Vanskelig

[Bkno0730172]

Vet dette er en side for glede over baby.
Men jeg merker jeg er litt nervøs, tar litt avstand, tør ikke bestille ul...

Jeg er panisk fordi dette ikke var planlagt...
Jeg er sykmeldt, og lege vil starte på en plan.
Jeg tør ikke gå til lege for redd for kritikk pga dette.

Jeg tør ikke bestille ul for jeg er for redd for hvor langt jeg er på vei... Redd for å beholde. Redd for å ta bort.

Bekymret for alle uker med sort te og null folat, vektnedgang og nei-mat.

Men jeg vet at jeg må ta tak i dette.
Bestille ul for å se om det er noe levende der.
Se om alt er bra.
Men redd for å bli mer usikker også.

Samtidig vet jeg at jeg må ta ansvar.
Og jeg vet hvor redd jeg blir når magen brått
kommer med et krampetak, og jeg frykter noe galt...
Og at jeg tenker på hvordan i all verden man får to bakovervendte seter i en bil...

Likevel er det vanskelig.

Sukk....

IKKE qoute. Jeg vil nok slette dette etterpå.

 

[hoppedusa]

Det er ikke en side kun for glede, men også for å dele sine tanker alt er ikke en dans på roser, og da må et babyforum reflektere det

Er du alene om barnet? Eller er barnefaren i bildet? Hvordan tar evt han nyheten?

Det du føler på tror jeg er ganske normalt. Jeg fikk gjennom en slik periode rundt uke 9-10 ca. Hvor jeg tenkte hva i all verden er det jeg har begitt meg ut på. Tenkte på om jeg skulle ta abort og at hvis jeg mistet at jeg ikke hadde lyst å bli gravid igjen.

Jeg var samtidig som du nevner redd for at noen skulle gå galt, og ville jo ikke det innerst inne.

En ordentlig lege skal ikke bearbeide deg for dine tanker, men heller prøve å støtte deg frem til riktig avgjørelse. Evt henvise deg videre hvis du har behov for å snakke med noen.

Tror ikke at alle ukene med sort te, vektnedgang og nei-mat er mye å bekymre deg for. Sjansen for at det går galt ved slike ting er minimal, men siden den er tilstedet må det advares mot det. Feks i Norge hvert år er det kun rundt 10 tilfeller av listeria, det er større sjanse å vinne i Lotto.

Sett deg ned, snakk til deg selv og bestill time hos gyn/lege for å sjekke at alt er bra. Skjønner godt at du er nervøs. Men etter timen så vet du jo litt mer om hvilke valg du har. Du vet da også om alt er bra med den lille.

Og ang to bakovervendte seter i bilen, det tror jeg ikke er noe problem. Er det plass til ett så er det plass til et til på andre siden

 

[Nilen]

Første gang jeg var gravid var jeg bare 19 år. Jeg brukte prevensjon og det kunne ikke falt meg inn at jeg kunne være gravid.. fant det ut når jeg var nesten 3 måneder på vei. Hadde drukket mye, null folat, brukt medisiner i forskjellige slag , ikke tatt noen hensyn og levd som 19-åringer flest.. Jeg hadde ikke peiling på syklus, og tenkte at mens kommer når det kommer.. fikk derfor et stort sjokk når legen ville ta en test pga at jeg var så trøtt, og den var positiv!!!! Jeg fikk se babyen på ul, og alt var bra Da tok jeg alle hensyn! Og morsfølelsen smalt i trynet på meg når jeg fikk henne på brystet
Hun er snart 5år og jeg vill aldri vært foruten den fantastiske flotte jenta mi! Rart og tenke tilbake på.. Men, om en stund.. Kanskje det er du som tenker akkurat dette?

 

[FrøkenAH]

Jeg var også igjennom disse tankene helt i begynnelsen, men de gir seg liksom etterhvert, man har på en måte tenkt ferdig. Bestill en time hos legen så du kan få roet nervene, og be om å få snakke med noen. Jeg går til psykolog 1 gang i uken på grunn av at jeg har vært utslitt og for å komme videre da så prater jeg med en psykolog, det har hjulpet meg så sinnsykt mye, trodde aldri det skulle føles så godt, men for meg så gjør det det! Og sist, men ikke minst, det tar tid å modne tanken på at man skal ha barn, det er en grunn til at svangerskapet varer i 9 måneder mener jeg masse lykke til videre og vit at du er ikke alene, den tanken har også hjulpet meg mye