25 + 0
Tenk at vi har kommet helt til uke 25 ! Skriver sikkert dette i hvert eneste innlegg, men tiden flyr virkelig avgårde nå ! Det har skjedd en del siden sist, og jeg kan ikke si annet enn at jeg er heldig Nå i jula arrangerte nemmelig verdens beste venninner babyshower for oss og vi fikk så mye fint ! Jeg er helt overveldet og vet ikke en gang om jeg fikk takket alle Vi fikk oss både tripptrapp, newbornseat og masse klær og ting og tang så nå har innkjøpene av utstyret virkelig satt i gang og vi har bestilt både bilstol, babycall og mye annet gøy Vogn får vi av svigers, så den må også bestilles snart, og av mamma får vi vugge, så nå speider jeg rundt omkring overalt etter tilbud og er såå klar til å få alt i hus
Men til noe som var mindre gøy, nyttårsaften ble ikke helt sånn vi hadde tenkt da vi stod opp.. Skulle bare bære noen klær fra badet og inn på vaskerommet før jeg skulle hoppe i dusjen og der piplet det vann nedigjennom lårene mine. Panikken tok meg en gang, og jeg ropte på mannen som var oppe samtidig som jeg ringte mamma i panikk, med beskjed om å ringe legevakta med en gang. Tårene pressa på og endte i hylgråt før mannen rakk å komme ned. Han skjønte jo ingenting stakkar, og innimellom hulkingen klarte jeg å forklare samtidig som han fikk beskjed om å ringe. Panikkslagen fant vi nummeret og etter litt om og men da hun vi snakket om ikke visste helt hva hun ville gjøre, fikk vi beskjed om å dra rett på sykehuset for undersøkelse.
Utgrått kom vi på sykehuset og en lege fulgte oss inn på et undersøkelsesrom på føden i påvente av jordmor. Verdens snilleste jordmor kom etterhvert, spurte hva som hadde skjedd og jeg klarte ikke si noe uten å begynne å gråte igjen, men etterhvert fikk vi snakka litt og hun fikk forklart hva de ville undersøke. På et tidspunkt lå jeg nesten splitter naken, men de fikk tatt noen undersøkelser inne i skjeden for å se om det var fostervann, de fikk tatt både innvendig og utvendig ultralyd, ctg, lytta etter fosterlyd og jeg vet ikke alt, men heldigvis, ingen utslag på testen om det var fostervann og masse fine lommer med fostervann inne hos lille skatten vår og han hadde det helt supert Jeg har aldri før vært så redd, og vi prisa oss lykkelig etter alt styret var over ! Tenk, noe man aldri før har møtt kan bety så vanvittig mye ! Jeg så jo for meg at nå var det over.. Enten hadde han dødd, eller så ble det en ekstremt prematur fødsel.. For en redsel, og for en glede å gå derifra og vite at alt var akkurat som det skal Nå skal lille vennen vår bare vokse seg stor og sterk, og ikke møte verden før han er klar for det
Huff, tidenes lengste innlegg og dagens hjertesukk fra meg, men det gjør godt å få det ut
Tenk at vi har kommet helt til uke 25 ! Skriver sikkert dette i hvert eneste innlegg, men tiden flyr virkelig avgårde nå ! Det har skjedd en del siden sist, og jeg kan ikke si annet enn at jeg er heldig Nå i jula arrangerte nemmelig verdens beste venninner babyshower for oss og vi fikk så mye fint ! Jeg er helt overveldet og vet ikke en gang om jeg fikk takket alle Vi fikk oss både tripptrapp, newbornseat og masse klær og ting og tang så nå har innkjøpene av utstyret virkelig satt i gang og vi har bestilt både bilstol, babycall og mye annet gøy Vogn får vi av svigers, så den må også bestilles snart, og av mamma får vi vugge, så nå speider jeg rundt omkring overalt etter tilbud og er såå klar til å få alt i hus
Men til noe som var mindre gøy, nyttårsaften ble ikke helt sånn vi hadde tenkt da vi stod opp.. Skulle bare bære noen klær fra badet og inn på vaskerommet før jeg skulle hoppe i dusjen og der piplet det vann nedigjennom lårene mine. Panikken tok meg en gang, og jeg ropte på mannen som var oppe samtidig som jeg ringte mamma i panikk, med beskjed om å ringe legevakta med en gang. Tårene pressa på og endte i hylgråt før mannen rakk å komme ned. Han skjønte jo ingenting stakkar, og innimellom hulkingen klarte jeg å forklare samtidig som han fikk beskjed om å ringe. Panikkslagen fant vi nummeret og etter litt om og men da hun vi snakket om ikke visste helt hva hun ville gjøre, fikk vi beskjed om å dra rett på sykehuset for undersøkelse.
Utgrått kom vi på sykehuset og en lege fulgte oss inn på et undersøkelsesrom på føden i påvente av jordmor. Verdens snilleste jordmor kom etterhvert, spurte hva som hadde skjedd og jeg klarte ikke si noe uten å begynne å gråte igjen, men etterhvert fikk vi snakka litt og hun fikk forklart hva de ville undersøke. På et tidspunkt lå jeg nesten splitter naken, men de fikk tatt noen undersøkelser inne i skjeden for å se om det var fostervann, de fikk tatt både innvendig og utvendig ultralyd, ctg, lytta etter fosterlyd og jeg vet ikke alt, men heldigvis, ingen utslag på testen om det var fostervann og masse fine lommer med fostervann inne hos lille skatten vår og han hadde det helt supert Jeg har aldri før vært så redd, og vi prisa oss lykkelig etter alt styret var over ! Tenk, noe man aldri før har møtt kan bety så vanvittig mye ! Jeg så jo for meg at nå var det over.. Enten hadde han dødd, eller så ble det en ekstremt prematur fødsel.. For en redsel, og for en glede å gå derifra og vite at alt var akkurat som det skal Nå skal lille vennen vår bare vokse seg stor og sterk, og ikke møte verden før han er klar for det
Huff, tidenes lengste innlegg og dagens hjertesukk fra meg, men det gjør godt å få det ut
Last edited: