelevant - hva du har behov for nå må du føle på selv.
men du må antageligvis søke om ulønnet permisjon, velferdspermisjon om arbstedet ditt har det, eller egenmelding kanskje?[8|]
 
Kondolerer så mye. Utrolig trist [:(][:(]

Her mistet jeg pappa for 1,5år siden. Det kom helt brått og uventet på oss. Jeg ble sykmeldt i to uker, Klarte ikke å fungere i det hele tatt.
Det er vel ingen som kan nekte deg å bli sykmeldt pga dødsfall i familien
 
Jeg skal fortelle deg noe sykt!
1.august 2007 skulle jeg starte mitt 2.år som lærling på en barneskole (hadde hatt ett år i barnehagen).
Jeg hadde vært på veninnetur i Tyrkia i 1 uke, da jeg kom hjem var mamma helt rar og min stefar var ikke hjemme.
Hun fortalte at han var veldig syk og hadde fått kreft (det var noen dager til jeg skulle begynne på arbeid, hadde ferie).
Jeg ble med på sykehuset og møtte en mann som var helt forandret!!! Pratet i 5 minutter, så måtte han sove 1 time igjen før han klarte noen nye minutter.. Han pratet om alt som måtte ornes opp i. At sambo skulle få bilen og at han måtte fikse ditt og datt. Passe på meg.. Pause.. Sove..

Det gikk noen dager før jeg klarte å besøke han igjen for jeg klarte ikke å forstå at han ikke skulle klare å bli frisk. Han var verdens beste mann!! En fanastisk fyr med et kjempe stort hjerte!! Jeg forgudet han!

Etter 4-5 dager klarte jeg å dra nedover igjen..
Denne gangen hadde jeg kjøpt med alt godt han liker, mat og drikke..
Jeg kom inn på rommet og mamma sto og smurte leppene hans med vann..
Stilte meg ved sengen hans og tok han i hånden! Den var helt kald og ingen respons fra Jostein! "Hei Jostein! Det er meg!" sa jeg med stort håp om at han skulle våkne å smile.. Men ingen respons.. Han pustet, men var ikke mer våken og tilstede med oss lengre.. Jeg gråt, gråt og gråt!!

Etter en halvtime med strigråting dro jeg hjem og ringte hun som skulle være veilederen min på skolen og fortalte at min stefar var kreftsyk og kom til å dø snart. Dette var siste fredag før jeg skulle starte på jobben (etter helgen liksom).

Svaret var: "Du må passe på at du ikke får så mye fravær da! Husk at det kan ta flere måneder før han dør!"
WHAT??? Ble helt satt ut jeg!

1.august 2007 døde vår kjære Jostein! Mamma satt ved siden av han og holdt han i hånden til han slapp taket og ikke klare mer..

Jeg var sykemeldt ut den uka og fikk mange sammenbrudd på jobb!! Takket være en totalt misslykket og ufroståelig veileder! Ja det mener jeg!!

Vær åpen til de du jobber med om hvordan du har det! Begynner du på jobb og kjenner at dette fikser du ikke så ta deg litt pause igjen! Finn din måte å takle sorgen på, det er viktig!

STOR KLEM!!!!!
 
ORIGINAL: Eirin_3

Jeg hadde nok gått på jobb og tatt fri begravelsedagen.
Tror ikke det er vanlig med mer fri til mormor... Heller mer vanlig når det blir mor/søsken/barn med lang permisjon.

Kondolerer.
 
Det er vanskelig å si, men jeg vet at mamma tok seg fri hele uka etter at bestefar døde. Og hun sa hun hadde rett på det, men jeg vet ikke om det stemmer.

Da første bestefar døde var jeg på jobb dagen etter og hver dag untatt bisettelsen og begravelsen og da andre bestefaren døde var jeg i permisjon.

Gjør det som føles rett for deg. Det kan hende at det å være litt i arbeid og bli distrahert av noe annet en stund kan være godt for deg. Det var det for meg første gangen. Andre gangen kunne jeg ønske at jeg hadde jobb å gå til for jeg gikk bare her hjemme å tenkte på det hele tiden og var langt nede.

Kondolerer.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp