Uvaksinerte søsken

J-40408763

Andre møte med forumet
Hei, jeg skal ha barn med en som har to uvaksinerte barn med en vaksinemotstander som mor.

Jeg har termin i mars. Jeg flytter ut dagen jeg fant ut at jeg var gravid. Mor sender barna over syke uten beskjed, og hun var kjempe syk selv, det var selvfølgelig korona. De var oppfordret til å test seg, men mor mener staten er ute etter dna deres.
Da jeg var liten kollapset jeg en lunge, jeg har asma og blir fort smittet og hardt rammet når jeg blir syk. Flere ganger har jeg vært innlagt på sykehuset for det som er mindre alvorlig for andre, halsbetennelse, lungebetennelse ol. Kjæresten min smittet meg med korona for ca 2 mnd siden, jeg ble kjempe dårlig over en uke og hadde veldig tungt for å puste og er fremdeles tett og forkjølet så det går ut over søvn og dagsform. Barna hans er i tidlig tenårene og har liten forståelse for smitte og en annen innstilling til det pga alder og oppvekst med en mor som tror og demonstrerer mot (alle) vaksiner og korona.
Jeg er redd for å bli syk mens jeg er gravid og jeg er ekstremt redd for at babyen min skal bli utsatt for smitte før fullført vaksinasjonsprogram. Jeg leser om at de har mors immunforsvar den første tiden, men mitt er veldig veldig dårlig.
Jeg ønsker helst at barna hans verken skal møte meg eller babyen før etter fødsel og fullført vaksineprogram 15mnd. Jeg har forsøkt å gå fra han i mange omganger før jeg ble gravid da jeg ikke ønsker å få barn oppi dette. Men da jeg for 2.gang ble gravid klarte jeg ikke ta abort og jeg er såpass gammel at jeg fikk beskjed på sykehuset at dette kunne bli min siste sjanse.
Hva gjør jeg nå? Hvordan får jeg han til å forstå min frykt. Mannen er veldig veldig feig og jeg får inntrykk av at han heller tar den risikoen med vårt barn enn å ta en prat med sine to tenåringsbarn om vaksiner og risiko for en baby og uvaksinerte nærkontakter. Før korona (ca 3-4 år siden) diskuterte vi generelt vaksiner med hans barn og moren svarte med å vise de videoer av barn som fikk vaksiner og anfall. De grått av redsel da de fortalte dette. De var da ca 10 og 13år.

Håper noen kan gi meg noen råd. Noen ganger føler jeg eneste utvei er å nekte farskap og lage en helvetes sak for at ting skal trekke seg så ut at vaksiner er på plass før far også får samvær. Eller rømme til utlandet. Men det er så drastisk at det må finnes andre løsninger.
Hilsen helt fortvilet.
 
Hei,
Snakk med jordmor om dette tenker jeg. Hun akn komme med litt faglige råd rundt situajsonen. Selv om barna er uvaksinerte er for eksempel utbrudd av meslinger uhyre sjeldent i Norge - folk tar jo med uvaksinerte 6 måneder gamle babyer til andre siden av jordkloden på ferie (det er riktignok mot anbefalinger en del steder før meslingvaksine) men det går samtidig bra :) har aldri hørt om et barn som hr fått meslinger selv i land med lav vaksinedekningsgrad.
Jeg skjønner at du er redd og bekymret men tenker frykten din slik du beskriver det er av typen angst/helseangst og litt irrasjonell i forhold til hvor lite syke tenåringer er ❤️Selv om jeg godt forstår og anerkjenner følelsene du kjenner på, sørlig med din historikk ❤️ Det hadde vært en del mer risikofylt med kontakt om barna var i barnehagealder og ikke hadde gjennomgått de vanlige barnesykdommen. Barn i bhg får også mye hyppigere luftveisinfeksjoner som RS, rhinovirus og annet som tenåringer ikke eksponeres like mye for. Du kan også be dem om ikke å holde den lille ved sykdom, men de må kunne være hjemme hos faren sin likevel. Husk at folk får baby og har barnehagebarn samtidig, som gir mye smitte til babyen og det pleier å gå fint :)

Babyer er født med et visst forsvar mot sykdommer som ofte holder dem friskere de første 6 månedene, men det er ikke en kopi av ditt immunforsvar. Babyen har sitt eget immunforsvar som blir en genetisk blanding av deg og barnefar. Etter 6 måneder burde faktisk barn ha lette virusinfeksjoner av forkjølelse en gang iblant. Mild sykdom etter 6 mnd og i god tid før 12-18 mnd beskytter for eksempel mot å utvikle astma.
Jeg tenker det er urealistisk å skulle hindre søsknene å treffe halvsøskenet sitt før 15 mnd. Man skal være ekstra forsiktig de første 3 ukene av babyens liv, men etter dette burde de fint kunne være sammen med og holde søskenet sitt gitt at de er symptomfrie. Sånn generelt er det jo da lite av de sykdommene de ikke er vaksinert for, og resten av barnesykdommene som man kunne får èn gang har de allerede gjennomgått med ganske stor sannsynlighet :)
 
