Uventet gravid med nr 3

Mamma til 2 prinsesser

Første møte med forumet
Er plutselig uventet gravid med nr 3. Vi har to barn fra før og mannen min har barn fra tidligere og vi var jo egentlig ferdige med barn. Jeg har lenge ønsket nr 3 men har måttet slått meg til ro med at det ikke ble flere pga vår alder og min helse.
Ble både glad og redd da jeg sto der med positiv test og mannen min tok det mye bedre enn jeg ventet.
Jeg har ME så har ikke den beste helsen men fungerer greit nå som jeg har funnet ut hva jeg tåler så klarer å ta meg av barna. Mannen min er såklart redd for at jeg skal bli mye verre pga svangerskap så vi må tenke veldig godt gjennom om vi kan beholde. Alt annet er på plass så er bare det som er en hindring i tillegg til at jeg er 40 år så blir jo litt ekstra oppfølging pga det.
Han er redd for helsen min men jeg klarer bare å tenke på det lille livet som har blitt til mot alle odds på prevensjon med dårlig helse og lite sex i den aktuelle perioden. Må jo være meningen da....
Noen som har noen oppløftende ord?
 
Jeg tenker at alder ikke er noen hindring, om det føles rett for dere å få barn, skal dere ikke la dere stoppe av hva som "forventes" av samfunnet. :) Det er mange med ME som fungerer fint, til tross for både to, tre og fire barn, så om du føler at det vil fungere, så synes jeg dere skal gå for det :)

Gratulerer så mye med spire <3
 
Jeg er den typen som alltid sier: «alt skjer for en grunn». At du har klart å bli gravid mot alle odds er utrolig, og synes du burde være veldig glad for det og ikke minst positiv for at det har skjedd. Det er ment for deg å ha 3 barn, sånn er det bare. Nyt graviditeten, prøv å ikke bekymre deg, du kommer til å få masse hjelp og godt med oppfølging, så sjansen for at noe skal gå galt er veeeeeldig lite. Dessuten så er du ikke gammel i det hele tatt, hvis det er det du føler. Lets the 40 be the new 20:D
Gratulerer forresten!:happy:
 
Jeg tror ikke på skjebne eller slikt visvas men jeg tror at både du og mannen vil slite i etterkant med en evt abort når dette nå skjedde mot alle odds.

Men ME og to små barn og svangerskap. Det blir ikke enkelt og dere bør sette dere ned sammen og snakke om eventualiteter uten å krisemaksimere. Så bør du også rådføre deg med lege og få litt input på hva dere kan forvente dere i fht ME og svangerskap. Du har nok litt peiling fra før.

Mest sannsynlig så går dette helt fint! Jeg syns dere skal beholde så sant dere begge er motivert og ønsker det, da blir alle byrder lettere å bære.

Alderen din har jeg ingen betenkeligheter med. Mine venninner begynner nå (34-35-36 år) og blir nok garantert 40 før de er ferdige. Så det er mer og mer vanlig.
 
Tenker dere må lokalisere nettverket - lege, familie, venner. I tilfelle rottefelle.

ME som gravid går helt fint som regel, men det kan bli tungt med 2-3 barn ja. Rådfør deg med lege og krev oppfølging. Snakk med barna (hvor gamle er de foresten?) når dere har fortalt om graviditeten og forklar at du kan trenge litt oftere pause enn før. Åpenhet tenker jeg er nøkkelen.

Mitt tips er også å ikke vente til du eventuelt blir dårligere. Ta imot hjelpen du kan få (avlastning på de små eller andre ting som gjør hverdagen enklere - for eksempel handle mat på nett og få levert enn å slite seg ut i butikk) og hvil mye.
 
Venter selv en 3. overraskelse :) Jeg tenker at barn er den mest ekte gleden vi har i livet, og det som til slutt betyr noe, så tvilte ikke da jeg fikk positiv test. Vanskeligheter er det, men tror ikke jeg hadde noen gang fått det bra med meg selv igjen om jeg hadde bestemt meg for å avbryte.
Gratulerer og lykke til!
 
Jeg og min mann fikk også en stor overraskelse. Nå venter vi nr 4. Og jeg er 44år. Jeg er nå 39+3 Og alle gleder seg til den lille kommer.
Jeg var fortapt så fort jeg fikk mistanke om den lille spiren. Selv om det ikke var planlagt. Gutta våres er tenåringer. En har flytta og nestemann går i militære etter sommeren. Blir litt som et enebarn. Alle kommer til å kose seg med den lille:Heartbigred
 
En i min nære krets har ME og legen sa at under graviditeten opplever de med ME ofte en forbedring med teorien om at kroppen da får mindre autoimmune angrep. Er veldig trøtt nå når jeg skriver men håper du forstår meningen.

Etter svangerskapet kan du jo få hjelp av mannen og antar barna kanskje er store nok til å hjelpe til litt de også samtidig som de kan føle seg stolte storesøsken.
 
Vi venter selv en overraskelse nummer tre, og synes ikke det har vært kjempe lett. Jeg blir veldig dårlig som gravid, samt jeg er ganske sliten pga de to vi allerede har. Men alt går tenker jeg...man kjenner jo kroppen og situasjonen best selv.
 
Back
Topp