Vanskelig å snakke med Jordmor og lege

FintFerdig

Betatt av forumet
Jeg er skrudd sammen slik at om jeg får spørsmålet «hvordan går det med deg?» så svarer jeg alltid «bra!», selv om det nødvendigvis ikke er tilfelle. Det bare spretter ut, jeg klarer bare ikke snakke med helsepersonell.
I går hadde jeg kontroll hos JM, jeg ønsket egentlig å ta opp en del ting, men jeg evner bare ikke. Og nå er jeg sint på meg selv fordi jeg aldri klarer å lære meg å snakke.

Jeg ønsket å ta opp at jeg er fysisk sliten på jobb, utmattet hjemme, sover lite, hoven og vond i underlivet, økende smerter i symfysen, ikke tilstedeværende blæremusklatur, dårlig matlyst og hovne bein.

Men det som endte opp med å stå på helsekortet mitt er «alt vel, ingen plager!»

Jeg har alltid vært sånn, og jeg klarer bare ikke å endre på det. Jeg har lett for å ta til tårene når jeg skal «utlevere» meg selv, selv på de mest banale tingene. Og da er forsvarsmekanismen å bare svare bekreftende på alt jeg blir spurt om.
 
Kanskje du skal velge deg ut en ting som plager deg mest. Så kan du svare noe slikt som "Det går stort sett bra, men jeg plages litt av lite energi/hovne ben el.l."

Jeg syntes og det var vanskelig å si i fra på egne vegne før, men det jeg erfarte var at det ble lettere og lettere for hver gang.

Kanskje du skal tenke igjennom hva som er det verste som kan skje når du gjør det, og hva du i så fall skal svare på det?
 
Jeg var slik som deg de to andre svangerskapene, men denne gangen bestemte jeg meg for å være helt ærlig med jm. Sliter med mye med angst og spiseproblemer og jeg er kjempeglad for at jeg har fortalt alt. Var vanskelig å få det ut;) Får kontroller hver andre uke istedenfor en gang i mnd fremover. Veldig glad for det. Følte også at jm tok meg alvorlig og brydde seg. Må huske på at jm er det for deg og for at du skal ha et godt svangerskap:):rolleyes:
 
Jordmor er gull! Kanskje du kan sende henne en Mail og skrive det samme du skrev her? Sjekk kommunens hjemmeside om mailen hennes står der.
 
Helt enig med de som sier å skrive det ned. Jeg lager meg alltid en liste over hva jeg må si, ellers ender jeg opp med å si akkurat det samme. Hvis du syns det funker, så kan du sikkert ringe og snakke med henne også? Ikke vent til neste time, uansett. Stor klem til deg
 
Har også tendens til å bagatelisere ting. Ville også gi råd om å skrive ned det du vil ta opp på en lapp. Jeg skrev en gang et langt brev til fastlegen om noe jeg ville ta opp. Litt rart å sitte og vente mens hun leste brevet, men det funka veldig bra. Lykke til:)
 
Skriv en liste å la det være første ting du GIR fysisk i hånda på legen/jordmor! Ellers er det bare å trene på å tvinge deg selv. Du må gjøre det som er best for deg å bebi
 
Jeg er skrudd sammen slik at om jeg får spørsmålet «hvordan går det med deg?» så svarer jeg alltid «bra!», selv om det nødvendigvis ikke er tilfelle. Det bare spretter ut, jeg klarer bare ikke snakke med helsepersonell.
I går hadde jeg kontroll hos JM, jeg ønsket egentlig å ta opp en del ting, men jeg evner bare ikke. Og nå er jeg sint på meg selv fordi jeg aldri klarer å lære meg å snakke.

Jeg ønsket å ta opp at jeg er fysisk sliten på jobb, utmattet hjemme, sover lite, hoven og vond i underlivet, økende smerter i symfysen, ikke tilstedeværende blæremusklatur, dårlig matlyst og hovne bein.

Men det som endte opp med å stå på helsekortet mitt er «alt vel, ingen plager!»

Jeg har alltid vært sånn, og jeg klarer bare ikke å endre på det. Jeg har lett for å ta til tårene når jeg skal «utlevere» meg selv, selv på de mest banale tingene. Og da er forsvarsmekanismen å bare svare bekreftende på alt jeg blir spurt om.

Føler med deg! Ikke greit når det er sånn. Vant til å svare sånn selv, men dette svangerskapet har jeg hatt med meg en notat bok der jeg har skrevet viktige ting jeg ønsker å ta opp, en slags huskeliste. Både for å huske ting og for at det er lettere å komme inn på temaene da.
 
Back
Topp