Vanskelig å dele nyheten

Snuppeguri

Snuppeguri

Glad i forumet
FebbisBebbis2021 ❄️
Marsboerne 2023
Idag er jeg 11+0 og tenker det snart er på tide å dele den store nyheten.
vi bor ikke i nærhetene av familiene våre men møter mine nærmeste når jeg er 13+0, og hele svigerfamilien når jeg er 14+0. Så da hadde det jo passet fint å dele!

men jeg synes det er så innmari vanskelig å vite hvordan. For meg er det for unaturlig og helt uaktuelt å bare si det med ord. Altså ordene «jeg er gravid» tror jeg ikke jeg får ut av munnen min.
Synes og det er så veldig personlig å dele noe så «tidlig» altså før man kjenner liv og faktisk føler seg gravid. For jeg føler meg egentlig helt normal. Bare litt ekstra trøtt, tissetrengt og full av kviser. Men ingenting som gir meg noe særlig gravidfølelse.
Personlig hadde jeg likt å venta til etter OUL og etter jeg kjenner liv. Men samboeren kunne delt fra dagen med positiv test om han fikk lov av meg. Så tenker det er greit at vi møtes på midten og forteller det i uke 13-14.

jeg vet at nyheten vil blir svært godt mottatt fra begge sider. Så det har ingenting med det å gjøre. Jeg synes bare det er så veldig vanskelig, personlig og nesten på grensen til sårt. Eller hvertfall en sårbar situasjon.

noen gode tips?
(Møter min familie til lunsj, og skal på hyttetur med svigerfamilien)
 
Kan ikke mannen din annonsere det? :)
 
Jeg kjenner meg så igjen. Det er så privat, og veldig rart å skulle innvie omverdenen inn i det. Sist sa jeg at «vi skulle bli foreldre». Det var liksom litt mer distansert, og fokuset ble da på foreldrerollen og ikke graviditeten.
 
Dra på tidlig ul. Se at hjerte banker og at det er liv, så kanskje det går litt mer opp for dere:Heartred få med dere ultralydbilde og vis det til familien. Har noen av de bursdag nært når dere skal møtes? Isåfall kunne dere pakket ul-bildet inn i noe og gitt som en gave som de åpnet forran alle. Eventuelt ta med en frukt-kurv eller en kurv med litt ost og kjeks eller annet snacks/mat og lur inn ultralydbildet her. Så skjønner de det når de ser så slipper du å på en måte si ordene ut selv. Lykke til og gratulerer:Heartred
 
Slik var det for meg også første gang. Da jeg fortalte familien, var jeg innmari nervøs. Prøvde å si det flere ganger, men ordene kom ikke helt ut. Endte med at jeg måtte ta et familiebilde samtidig som jeg sa at jeg var gravid. Det ble selvfølgelig veldig godt tatt imot, og mormor begynte å gråte av glede :)
Da jeg sa det til kollegene mine, skalv jeg og følte at stemmen bare forsvant. Det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Men det går som regel veldig fint, og de aller fleste gleder seg på deres vegne :)
 
V
Bkno3489271 skrev:
Dra på tidlig ul. Se at hjerte banker og at det er liv, så kanskje det går litt mer opp for dere:Heartred få med dere ultralydbilde og vis det til familien. Har noen av de bursdag nært når dere skal møtes? Isåfall kunne dere pakket ul-bildet inn i noe og gitt som en gave som de åpnet forran alle. Eventuelt ta med en frukt-kurv eller en kurv med litt ost og kjeks eller annet snacks/mat og lur inn ultralydbildet her. Så skjønner de det når de ser så slipper du å på en måte si ordene ut selv. Lykke til og gratulerer:Heartred
Klikk for å utvide …

Vært på 2 tul og skal på nummer 3 når jeg er 12+3. Handler ikke om at det ikke har gått opp for oss - for det har det absolutt!

jo svigermor hadde nylig bursdag så mulig vi gir henne en forsinket gave. Takk for tips ❤️
 
Vi pakket inn bestemor/bestefar kopp til foreldrene våre som de pakket opp uvitne :) veldig grei måte syns jeg!
 
20200710_222224.jpg

Europris har også fine. Med både farmor/farfar, besteforeldre og mormor/morfar.
 
