Jeg har lyst til å dele noe av min erfaring etter 4 år med søvnproblemer hos Krølle. Jeg veit at mange har hatt effekt av denne ganske snille metoden.
Konsekventhet er regel nummer 1.
I tillegg til å oppmuntre og gi ros ved positiv adferd.
Negativ adferd bør i de fleste tilfeller overses.
Det er nå engang sånn at barn finner fort ut hva som lønner seg, og det er opp til foreldrene om de vil imøtekomme denne oppførselen eller ikke. Om man imøtekommer "negativ adferd", belønner man denne adferden og adferden opprettholdes. Om man imøtekommer positiv adferd, vil barnet søke mere positiv adferd. For barn er all oppmerksomhet stort sett god oppmerksomhet, selv om den er dårlig/kjeft eller hva det nå måtte være.
Det kan være detaljer som betyr noe, eller det kan kreve en helt annen metode enn du gjør i dag.
Jeg kunne tenke meg å anbefale min metode:
Å sette en stol inn til barnet, på andre siden av rommet enn der senga til barnet er. Der skal du sitte til barnet sovner.
Før du kommer til legginga, skal maten spises seinest 30 min før legging og minst de siste 30 min skal barnet roe ned. Dere skal ha unngjort kos, lesing osv i stua, på badet eller lignende. Ikke på sengekanten eller soverommet fordi det skal forbindes med soving, ikke aktiviteter for å unngå å blande rollene dine på soverommet før leggetid.
Når barnet er vel i seng (regner med det går uten problemer hit siden du ikke skriver noe om dette), tar du noen minutter på sengekanten og sier natta, synger en godnattsang eller lignende. Ikke lange greiene og uten for mye dill.
Deretter forteller du at nå er det natta og at mamma skal sitte og passe på deg i stolen til hun sovner. Der skal du sitte og bare være, ikke gjøre. Du skal bare sitte der. Ikke som et selskap, men en trygghet. Turning i senga og andre aktiviteter som foregår oppi senga overser du med mindre barnet går ut av senga. Da sier du bestemt til barnet at det er natta og legger det oppi senga igjen.
Sitt gjerne og les i noe for å ikke ha kontakt med barnet.
De første kveldene kan barnet bli noe distrahert av å ha deg der, men etter vært blir barnet vant med å ha deg der. Tiden det tar før barnet sover vil ta kortere og kortere tid, og etter hvert trenger du ikke engang å sitte der. Etter noen uker kan du si natta på sengkanten og gå mens barnet finner søvnen selv.
Det er uansett viktig å bruke litt tid på sengekanten til å snakke om dagen, hvordan barnet har hatt det osv. Ikke bare for å finne roen i segna, men for å skape en god vane på det å snakke med foreldrene sine og ha en vane med å kunne snakke om det en har på hjertet. Har man ikke lyktes med dette innen barna er tenåringer, er det ofte for seint. Men å feks ha denne rutinene på kvelden oppnår man både å kunne roe seg i senga i tillegg til å ha en fast liten samtalestund med mamma eller pappa før man sovner.
For å finne ut hva som er problemet, kan man føre logg:
Når la barnet seg?
Hva dreide problemene seg om?
Hva gjorde jeg?
Tid, intervaller?
Hva gjorde barnet?
Hvor ofte?
For å kartlegge hva man gjør i legging og hva man bør gjøre for å endre, er det lurtå bli bevisst hva man gjør, hva barnet gjør og alle de andre punktene over her for å kartlegge.
Men metoden som jeg har beskrevet her, er en metode som løser problemer ifht legging for svært mange barn som sliter med søvnen av ulike årsaker.
Om barnet våkner på natta, bør man gjøre det samme da også; sitte inne hos barnet.
Man vil uansett kunne merke en stor forskjell på natta bare ved å sitte inne der om kvelden, nettopp fordi tryggheten fra kvelden smitter over på natta de gangene barnet våkner alene eller holder på å våkne.
Det er opp til hver enkelt å vurdere om det er nødvendig å sitte inne om natta også, men det bør vurderes alt ettersom hva problemet dreier seg om.
