Vanskelig tema

[Tine_mor]

Hei.
Eg vet vi ikke liker sytring,og skal ikke sytre her.. Men håper det eg forteller kan hjelpe noen,kanskje?
Eg er 18 år,ja..eg er ung[:)] Dette er et vanskelig tema for meg,bare mine nermeste vet dette. Det vil si typen! Eg har spiseforstyrrelse. Og eg er så redd for at eg ikke kommer til å klare å slutte visst eg blir gravid[&:] Dette er ikke noe eg vil,men det er så vanskelig å la være. Hver dag ramser eg oppe i hodet mitt hva eg har spist igjenomm dagen..
Idag: Litt middag, pølse, og litt snop. Dette er det eg kommer til å spise idag,that's it.

Eg ser jo selv at dette er lite,men klarer ikke la vær. Dette har preger både meg og typen min,han blir jo selvsagt lei seg når det er ingenting han kan gjøre for å hjelpe meg.
Det hele begynte da min første store kjærlighet sa: "Visst du blir feit,slår eg opp med deg".

For meg var det enn ødeleggende settning. Eg har alltid vært tynn,når eg tenker på det.. Syltynn(høy forbrenning). Heldig vil noen meine. Eg beklager at eg klager her inne,men måtte får det ut. Dere er noen av de eneste eg føler eg kan stole på. Og dere er enn så hyggelig gjeng alle sammen. Kanskje dere også har lært noe? Dere må nyyyte maten,vi lever bare en gang[:)] Dere må være 100 % fornøyd med dere selv.. Dere alle er en flott gjeng[:D] Takk for hjelpen,bare av å skrive dette fikk eg et nytt håp[:D]

 

[*Chill*]

uff, stakkar liten du da.... må være vondt å stri med slike tanker og følelser! utrplig hva en liten unødvendig komentar kan gjøre med selvtilliten til et menneske!! sku ha banka den xen din ja! Men det kan jo hende at du blir "frisk" når du får barn da... er flere som får et mer avslappet forhold til mat og kropp når man blir gravide.. er jo en liten trøst da! Ønsker deg i alle fall kjempemasse lykke til videre, dette klarer du!! =)

 

[Tine_mor]

Tusen takk for at du svarte[:D] Det hjelper alltid,må bare også få si at du har en nyyydelig mage[;)] Blir så misunnelig! Ja,håper bare det ordner seg den dag eg blir gravid. Vil ikke at barnet mitt skal lide slik eg gjør! Tro meg,den xen har fått gjennom gått en del etter det[;)]

 

[Hilde-Anita]

Godt at du er bevisst på ditt problem, ting ordner seg nok. Kanskje et barn er den motivasjonen du virkelig trenger!

 

[Tine_mor]

Thanks[;)] Er mye bedre nå,på det værste veide eg 40 kg og eg er 173[8|]

 

[panterinnen]

Uff da... Dette var ikke noe hyggelig å lese.
Kan nok tenkes at det å bli gravid vil å ting til å bli bedre, men det er jo ikke 100% sikkert.
På mange måter kan det være risikablet for deg å bli gravid også siden du går rundt med disse tvangstankene dine..
Det ejg lurer på er det at du sier du har veldig høy forbrenning, det samme har jeg skjønner du [:D] Tror mange misunner oss.. hehe... Jeg har også fått slike kommentarer før, at du må ikke bli feit og blabla..Uvitende personer som sier slikt forresten.. Vel, jeg tenkte alltid at jeg blir ikke feit fordi jeg har så høy forbrenning.. kan jo spise hva jeg vil jeg jo!
Så da fortsatte jeg med det... Skjønner du poenget mitt?? Du kommer jo antagelgvis ikke til å legge noe på deg hvis du spiser mer ikke sant.. Og det er vel kanskje bedre å spise mer og faktisk spise sunn mat.. Dette er noe få personer legger på seg av..
Jeg synes faktisk du burde oppsøke help mot dette. Kanskje med tanke på barnet du ønsker deg??
Kjæresten din virker som en herlig person som støtter deg iallefall, tror veldig mange ikke hadde klart i å vært i ett slikt forhold da det har en tendens til å ødelegge mye.

Men seriøst oppsøk hjelp slik at du kan bli "frisk"
*trøsteklemmekosedegfordetsetutsomdutrengerdet[:)]*

 

[Linni]

Hei hei Tine_mor!!!!
Du har kommet et skritt videre med probleme ditt og det er at du innrømmer det [;)]
Har selv slete med det låge to ganger inne på sykehuset motte ha intravanøst. Ble sent til erneringsfysolog og sånn snakke dama (klarer ikke å skrive det[;)]) foreldrene mine sente meg på et senter som drives av personer som har kommet seg ut for å snakke.
Mitt problem var ikke at jeg skulle slanke meg, jeg var vare ikke sulten kunne gå to uker uten å spise og likte jo ikke noe av maten. (kun kjøttdeig) Jeg var rundt 44-45 når jeg ble lagt inn og er 171 høy.
Når jeg ble 18 ble jeg sammen med han jeg er gift med i dag og vekten begynte å gå oppover, var ca 50 når vi ble sammen. Slutta å røyka gikk rett opp til 58 og reiste inn i militære vi kom på samme plass og var forlova da der var jo maten helt jævlig så på to månder raste jeg rett ned til 48 igjen. Jeg ble sent hjem p.g.a. en skade i låret som aldri ble bra og kom meg ikke opp igjen på vekta siden han var der igjen hadde en kjempe koslig lege motte gå der 1 gang i uken med dobbel time og veie meg (når jeg viste jeg hadde gått ned tok jeg litt mer klær under de vanlige) lurte meg selv. Alt for å slippe sykehus igjen. Men legen skrev brev sånn at mannen min fikk ekstra perm og kunne dimme før tiden. Nå jeg ble gravid låg vekten på 53 og gikk opp noen kilo og gikk ned igjen til den vekten etterpå, begynte på p-sprøyta som gjorde at jeg fikk masse kviser og gikk rett opp i vekt. Etter den så har jeg aldri kommet meg ned, men gjør ikke noe.
Ligger på ca 56-58 før dette svangerskapet. Men det hjalp meg veldig å gå gravid, da tenker man på barnet i magen og vet at man må spise. Så liker jeg ganske mye mer mat i dag. Har jo blitt mer voksen hi hi hi sies at men ikke blir så kresen da [;)]
Masse masse lykke til og håper det vil gå lika bra for deg til slutt. Ikke hør på hva andre sier hvis du går opp i vekt.
Stor klem

 

[Synne75]

Kjære deg!

Bare det at du innrømmer at du har spiseproblemer er jo et stort skritt...Jeg har ei venninne som har slitt med spisefortyrrelser i alle år. Hun begynte rundt 15-16 års alderen, å nå er vi 30. Hun er fortsatt tynn, men spiser sunt og normalt....Hun har sliti med både bulimi og anoreksia så det har ikke vært lett for oss rundt å se hvordan hun har stridd opp igjennom årene uten at vi kan gjøre noe for henne. Hun fikk også en komentar om at hun var tjukk....folk må virkelig tenke over hva de sier til andre...fikk helt vondt da jeg leste historien din, håper du vil bli helt frisk igjen. Husk at de ordene du skrev i innlegget ditt gjelder for deg også...at du må være fornøyd med deg selv og nyte maten....Fint du skrev ned tankene dine.

Lykke, lykke til videre [:)] Stor klem!