Vanskelig å ikke fortelle folk for tidlig

[Sheherasade2017]

I utgangspunktet hadde jeg ikke tenkt til å fortelle andre enn nærmeste familie og to bestevenninner om graviditeten før uke 10-12. Men jeg har allerede fått spørsmål om hvorfor jeg ikke drikker alkohol (skyldte på forkjølelse, siden jeg følte meg sliten og trøtt da uansett), og det kommer til å bli enda vanskeligere med flere utepilser og 17. mai som kommer fremover. Noen av invitasjonene kan jeg dodge, men andre blir det vanskelig å forklare bort.

I tillegg er det mange samtaler på jobb om dagen hvor det hadde føltes naturlig å si det, men må bite det i meg litt til.

Hvordan takler andre dette?

 

[Jolanda]

Jeg takler det ikke, rett og slett Men det er vel mer fordi jeg har LYST til å fortelle det, og ikke fordi jeg ikke vil komme med unnskyldninger. Så jeg har egentlig fortalt det til alle de nærmeste allerede, også på jobb Jeg hater hemmeligheter og jeg er i en såpass sårbar situasjon fra før (pappa gikk bort for 2 måneder siden) at dersom det hadde gått galt, hadde jeg trengt støtte. Jeg har også fungert veldig dårlig på jobb og fordi jeg har et åpent og godt forhold til sjefen min er det viktig at hun vet grunnene til det. Jeg fortalte det til mamma veldig tidlig og det var mye på grunn av det som har skjedd samt at hun virkelig trengte noe å se frem til og glede seg over.

Jeg synes også det er litt synd at det skal være så tabu å miste. Jeg kringkaster det ikke eller legger det ut på Facebook typ, men jeg ser ikke på det som kjempehemmelig heller.

 

[Nurk32017]

Jeg takler det ikke, rett og slett Men det er vel mer fordi jeg har LYST til å fortelle det, og ikke fordi jeg ikke vil komme med unnskyldninger. Så jeg har egentlig fortalt det til alle de nærmeste allerede, også på jobb Jeg hater hemmeligheter og jeg er i en såpass sårbar situasjon fra før (pappa gikk bort for 2 måneder siden) at dersom det hadde gått galt, hadde jeg trengt støtte. Jeg har også fungert veldig dårlig på jobb og fordi jeg har et åpent og godt forhold til sjefen min er det viktig at hun vet grunnene til det. Jeg fortalte det til mamma veldig tidlig og det var mye på grunn av det som har skjedd samt at hun virkelig trengte noe å se frem til og glede seg over.

Jeg synes også det er litt synd at det skal være så tabu å miste. Jeg kringkaster det ikke eller legger det ut på Facebook typ, men jeg ser ikke på det som kjempehemmelig heller.

Helt enig! Jeg har fortalt det til de som trengte å vite det. Ikke offisielt på facebook osv. Men vet faktisk ikke om jeg har lyst til å legge det ut der denne gangen[emoji23]

 

[Ingenbruker]

Jeg har delt nyheten jeg, tenker hvorfor ikke? Risikoen for at det går galt er liten.

 

[KTME]

Jeg ønsker egentlig å vente så lenge som mulig. Forrige gang fortalte jeg familie i uke 18 og på jobb rundt uke 22/23.
Denne gangen har jeg blitt nødt til å fortelle på jobb tidlig pga andre arbeidsoppgaver på denne tiden av året og behov for andre oppgaver. Tror de fleste på jobb vet ellers er det bare en venninne som vet.