Last edited:
Takk for svar. Jeg har snakket med jordmor og hun mener jeg har alle muligheter til å nekte kontakt.
Jeg har flyttet. Det gjorde jeg samme dag jeg fant ut at jeg var gravid. Ville aldri bedt de andre barna ikke være hos sin far. Men jeg vil ikke at de skal holde babyen før den er fullvaksinert. At folk tar med små barn til utlandet er galskap i min verden, men jeg har som sagt vært lagt inn mange ganger også i utlandet. Far tar heller ikke sykdom særlig alvorlig. Eldste sprakk blindtarmen fordi de venter og venter med lege. Yngste hadde så vondt i tennene at jeg tilslutt tok kontakt med tannlege da både mor og far mente han overdrev, han hadde da hull tvers gjennom tannen og hadde store smerter. Far skulle på jobb da yngste var så dårlig og tett at han ikke pustet som han skulle. Jeg avlyste mine avtaler og ble hjemme med han. Det tas ingen forholdsregler og det er det som bekymrer meg. Hvis de er syke blir det ikke gitt beskjed om så jeg kan dra på hytta eller andre steder for å verne meg. De testet positivt for korona da dramatikken og smitteverntiltakene i samfunnet var på sitt strengeste, men ingen smitteverntiltak følges selv om far har jobb med mye kundekontakt og 70 ansatte.
Selvfølgelig må babyen utsettes for noe smitte, men tenåringene er i et miljø med anti vaksinere og har nærkontakt med barn i alle aldre også bhg barn som ikke er vaksinert. Det har vært meslingutbrudd på skolen deres, selv om dette er mange år siden nå. Kommunen vi bor i har lavere vaskinasjonsgrad enn ønsket pga denne skolen. Jeg vil absolutt si jeg har helseangst og har gjennomgått 14 operasjoner, minst 10 akutte sykehusinnleggelser og utallige tunge antibiotika kurer. Jo nærmere termin jeg kommer jo mer øker den. Far har ikke respekt for min tilstand verken som gravid eller for en med nedsatt immunforsvar. Jeg er ekstremt forsiktig fordi jeg orker ikke å bli mer syk. Og selvfølgelig redd for høy feber pga graviditeten. Jeg føler meg lite ivaretatt og respektert. Min frykt blir ikke tatt alvorlig, jeg må heve meg over det, mens barnemors frykt for vaksiner skal respekteres og følges. Jeg skal ikke tvinge noen til å vaksinere seg, men jeg vil heller ikke bli tvunget til å måtte være oppi uvaksinerte i en sårbar situasjon. Jeg vet om ‘vanlig’ mødre uten helseangst og uten min sykdomshistorie som ikke ønsker at andre skal holde babyen. Jeg er redd for at hormoner vil sette alt på høy gir. De man ikke kan si nei til at skal holde uten at de vil føle seg ekstremt avvist. Det å forklare dem dette fra min side vil også starte en ny diskusjon rundt vaksiner som jeg frykter ikke kan være bra for de da det er stor uenighet mellom meg og moren deres. Synes dette er ekstremt vanskelig.
 
