Vanskelig å senke skuldrene...

[Sara salamander]

Jeg er nå snart 13 fullgåtte uker, men synes fortsatt det er fryktelig vanskelig å senke skuldrene.
Rett før denne graviditeten hadde jeg en SA, og rakk ikke få menstruasjon i mellom.
Så jeg er pisse nervøs for at det er noe feil, og har vanskelig med å dele av jeg er gravid med familie og venner for jeg tenker det kan jo gå galt. Vil heller ikke glede meg noe ekstra selv om det er veldig ønsket.

Jeg har vært på tidlig ul i uke 6 og sett hjerte slå, og i uke 8. Har flere symptomer, magen vokser og jeg føler meg jo gravid, har ikke opplevd noen blødninger. Enda så gruer jeg meg til fredag når jeg skal på ul på sykehuset for jeg er redd de finner noe feil.
Synes det er fryktelig vanskelig, vurdere å bestille privat ul på mandag for å sjekke men det koster jo penger og man har jo ingen garanti for at alt er bra på fredag selv om det er fint på mandag, gaah
Prøver å slappe av å ikke tenke på det, men det ligger jo å gnager.. herrejesus, skulle tro at med barn nr 5 på vei at man ble mer avslappet men dette er det svangerskapet jeg har bekymret meg mest.

Flere som har det litt sånn?

 

[FruHåpefull82]

Sniker ... Og vil bare si at jeg forstår deg SÅ godt! Da jeg ble gravid denne gangen var det på andre syklus etter en tidlig SA. Før det hadde jeg bak meg en MA og 3 tidlige SA fra 2020. Jeg trodde ikke det kom til å gå. Attpåtil begynte jeg å spotte i uke 6, men gyn hadde satt meg på progesteronstøtte som kunne gi såre slimhinner. Jeg ble likevel så stressa at jeg booka en kveldsultralyd for å se, og fikk se en liten cashewnøtt sitte der med blinkende hjerte, målt til ca 6+2. Hadde enda en ultralyd privat 9+2, og enda en da jeg trodde jeg var 11 uker, men ble satt frem til 12 uker på den. Hadde rett etterpå fosterdiagnostikk og da fikk jeg jo enda en ultralyd, men da å skulle vente til OUL ble for lenge. Hadde en ultralyd i uke 16 også. Det har kostet noen tusenlapper, men jeg føler det var verdt det for å se at det gikk den veien det skulle, og roe nervene mine underveis. Ellers hadde jeg stressa noe så innmari. Dessuten var det en traumatisk opplevelse å gå 6 uker uten liv i magen med MAen, og det ville jeg ikke oppleve igjen.

Håper du klarer å slappe av etter hvert nå, og at ultralyden du skal ha i hvert fall får deg til å senke skuldrene etterpå. Det er veldig sjeldent at noe går galt etter uke 12. Det har vært min trøst.

Masse lykke til <3