 

[Veronica 1991]

Jeg har fortalt det til nærmeste familie, venner og kollegaer.. jeg offentliggjør det i uke 12[emoji4]

 

[Pinnedyret]

Er vet "alle" det. Har ikje sjans å skjule det pga tidlig popp av magen. Dessuten så er eg litt "imot" å skulle holde det hemmelig til uke 12. Gleden eller sorgen blir ikje akkurat større eller mindre av at man passerer uke 12 lell. Var veldig glad eg hadde fortalt det sist vi mistet i alle fall. Da var både kollegaer og andre en støtte. Så nei, her fortalte vi det tidlig ;-)

 

[Sheherasade2017]

Er vet "alle" det. Har ikje sjans å skjule det pga tidlig popp av magen. Dessuten så er eg litt "imot" å skulle holde det hemmelig til uke 12. Gleden eller sorgen blir ikje akkurat større eller mindre av at man passerer uke 12 lell. Var veldig glad eg hadde fortalt det sist vi mistet i alle fall. Da var både kollegaer og andre en støtte. Så nei, her fortalte vi det tidlig ;-)

Jeg ser poenget, absolutt. Det er vel mere at jeg på mitt arbeidssted ønsker å holde en såpass profesjonell front at jeg ikke ønsker å dele alle opp- og nedturer. I hvert fall ikke nedturer, om det ikke er dødsfall i nærmeste familie.

 

[Pinnedyret]

Jeg ser poenget, absolutt. Det er vel mere at jeg på mitt arbeidssted ønsker å holde en såpass profesjonell front at jeg ikke ønsker å dele alle opp- og nedturer. I hvert fall ikke nedturer, om det ikke er dødsfall i nærmeste familie.

Men snu litt på det da, du kan like gjerne miste i uke 20/30/40 selv om sannsynligheten er liten så e den jo der. Er du likevel ikje profesjonell på jobb da?

Altså, eg forstår poenget ditt altså ;-) men bare tenker litt høyt her. Du trenger jo ikke si det til alle på jobb. Eller bare si ifra når dem spør hvorfor du ikke drikker? At du venter en liten en, uten å nevne det noe mer. ? De fleste respektere det, og si at du ikke ønsker noe fokus på det enda.

 

[Sheherasade2017]

Men snu litt på det da, du kan like gjerne miste i uke 20/30/40 selv om sannsynligheten er liten så e den jo der. Er du likevel ikje profesjonell på jobb da?

Altså, eg forstår poenget ditt altså ;-) men bare tenker litt høyt her. Du trenger jo ikke si det til alle på jobb. Eller bare si ifra når dem spør hvorfor du ikke drikker? At du venter en liten en, uten å nevne det noe mer. ? De fleste respektere det, og si at du ikke ønsker noe fokus på det enda.

Jo da, men som du sier... da er sjansen mindre.

 

[Cath141]

De fleste i familiene våre vet det og de nærmeste venninnene. Jeg har begynt å si det til litt flere denne uken siden det er noen jeg heller vil fortelle det enn at de får vite via annonsering på Facebook og Instagram [emoji5]

 

[Spiren87]

Her får folk vite det etterhvert som vi møter dem. Forteller ikkje det selv, men fortalt det til ungene. Og minstemann på 5 klarer ikkje holde seg. Hehe. Ellers har ikkje jeg noe behov for å rope det ut. Folk får vite det tidsnok uansett. Ser ikkje poenget med å vente til 12 uker. Går det galt, så går det galt. Helt normalt, og mange som mister. Sånn er liksom bare livet.

 

[Disneymamma]

De aller fleste på jobb vet.. men gleder meg veldig til å fortelle flere. Er vanskelig å holde seg [emoji23]

 

[Polying]

Jeg syns dette er supervanskelig. I tillegg til barnefar og kjæresten min, så har vi sagt det til de kommende besteforeldrene, og til sjefen på jobb. Og til to-tre gode venner. Men det er, som trådstarter sier, mange situasjoner der det føles naturlig å si det! Og jeg misliker veldig å holde ting hemmelig for folk. Særlig når jeg sliter så mye med kvalme og lite energi.. Kjipt å måtte avlyse masse avtaler uten å kunne forklare hvorfor.
Men... Har bestemt meg for å vente til etter uke 10 i hvertfall. Så får vi se hva vi gjør etter det.

 

[Sheherasade2017]

17. mai gikk greit. Hadde kjøpt inn to flasker med alkoholfri champis og eplemost med bobler. Gikk og pimpet av disse flaskene gjennom dagen, så det så ut som om jeg drakk champis jeg også. Det funket bra.

Tenker også at jeg venter til etter uke 10.