Siden jeg endelig er ferdig med utdanning og har litt ekstra tid, tenkte jeg det var på tide å få utløp for litt frustrasjon ved å få det ned på papir.
Vår vei mot et barn startet i januar -15. Jeg sluttet da på p-piller og vi var i gang. Det tok sin tid, men 25. august fikk vi en positiv graviditetstest. Bare noen uker etter var kvalmen på plass, og den varte i over 2 måneder. Da jeg var i uke 12 var vi hos fastlegen og fikk se vårt lille mirakel på UL skjermen. Ordinær UL var i uke 19. Da vi nærmet oss slutten oppdager jordmor at alt ikke var som det skulle. Hun kunne se en åpen nese-ganespalte og var usikker på om alt var som det skulle i hjernen. Vi ble derfor innkalt på ny ultralyd med lege. Der ble det påvist store mangler og vi tok også fostervannsprøve. Vi fikk også ny time til UL med enda en lege. Der ble det bekreftet at der var store misdannelser og det ville være usikkert om babyen ville overleve svangerskapet. Vi valgte derfor å gjennomføre abort. Vi var da kommet til uke 21. Fødselen (om det kalles det) varte i nesten to døgn. Det endte med at vi fikk se vår lille jente som var så fin og liten. Tiden etter var selvfølgelig tung, men tre uker etter var jeg tilbake på jobb.
Det tok så 12 uker før jeg sluttet å blø og vi kunne prøve igjen. Da var vi kommet til mars -16. Nå er vi kommet til prøveperiode 16 uten at noe har skjedd. Vi tok kontakt med fastlegen for å bli henvist til undersøkelse i januar. Siden det var 3 mnd ventetid på å komme til offentlig, valgte vi å gå privat og var til utredning hos Hausken i februar. Her ble begge undersøkt. De fant ingen klar årsak til at vi hadde brukt så lang tid, men jeg fikk påvist et litt høyt antall cyster. Til tross for dette har jeg hatt stabile sykluser på 28-30 dager og el de gangene jeg har testet for dette.
Vi bestemte oss for å søke om offentlig IVF og ønsket også å gjennomføre forsøk med inseminasjon etter å ha lest om hvilken påkjenning IFV innebærer. Derfor gjennomførte vi en vannscanning for å se at egglederne var åpne, noe de var. I mars gjennomførte vi en inseminasjon. Denne endte dessverre ikke i graviditet. I etterkant har jeg lest en del og spurt om det var mulig å prøve Femar for å "booste" EL. Legene på Hausken var litt delt i sin tilbakemelding, men jeg ble enig med siste lege om å prøve dette.
I april var vi så inne på KK for vurdering av IVF, derfor ble det ikke oppstart av femar den mnd. Gynekologen der bekreftet at alt var som det skulle med mannen og at jeg hadde en del cyster, noe som gjorde at legen ønsker kort protokoll og vil være forsiktig med medisinene for å unngå overstimulering. Hun mente også Femar kunne gi overstimulering, så hun frarådet oss dette. Nå har vi fått time til IVF i september, men jeg håper selvfølgelig at vi får det til naturlig før dette, siden jeg helst ønsker å unngå både hormoner og selve uttaket og innsettet. Jeg vet heller ikke hvordan jeg vil reagere dersom det ikke fungerer med IVF. Jeg kjenner at bare det å få mensen nå - og vite at det ikke gikk denne gangen heller gjør meg trist og sint.
Jeg er fremdeles usikker på om det er vits å prøve med Femar, og tenkter jeg og mannen må snakke sammen og bli enig.
Så det var min historie. Her sitter jeg med første dag i ny syklus og håper at det skal klaffe innen september.
Vår vei mot et barn startet i januar -15. Jeg sluttet da på p-piller og vi var i gang. Det tok sin tid, men 25. august fikk vi en positiv graviditetstest. Bare noen uker etter var kvalmen på plass, og den varte i over 2 måneder. Da jeg var i uke 12 var vi hos fastlegen og fikk se vårt lille mirakel på UL skjermen. Ordinær UL var i uke 19. Da vi nærmet oss slutten oppdager jordmor at alt ikke var som det skulle. Hun kunne se en åpen nese-ganespalte og var usikker på om alt var som det skulle i hjernen. Vi ble derfor innkalt på ny ultralyd med lege. Der ble det påvist store mangler og vi tok også fostervannsprøve. Vi fikk også ny time til UL med enda en lege. Der ble det bekreftet at der var store misdannelser og det ville være usikkert om babyen ville overleve svangerskapet. Vi valgte derfor å gjennomføre abort. Vi var da kommet til uke 21. Fødselen (om det kalles det) varte i nesten to døgn. Det endte med at vi fikk se vår lille jente som var så fin og liten. Tiden etter var selvfølgelig tung, men tre uker etter var jeg tilbake på jobb.
Det tok så 12 uker før jeg sluttet å blø og vi kunne prøve igjen. Da var vi kommet til mars -16. Nå er vi kommet til prøveperiode 16 uten at noe har skjedd. Vi tok kontakt med fastlegen for å bli henvist til undersøkelse i januar. Siden det var 3 mnd ventetid på å komme til offentlig, valgte vi å gå privat og var til utredning hos Hausken i februar. Her ble begge undersøkt. De fant ingen klar årsak til at vi hadde brukt så lang tid, men jeg fikk påvist et litt høyt antall cyster. Til tross for dette har jeg hatt stabile sykluser på 28-30 dager og el de gangene jeg har testet for dette.
Vi bestemte oss for å søke om offentlig IVF og ønsket også å gjennomføre forsøk med inseminasjon etter å ha lest om hvilken påkjenning IFV innebærer. Derfor gjennomførte vi en vannscanning for å se at egglederne var åpne, noe de var. I mars gjennomførte vi en inseminasjon. Denne endte dessverre ikke i graviditet. I etterkant har jeg lest en del og spurt om det var mulig å prøve Femar for å "booste" EL. Legene på Hausken var litt delt i sin tilbakemelding, men jeg ble enig med siste lege om å prøve dette.
I april var vi så inne på KK for vurdering av IVF, derfor ble det ikke oppstart av femar den mnd. Gynekologen der bekreftet at alt var som det skulle med mannen og at jeg hadde en del cyster, noe som gjorde at legen ønsker kort protokoll og vil være forsiktig med medisinene for å unngå overstimulering. Hun mente også Femar kunne gi overstimulering, så hun frarådet oss dette. Nå har vi fått time til IVF i september, men jeg håper selvfølgelig at vi får det til naturlig før dette, siden jeg helst ønsker å unngå både hormoner og selve uttaket og innsettet. Jeg vet heller ikke hvordan jeg vil reagere dersom det ikke fungerer med IVF. Jeg kjenner at bare det å få mensen nå - og vite at det ikke gikk denne gangen heller gjør meg trist og sint.
Jeg er fremdeles usikker på om det er vits å prøve med Femar, og tenkter jeg og mannen må snakke sammen og bli enig.
Så det var min historie. Her sitter jeg med første dag i ny syklus og håper at det skal klaffe innen september.
❤❤ Ønsker dere lykke til med videre prøving ❤❤
for en trist opplevelse du har bak deg 
En nær slektning ble nettopp gravid igjen (uten å ha prøvd). Hun har en datter på akkuratt et år, som det klaffet med på første forsøk. Nå skal de ha baby igjen i august. Veldig kjipt å se henne med gravidmagen, når vi har prøvd i siden august og enda ikke fått det til 
Håper spiren sitter for dere nå, så dere slipper ivf!
