Vårt Første Vesle Bollefrø <3

En tråd i 'Våre dagbøker' startet av LitaOgGod, 19 Jun 2016.

Endre kallenavn | Kom i gang/Hjelp
  1. LitaOgGod Elsker forumet Desemberlykke 2018

    Torsdag 16juni vrengte eg meg nedpå toalettskåla etter et kjapt vaktbytte på jobb. ca fire dagar sidan mensen skulle komme, men eg følte liksom at eg berre venta på den, slik som så mange ganga før, og eg kjente at tanta skulle komme. "men søren ta, eg har jo graviditetstestar! kvifor ikkje berre teste for morroskyld?"
    eg tissa på glaset, dyppa testen, la den frå meg og sette på alarmen før eg starta å rydde badet.
    **riiiiiiiing riiiiiiiing**, det gjekk liksom so fort. det var inga spenning i det. den var jo forventa negativt. Men så feil kan ein ta. der lyser to strekar i mot meg. eg kneka meg i auga, kjende føtene skjelve og fingrane sitra. "POSITIV?!?" ropar eg. vel vitande om at dei einaste som høyrer meg er kattane våre.
    Eg ringer til bestevenninna mi som nett har kjørt forbi huset mitt... søren... utanfor dekning, eg burde jo visst det!
    Ringer oppatt og håpar på at ho skal vere klar. neida.. skjelven har verkeleg tatt meg!
    Telefonen ringer, og bestevenninna mi lurer på ka eg lurer på. eg svarar panisk: "Er du kommen longt? Eg har noko du må sjå på! EG HAR FULLSTENDIG PANIKK".

    det går eit par minutt og venninna mi vrenger bilen inn på tunet, og går ut av bilen. ho har skjønt det. ho skjønte det ut frå telefonsamtala kva som var i gjerdet. Eg løftar testen mot ho, ho ser så vidt på den og svarar utan at eg spør "Strek er strek!". eg har lyst å skrike, eg har lyst å grine, eg har lyst å vere glad!! Eg har sett fram til denne dagen så lenge, og hadde bestemt meg kor glad eg skulle vere når eg fann ut at eg var gravid. eg følte meg slem, for eg reagerte ikkje slik som eg hadde forventa. JO eg var glad, men med gleda kom med ein gong redselen. tenk om det skal gå gale?

    eg og samboer har ikkje vore aktive prøvarar, men vi har ikkje forhindra at ein liten skulle bli laga. vi ønsker begge barn, og livssituasjonen vår tilseier at vi i aller største grad har plass til ein liten kor tid som helst. men eg skulle so inderlig ønske min kjære var heime den dagen eg testa, slik at han fekk følge heile forløpet. han jobber offshore, og er vekke fjorten dagar i slengen, og gjett kva... Eg må bære denne hemligheita i nesten fjorten dagar. han reiste dagen før eg testa, og vi har ein avtale om at slike viktige hendingar tek vi ikkje over tlf/facetime når han er ute.

    eg gleda meg veldig til å fortelle han den store nyheiten. no er det 11 dagar att, og eg kjenner det er vanskeleg! men eg er sterk, eg skal klare det! No håpar eg berre at vårt vesle bollefrø klamrar seg fast med nebb og klør der inne. er i følge kalenderen no 5+3, og symptoma melder seg i form av både av at eg er smådårlig og har sensitiv luktesans. stikningane i magen er vonde, og puppane såre. men ellers så føler eg meg ikkje særlig gravid. er redd for at redselen for at det ikkje går bra overskuggar symptoma, og at dei symptoma eg har berre er "hallusinasjonar". men eg bør vel stole på testen, den er jo framleis positiv. kontaktar nok lege i morgon og håpar på rask time til undersøking slik at eg kanskje kan slappe litt av. nokon andre med samme erfaringar?


    håpar dåke vil følge reisa vår dei neste ni månadane <3
     
    • Liker Liker x 3
  2. Februar-mamma2017 Flørter med forumet

    Gratulerer som vordende mor:) jeg hadde noe av samme opplevelse som deg, jeg var på besøk hos en venninne mandag 13 juni før jeg skulle avgårde på kveldsvakt der jeg jobber:) var 4 dager over mensen og jeg kan vanligvis stille klokka etter mensen, så punktlig pleier den å være:) Jeg hadde ikke tatt noe test den helgen og venninna mi "maste" om at jeg måtte ta, men jeg holdt tilbake, hva om den var negativ? Da kom jeg til å bli skuffet... endte alikevell opp med at jeg tok en test hjemme hos henne og den var I aller høyeste grad positiv Jeg klarte ikke å holde meg fra å si noe til samboeren min så jeg tok bilde av testen og sendte avgårde. Han stakar sto midt oppi noe på jobb og han ble vel rimelig satt ut av meldingen min du kan tro det var en rar dag på jobb

    Jeg føler på sammen måte som deg, om det bre er noe jeg innbiller meg, men med alle symptomene så kan det heller ikke være det☺

    Jeg er I følge terminkalkulator 6+1 I dag og det føles helt uvirkelig☺

    Lykke til videre I svangerskapet
     
    • Liker Liker x 1
  3. Eliz92 Forumet er livet Marsboere 2020 Marsmellows-15 Februarhjertene2017 Januar 2017 Februarlykke 2015 Februarbarna 2020

    Jeg hadde heller ikke reaksjonen jeg hadde forventet når jeg fikk positivt. Nesten litt dårlig samvittighet for det. Ikke når jeg fortalte mannen det heller, som egentlig hadde samme reaksjon.. Men alikevell så har vi begynt å snakke om alt som vi trenger av ting, hvordan vi skal fortelle familie osv. Håper liksom at den store gleden kommer etterhvert :)
     
  4. FebruarBarn93 Forelsket i forumet

    Jeg følte meg heller ikke spesielt glad når testen var positiv, selv om dette var noe jeg virkelig ønsket meg (barn). Vi har ikke gått inn for å bli gravid, men heller ikke forhindret det.
     

Del denne siden