Snuppeguri skrev:
Idag er jeg 11+0 og tenker det snart er på tide å dele den store nyheten.
vi bor ikke i nærhetene av familiene våre men møter mine nærmeste når jeg er 13+0, og hele svigerfamilien når jeg er 14+0. Så da hadde det jo passet fint å dele!

men jeg synes det er så innmari vanskelig å vite hvordan. For meg er det for unaturlig og helt uaktuelt å bare si det med ord. Altså ordene «jeg er gravid» tror jeg ikke jeg får ut av munnen min.
Synes og det er så veldig personlig å dele noe så «tidlig» altså før man kjenner liv og faktisk føler seg gravid. For jeg føler meg egentlig helt normal. Bare litt ekstra trøtt, tissetrengt og full av kviser. Men ingenting som gir meg noe særlig gravidfølelse.
Personlig hadde jeg likt å venta til etter OUL og etter jeg kjenner liv. Men samboeren kunne delt fra dagen med positiv test om han fikk lov av meg. Så tenker det er greit at vi møtes på midten og forteller det i uke 13-14.

jeg vet at nyheten vil blir svært godt mottatt fra begge sider. Så det har ingenting med det å gjøre. Jeg synes bare det er så veldig vanskelig, personlig og nesten på grensen til sårt. Eller hvertfall en sårbar situasjon.

noen gode tips?
(Møter min familie til lunsj, og skal på hyttetur med svigerfamilien)
Klikk for å utvide …

Hvis du skal på ultralyd ville jeg bare lagt et bilde oppi en konvolutt :)
Eller så kan du skrive et brev fra kommende barnebarn osv og gi. Det gjorde vi, sto ikke så mye greier men noe sånt som gleder meg til å treffe deg bestemor, sees i januar.
Synes det var like greit som å si noe.
 
Snuppeguri skrev:
Idag er jeg 11+0 og tenker det snart er på tide å dele den store nyheten.
vi bor ikke i nærhetene av familiene våre men møter mine nærmeste når jeg er 13+0, og hele svigerfamilien når jeg er 14+0. Så da hadde det jo passet fint å dele!

men jeg synes det er så innmari vanskelig å vite hvordan. For meg er det for unaturlig og helt uaktuelt å bare si det med ord. Altså ordene «jeg er gravid» tror jeg ikke jeg får ut av munnen min.
Synes og det er så veldig personlig å dele noe så «tidlig» altså før man kjenner liv og faktisk føler seg gravid. For jeg føler meg egentlig helt normal. Bare litt ekstra trøtt, tissetrengt og full av kviser. Men ingenting som gir meg noe særlig gravidfølelse.
Personlig hadde jeg likt å venta til etter OUL og etter jeg kjenner liv. Men samboeren kunne delt fra dagen med positiv test om han fikk lov av meg. Så tenker det er greit at vi møtes på midten og forteller det i uke 13-14.

jeg vet at nyheten vil blir svært godt mottatt fra begge sider. Så det har ingenting med det å gjøre. Jeg synes bare det er så veldig vanskelig, personlig og nesten på grensen til sårt. Eller hvertfall en sårbar situasjon.

noen gode tips?
(Møter min familie til lunsj, og skal på hyttetur med svigerfamilien)
Klikk for å utvide …

Hvis du skal på ultralyd ville jeg bare lagt et bilde oppi en konvolutt :)
Eller så kan du skrive et brev fra kommende barnebarn osv og gi. Det gjorde vi, sto ikke så mye greier men noe sånt som gleder meg til å treffe deg bestemor, sees i januar.
Synes det var like greit som å si noe.
 
Snuppeguri skrev:
Idag er jeg 11+0 og tenker det snart er på tide å dele den store nyheten.
vi bor ikke i nærhetene av familiene våre men møter mine nærmeste når jeg er 13+0, og hele svigerfamilien når jeg er 14+0. Så da hadde det jo passet fint å dele!

men jeg synes det er så innmari vanskelig å vite hvordan. For meg er det for unaturlig og helt uaktuelt å bare si det med ord. Altså ordene «jeg er gravid» tror jeg ikke jeg får ut av munnen min.
Synes og det er så veldig personlig å dele noe så «tidlig» altså før man kjenner liv og faktisk føler seg gravid. For jeg føler meg egentlig helt normal. Bare litt ekstra trøtt, tissetrengt og full av kviser. Men ingenting som gir meg noe særlig gravidfølelse.
Personlig hadde jeg likt å venta til etter OUL og etter jeg kjenner liv. Men samboeren kunne delt fra dagen med positiv test om han fikk lov av meg. Så tenker det er greit at vi møtes på midten og forteller det i uke 13-14.

jeg vet at nyheten vil blir svært godt mottatt fra begge sider. Så det har ingenting med det å gjøre. Jeg synes bare det er så veldig vanskelig, personlig og nesten på grensen til sårt. Eller hvertfall en sårbar situasjon.

noen gode tips?
(Møter min familie til lunsj, og skal på hyttetur med svigerfamilien)
Klikk for å utvide …
Jeg skjønner veldig godt hva du mener. Da jeg var gravid sist føltes det så utrolig privat. Graviditeten er jo i høyeste grad min egen kropp i endring. Kanskje litt som puberteten. Det handler ikke om at det er flaut å si, men det er å dele noe så intimt om sin egen kropp, som man selv fortsatt prøver å forstå og finne ut av. Nå er jeg gravid for andre gang og synes fortsatt det er privat, men kjenner at jeg føler meg "tryggere" på forandringen nå.
 
