Vanskelig

  • Trådstarter Trådstarter Anonyma12
  • Opprettet Opprettet
A

Anonyma12

Guest
Jeg sliter litt psykisk med noe jeg har grublet på i flere år og som jeg ikke vil at andre skal vite.
Mine foreldre er i slekt dvs lengre bort en fetter og kusine.
Men fortsatt ganske nærme i mitt syn.
De har aldri sagt dette til meg og har heller aldri hørt det fra andre hold. Men har ved hjelp av slekt forskning funnet ut av dette. Og ut ifra historier fra "eldre familie medlemmer" har jeg skjønt at det var noe rart. Foreldrene mine er de mest fantastiske på jord men akkurat det her sliter jeg med. Det er spesielt i sosiale situasjoner andre spør de om "gamle dager" , hvorfor de ikke er gift osv jeg får angst . De har alltid en "dekk" historie. Det virker som det er hardt for de også. Jeg får også flere spørsmål om hvorfor de ikke er gift osv. Blir uvel og utilpass. Har så lyst til og si det til samboeren min da han også lurer fra tid til annen . Men vil ikke at han skal se på foreldrene mine annerledes . Men jeg føler også at jeg må da vi skal ha dåp og andre familie tilsetninger og da kommer dette opp igjen og opp igjen. Er også redd for at andre får mistanke da de " eldre" er veldig snakke salige og ikke tenker på hva de sier. Ser både mamma og pappa sliter med dette når det skjer overfor meg. Hva skal jeg gjøre??
 
Snakk med dem om det, det gagner ingen å holde slikt skjult for hverandre.
 
Får meg til å tenke på ei venninne som ble gravid med fetteren sin. En av grunnene til at hun tok abort var fordi hun var redd barnet skulle finne ut, og bli sint på henne.

Jeg tror hvis du legger det frem på rett måte, så burde det gå fint. Kjærligheten deres høres allikevel ganske sterk ut. Den har tross alt holdt ut gjennom slektsladder o.l. Men du bør få si det du mener
 
ville pratet med mine foreldre om det hvis jeg var deg.... men de har jo ikke gjort noe ulovlig bare noe litt annerledes??
 
Jeg tenker at ingenting blir bedre om man ikke snakker om problemene. Jeg ville nok pratet med dem om det om jeg var deg :)
 
Så sant de ikke er i nær slekt, har de ikke gjort noe ulovlig! Jeg skjønner at du og dere føler på dette, men la gamlingene snakke og hev dere over det. Tenk deg alt kjærligheten mellom dine foreldre har måttet tåle og den har stått sterkest og overlevd - DET er noe å være stolt av!! :)
Vi skal ikke veldig langt tilbake i tid før det var vanlig å gifte seg med sin tremenning, og i MANGE kulturer er dette noe som praktiseres den dag i dag.

Lykke til :)
 
Jeg er sammen med min tremenning og har 2 barn sammen :) i 2015 skal vi gifte oss:) i starten syns mange at det var ekkelt men nå 10 år etter har alle godtatt det :)
 
Moren og faren min effekter og kusine hvis du ville vite det :) vært gift i 35 år og fortsatt like forelsket. Det betyr ikke noe bare kjærligheten holder / er sterk nok. De har dessuten får mange friske barn ! :D
 
Det beste er å bare få pratet ut om det. Så lenge det er lenger ute enn søskenbarn så er det da fullt lovlig (mener jeg på).
 
Grand-tanta mi og onkelen min er også fetter og kusine :) de har 3 friske barn, barnebarn og oldebarn.
Det var nok vanligere på den tida at slekt kunne bli sammen og gifte seg - slekt eller ei, kjærlighet er kjærlighet.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp