Utslitt og tappet. Klageinnlegg

UngeSpire

gravid, septemberspire <3
Er ingen hjelp å få. Må henge opp klær alene, vaske opp alene, blir ikke tilbudt mat når han sjæl går å lager seg. Forholdet synger på siste vers nå merker jeg. Er helt utrolig at noen ikke vil hjelpe en som er høygravid. Og noen er altså barnefar

Hver gang jeg går på kjøkkenet, så spør jeg alltid "skal du ha noe". Jeg merker at jeg blir sliten. Og lei. Det er de små tingene. Istad måtte jeg foreksempel henge opp sengetøy, som ikke gjør meg noe men le ordentlig sliten og han satt seg ned å så på tv.

Er de små tingene om å ikke hjelpe til. Måtte trygle istad om han kunne ta moppen å vaske under senga fordi jeg ikke klarte å bøye meg ned. Huff.
 
I sånne tilfeller tenker jeg at man har det bedre uten. Da slipper man hvertfall å bruke energi på han som ikke gjør en dritt. Virker som en spesiell type. Her i huset er det likestilling og begge gjør like mye. Akkurat nå kan det hende han gjør litt mer enn meg til tider men det har jo sine grunner.
 
I sånne tilfeller tenker jeg at man har det bedre uten. Da slipper man hvertfall å bruke energi på han som ikke gjør en dritt. Virker som en spesiell type. Her i huset er det likestilling og begge gjør like mye. Akkurat nå kan det hende han gjør litt mer enn meg til tider men det har jo sine grunner.
Ja er dessverre ikke mye hjelp å få her :(
 
Han høres ikke ut som drømmetypen etter hva du skriver. Da tenker jeg også på denne turen han måtte på osv. Jeg hadde ikke godtatt dette. Ta opp med han hva du tenker på. Videre forklar at du føler behov for at ting endres. Om ikke det hjelper så må du rett og slett vurdere om du har det bedre uten. Lykke til.
 
Enten må dere ha et oppvaskmøte eller så tenker jeg at du bør gå. Det kommer garantert ikke til å bli bedre etter fødsel...
 
Har du prøvd å prate med han om hvordan du føler det? Mannfolk må ofte ha ting inn med teskje for å få opp øynene sine!!
 
Sånn skal det ikke være, kjære deg! Selv om du ikke hadde vært gravid så skal det ikke være sånn. Her i huset har det vært litt unntakstilstand de siste månedene fordi jeg har vært sykemeldt og han i full jobb. Så jeg har gjort en større del av husarbeidet enn han. Men han kommer likevel hjem etter en 12-13 timers arbeidsdag og masserer føttene mine - fordi han vet jeg er sliten. Jeg har også sagt at dersom det hadde vært annerledes og jeg hadde vært i jobb frem til permisjon så hadde vi måtte dele husarbeidet likt for han må ikke tro at situasjonen nå vil bli normalen når mini kommer og etterhvert når jeg skal tilbake i jobb.

Kjæresten din virker ekstremt umoden. Jeg kjenner ikke deg eller deres forhold men mitt inntrykk av deg er at du er fornuftig og tar ansvar, mens han tror at han kan surfe gjennom hverdagen og bare gjøre som han vil. Det virker heller ikke som om han er villig til å endre på seg. Nå vet jeg ikke om du har tatt en alvorsprat med ham og hvis ikke du har gjort det så ville jeg gjort det. Hvis du har tatt dette opp med ham tidligere og han på tross av dette ikke endrer seg så hadde jeg pakket tingene mine og flyttet fra ham på tross av at det kommer en baby. Har venner som har blitt i dårlige forhold pga baby og det har aldri endt godt, dessverre. En baby bringer med seg enormt mye lykke og kjærlighet, men også enormt mye ansvar som vil legge ekstra belastning på et forhold. Det kan faktisk hende at både du og babyen vil få en bedre hverdag på egenhånd fordi et ustabilt forhold skaper utrygghet og det er verken du eller babyen tjent med. Det vil være tøft å være alene men samtidig vil du vokse på det og på sikt tror jeg faktisk at det er bedre med én stabil og trygg voksenperson i et barns liv, enn foreldre som tydelig ikke har det bra sammen og som ikke klarer og samarbeide og være lykkelige sammen.

Jeg håper inderlig du finner ut av det og jeg skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre for å få samboeren din til å innse hvor dumt han oppfører seg!

Sender deg en stor klem!!
 
Jeg er veldig enig i det de andre skriver her. Det virker ikke som han er moden nok for et forhold og enda mindre et familieliv. Det er tvilsomt at dette vil endre seg når dere blir foreldre og får et enda større ansvar. Han trenger nok litt tid til å vokse og lære seg hva et forhold innebærer og bør være. Dette kan ta tid og du bør ikke være en del av det. Jeg er redd det vil slite deg ut og gjøre din situasjon tyngre. Du får snart et barn du skal ta vare på.. du trenger ikke to.
 
Slik er min også.. må mase på han for at han skal støvsuge f.eks, noe jeg selv ikke klarer pga bekkenet.

Nå har vi kun bodd ilag siden mai da, så håper han kan skjerpe seg. Om ikke orker jeg ikke å ha det slik i lengden..

Jeg var alene med min datter i 4 år, og føler fortsatt ofte som om jeg er alene, bare at jeg har enda en ekstra å rydde og vaske etter. Og slik skal det ikke være!

Blir mye krangling her i hus nå pga han hjelper så lite til.. jeg syns det er for gale å måtte be sin samboer om å gjøre litt av husarbeidet flere ganger før han får fingen ut..

Håper din kan skjerpe seg!
 
Er så enig med de andre!
Få ordnet opp! Nå har han ifht det du skriver tatt kaka av bordet. Så enten må han endre seg eller at du klarer deg med babyen alene. Å ha det ustabilt med babyen i hus kan føre til at du er så sliten psykisk at ammingen går dårlig og at du bare går rundt lei deg som vil påvirke babyen. Babyen merker hvordan dere har det selv om ikke alle tror det.
Sender deg en god klem <3
 
Dere med sånne menn:

De blir ikke bedre. Typisk mammagutter som er vant til å få alt slengt opp i hendene. Bodd med en sånn, en lat f**n. Sett kniven på strupen deres jenter, det er ikke et voksent barn dere trenger.
 
Hvordan går det hjemme hos dere nå UngeSpire?
Tusen takk for alle som har kommentert :) Det går bedre nå, han viser litt interesse men sa at jeg hvis dette fortsetter så har jeg det bedre alene. Da ble det bedre. Han kom jo nettopp hjem fra Tyrkia og klagde på hvor synd det var i han , fordi det var så kaldt i Norge. Da ba jeg han skjerpe seg, at han var heldig som fikk dratt. Vi har en lang vei å gå men vet nå at hvis det ikke blir bedre, så har jeg det bedre uten han :)
 
Tusen takk for alle som har kommentert :) Det går bedre nå, han viser litt interesse men sa at jeg hvis dette fortsetter så har jeg det bedre alene. Da ble det bedre. Han kom jo nettopp hjem fra Tyrkia og klagde på hvor synd det var i han , fordi det var så kaldt i Norge. Da ba jeg han skjerpe seg, at han var heldig som fikk dratt. Vi har en lang vei å gå men vet nå at hvis det ikke blir bedre, så har jeg det bedre uten han :)

Gubbis her gjorde ikke stort annet enn å jobbe i august, og i tillegg til at vi aldri så hverandre så var han bare sliten, trøtt og sur på kveldene. Jeg gjorde absolutt alt hjemme og fikk til slutt nok. Satte meg i bilen og dro fra en krangel, og sendte tidenes kjeftemelding. Skrev bl.a at fremmedfolk hadde vist mer respekt og vært mer hjelpsomme enn han. At jeg var bekymret for hvordan det skulle gå fremover, og hvis dette fortsatte kom det til å gå til helvete.

Han skjerpet seg for å si det sånn.. Noen ganger må det harde ord til for at de skal få opp øynene!
 
Back
Topp