FintFerdig
Betatt av forumet
Jeg er skrudd sammen slik at om jeg får spørsmålet «hvordan går det med deg?» så svarer jeg alltid «bra!», selv om det nødvendigvis ikke er tilfelle. Det bare spretter ut, jeg klarer bare ikke snakke med helsepersonell.
I går hadde jeg kontroll hos JM, jeg ønsket egentlig å ta opp en del ting, men jeg evner bare ikke. Og nå er jeg sint på meg selv fordi jeg aldri klarer å lære meg å snakke.
Jeg ønsket å ta opp at jeg er fysisk sliten på jobb, utmattet hjemme, sover lite, hoven og vond i underlivet, økende smerter i symfysen, ikke tilstedeværende blæremusklatur, dårlig matlyst og hovne bein.
Men det som endte opp med å stå på helsekortet mitt er «alt vel, ingen plager!»
Jeg har alltid vært sånn, og jeg klarer bare ikke å endre på det. Jeg har lett for å ta til tårene når jeg skal «utlevere» meg selv, selv på de mest banale tingene. Og da er forsvarsmekanismen å bare svare bekreftende på alt jeg blir spurt om.
I går hadde jeg kontroll hos JM, jeg ønsket egentlig å ta opp en del ting, men jeg evner bare ikke. Og nå er jeg sint på meg selv fordi jeg aldri klarer å lære meg å snakke.
Jeg ønsket å ta opp at jeg er fysisk sliten på jobb, utmattet hjemme, sover lite, hoven og vond i underlivet, økende smerter i symfysen, ikke tilstedeværende blæremusklatur, dårlig matlyst og hovne bein.
Men det som endte opp med å stå på helsekortet mitt er «alt vel, ingen plager!»
Jeg har alltid vært sånn, og jeg klarer bare ikke å endre på det. Jeg har lett for å ta til tårene når jeg skal «utlevere» meg selv, selv på de mest banale tingene. Og da er forsvarsmekanismen å bare svare bekreftende på alt jeg blir spurt om.