Var dere "rare" den dagen...

[Sistemann kommer i September :)]

Fødslen startet?? Eller kom bare riene helt ut av de blå? Eller merket du at noe var annerledes? I så tilfelle hva?

 

[Mamma til ei lita luring <3]

Med første så begynte dagen med oppkast og diaré, holdt på med d i ett par tima så va d stilt og rolig i sånn rundt 6t før rien kom med ett brakk.

 

[Zeena]

Alt var som før helt til vannet plutselig gikk uten noe forvarsel.

 

[Marres]

"Rar" er en veldig god beskrivelse av hvordan jeg følte meg. Litt vanskelig å beskrive, men husker jeg ble obs på det idet jeg skulle ta min faste formiddagsdupp på sofaen. Det hadde aldri vært noe problem før men jeg fikk ikke sove. Var ikke trøtt, nesten litt "tom" og tusen tanker. Da jeg oppdaget brun utflod litt senere ble jeg helt satt ut, var som om jeg egentlig hadde visst det hele dagen men nå var det ikke tvil - skjønte at nå var det alvor og jeg følte meg plutselig ikke så høy i hatten lenger.

Ikke misforstå, gledet meg utrolig til mini skulle komme men litt skrekkblandet fryd over hva som ventet var nok sterkere enn hva jeg hadde trodd.

Gikk

 

[Marres]

Trykket litt fort der...

Uansett, riene begynte svakt rett etterpå som svake menssmerter og det bar på sykehuset i 22 tiden om kvelden med rier som var helt grusomme - og vondere skulle det bli .

 

[Caritas]

Nei, ingenting var annerledes før riene startet.

 

[MinusNinus]

Jeg skulle egentlig settes i gang den dagen fødselen startet spontant, men jeg var veldig rar i magen og følte meg annerledes. Problemet er da: var det fordi jeg visste jeg skulle settes i gang, eller fordi kroppen forberedte seg?!