Jeg må si jeg rett og slett gruer meg ( var ikke så veldig positivt når jeg ble gravid 1 gangen) men nå har vi jo hus, fast inntekt og skulle vært gift ( blir neste år pga covid-19), så alt er mye mye mer på stell nå.

Men alikevell er jeg nervøs for hva min mamma vil si, når guttungen har nevnt han vil bli storebror tidligere sier hun alltid; du må vente noen år.. ( vært opp og ned forhold med mamma tidligere)

Vet at min pappa sin side og samboeren sin side blir kjempe glad.

Min mamma og hennes foreldre kommer til oss 1 august, da skal vi feire min bursdag. Vi skal på tidlig ultralyd 28 juli. Så om alt ser bra ut vil vi fortelle storebror det ( blir 5 i år) det på torsdag / fredagen, og jeg satser virkerlig på at han sier det kjapt på lørdag før de skal se oppussingen vi har gjort . ( mannen kom over en fin vugge han bare måtte kjøpe, som nå står på baby / midlertidig hjemmekontoret)

Til pappa har jeg fikset bursdags gave og laget og printet ut bestått fagprøve som bestefar til 2. Så det blir en litt morsom vri.

Til mine svigerforeldre blir det vel enten guttungen eller mannen som sier det søndagen 2 august.

Kjenner et lite snev av panikk, både fordi jeg er redd for at ting ikke går riktig vei ( aner ikke hvorfor) og tar veldig lett på hva andre tenker og mener.
 
Jeg har det helt på samme måten! Forrige gang ga vi kopper med "verdens beste bestemor", osv. Denne gangen lurer jeg på om vi skal fortelle det til 6-åringene først, og så kan de få annonsere det :hilarious:

Jeg sliter også veldig med å mote meg opp til å fortelle det til leder og kollegaer. Har en jobb hvor jeg sannsynligvis burde ha fortalt det tidlig pga tilrettelegging, men jeg har bare ikke fått meg til å gjøre det enda. Er ganske ny i jobben, så jeg har ikke fått så fortrolig forhold til noen enda.

Nei, jeg gleder meg til å ha det overstått :p
 
Vi pleier å bare sende sms vi :p nettopp fordi jeg synes det er kleint, haha.
 
Vi fortalte det til 4-åringen også ordnet resten av seg selv :happy: veldig moro å observere responsen når hun bare slenger ut at hun skal bli storesøster igjen, midt i noe annet hun gjør, også bare fortsetter med det hun gjorde :knegg: Bakdelen er at man ikke har kontroll på hvem som får vite, så nå vet noen vi tilfeldigvis traff på lekeplassen også laughing6laughing6
 
Takk for alle tips, innspill og historier! ❤️

da har jeg bestilt en kake med «baby 2021» på til vi skal spise lunsj med min familie. Og en liten redningsvest til vi skal på hytta til svigers. De har båt så tenker vi sier vi har en liten gave som alle kan få glede av på båttur neste sommer. oppdaterer dere på hvordan det har gått etterpå! ❤️
 
Vi har nå fortalt det til alle venner og familie. Vennene mine fikk vite det med en gang fordi de visste at vi prøvde, og hadde prøvd en stund, så det ble unaturlug å ikke si noe når det klaffet. Men ventet til jeg så alle sammen ansikt til ansikt. Til familien fortalte vi det i forrige uke og denne (er nå 10+5), og der sa vi at vi hadde en sommergave og gav de ultralydbilde. Heldigvis reagerte familien akkurat som vi håpet, med tårer og glede :) dette er første baby på både min og mannens side, så ønsket for å bli besteforeldre var stort :D
 
Jeg synes også det er skikkelig kleint. Spesielt nå med nummer 2 for føler at folk tror at vi forventer like mye galskap og lykke som med nummer 1. Har sagt det til noen venninner og min familie. Familien min reagerte med tårer og glede. I dag tenkte vi å si det til svigerfamilien min, men vi klarte ikke:hilarious::nailbiting::hilarious:
 
Jeg synes det var gøy å fortelle de nærmeste sist, men til venner og bekjente jeg så mer sjelden var det litt rart.
Føltes så unormalt å bare si det sånn uten videre.
Så når jeg var ute og møtte bekjente tilfeldig (og en venninne som viste det var med), så dultet hun borti meg og sa; nå passer det å si det :hilarious:
Det hjalp meg veldig.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp