Svangerskapet har vært helt topp, ingenting å sette fingeren på. I går var ikke godgutten vår hjemme, og vi skulle bare slappe av og kose oss. Men jeg var som en ballong uten luft.. Plutselig HELT utslitt! Jeg bare gråt og visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Så i dag tillot jeg meg en sen morgen, og har inntatt sofaen. Det er forferdelig å føle seg så tom. Jeg er ikke stor og har ikke vondt i kroppen, så kan ikke skylde på det. Noen flere som er slitne?
Jeg sa (innimellom all snufsingen) at om han ikke forstår hva som skjer med meg må han lese om det, spørre andre som har vært gravide +++ Jeg vil være supermamma, superkjæreste, supermamma for snuppa i magen, superstudent, supervenn og superarbeider... Det går visst ikke helt, og det slo meg hardt i går. Så nå skal jeg ta det mer med ro, men det er vanskelig... Jeg vil jo forsette som normalt, men kroppen min sier at jeg ikke kan det nå. og det er kroppen som er sjefen
Jeg sa (innimellom all snufsingen) at om han ikke forstår hva som skjer med meg må han lese om det, spørre andre som har vært gravide +++ Jeg vil være supermamma, superkjæreste, supermamma for snuppa i magen, superstudent, supervenn og superarbeider... Det går visst ikke helt, og det slo meg hardt i går. Så nå skal jeg ta det mer med ro, men det er vanskelig... Jeg vil jo forsette som normalt, men kroppen min sier at jeg ikke kan det nå. og det er kroppen som er sjefen