Takk for svar. Jeg har snakket med jordmor og hun mener jeg har alle muligheter til å nekte kontakt.
Jeg har flyttet. Det gjorde jeg samme dag jeg fant ut at jeg var gravid. Ville aldri bedt de andre barna ikke være hos sin far. Men jeg vil ikke at de skal holde babyen før den er fullvaksinert. At folk tar med små barn til utlandet er galskap i min verden, men jeg har som sagt vært lagt inn mange ganger også i utlandet. Far tar heller ikke sykdom særlig alvorlig. Eldste sprakk blindtarmen fordi de venter og venter med lege. Yngste hadde så vondt i tennene at jeg tilslutt tok kontakt med tannlege da både mor og far mente han overdrev, han hadde da hull tvers gjennom tannen og hadde store smerter. Far skulle på jobb da yngste var så dårlig og tett at han ikke pustet som han skulle. Jeg avlyste mine avtaler og ble hjemme med han. Det tas ingen forholdsregler og det er det som bekymrer meg. Hvis de er syke blir det ikke gitt beskjed om så jeg kan dra på hytta eller andre steder for å verne meg. De testet positivt for korona da dramatikken og smitteverntiltakene i samfunnet var på sitt strengeste, men ingen smitteverntiltak følges selv om far har jobb med mye kundekontakt og 70 ansatte.
Selvfølgelig må babyen utsettes for noe smitte, men tenåringene er i et miljø med anti vaksinere og har nærkontakt med barn i alle aldre også bhg barn som ikke er vaksinert. Det har vært meslingutbrudd på skolen deres, selv om dette er mange år siden nå. Kommunen vi bor i har lavere vaskinasjonsgrad enn ønsket pga denne skolen. Jeg vil absolutt si jeg har helseangst og har gjennomgått 14 operasjoner, minst 10 akutte sykehusinnleggelser og utallige tunge antibiotika kurer. Jo nærmere termin jeg kommer jo mer øker den. Far har ikke respekt for min tilstand verken som gravid eller for en med nedsatt immunforsvar. Jeg er ekstremt forsiktig fordi jeg orker ikke å bli mer syk. Og selvfølgelig redd for høy feber pga graviditeten. Jeg føler meg lite ivaretatt og respektert. Min frykt blir ikke tatt alvorlig, jeg må heve meg over det, mens barnemors frykt for vaksiner skal respekteres og følges. Jeg skal ikke tvinge noen til å vaksinere seg, men jeg vil heller ikke bli tvunget til å måtte være oppi uvaksinerte i en sårbar situasjon. Jeg vet om ‘vanlig’ mødre uten helseangst og uten min sykdomshistorie som ikke ønsker at andre skal holde babyen. Jeg er redd for at hormoner vil sette alt på høy gir. De man ikke kan si nei til at skal holde uten at de vil føle seg ekstremt avvist. Det å forklare dem dette fra min side vil også starte en ny diskusjon rundt vaksiner som jeg frykter ikke kan være bra for de da det er stor uenighet mellom meg og moren deres. Synes dette er ekstremt vanskelig.
Det høres ekstremt ut, både det du har vært gjennom med sykdom, samt far og hans barn og eks og deres oppførsel. Slik du beskriver det er det vanskelig å se at du og far kan passe sammen i det hele tatt.

Når det gjelder meslinger helt konkret, så er det per i dag en god beskyttelse i befolkningen generelt. Sjansen for at barnet skal få meslinger er veldig liten. Husk at alle barn som fødes i Norge er i samme situasjon: de er uvaksinerte mot meslinger til ca 15 måneders alder, og det går bra. De blir ikke smittet, fordi vi som er rundt hovedsaklig er vaksinerte og det ikke blir utbrudd av meslinger. Folk reiser også med ungene sine, men selv hadde jeg nok vurdert situasjonen dit man reiser nøye hvis det hadde vært aktuelt for oss.

Meslinger kan være farlig og det er absolutt grunn til å vaksinere mot det, også for at det ikke skal bli større utbrudd. Samtidig så går det fint med de fleste som får meslinger, så meslinger er ikke synonymt med død og varige skader. Det er likevel mange nok som blir alvorlig syke til at alle som kan bør ta den vaksinen.

Den andre saken er at utifra det du beskriver, virker far og muligens mor til de andre barna å være på grensen til omsorgssvikt grunnet manglende kunnskap/ forståelse for barnas helsemessige situasjon og behov. At de ikke er vavaksinerte en sak, men jeg hadde nok ikke betrodd ungen til en voksen som ikke klarer bedømme om barnet trenger helsehjelp.
 
Husk at det finnes også barn som ikke tåler å vaksineres, disse får heller ikke de alvorlige sykdommene som regel
 
Husk at det finnes også barn som ikke tåler å vaksineres, disse får heller ikke de alvorlige sykdommene som regel

Fordi det er flokkimmunitet, ikke fordi det magisk ikke er sykdom i samfunnet. Og jo flere sånne filifjonkaer som exen til exen (…?), jo mindre flokkimmunitet blir det. Dessverre blir det oftere og oftere meslingutbrudd rundt om i vestlige land fordi folk tror mer på noe de har sett på youtube eller twitter, enn leger og forskere. Tror de til og med hadde et polio-utbrudd i New York for noen mnd tilbake?
 
Fordi det er flokkimmunitet, ikke fordi det magisk ikke er sykdom i samfunnet. Og jo flere sånne filifjonkaer som exen til exen (…?), jo mindre flokkimmunitet blir det. Dessverre blir det oftere og oftere meslingutbrudd rundt om i vestlige land fordi folk tror mer på noe de har sett på youtube eller twitter, enn leger og forskere. Tror de til og med hadde et polio-utbrudd i New York for noen mnd tilbake?
Poenget mitt er at heldigvis er uvaksinerte i mindretall og vi har en såpass stor flokkimmunitet i Norge at vi er ganske trygge. Forstår at du er bekymret, men tror at det å ikke la baby få møte søsken før 15 mnd, kanskje senere hvis vaksiner blir forskjøvet blir feil for meg. Hva hvis baby ikke kan vaksineres?
 
Back
Topp