Utsette prøving

Huldra88

Huldra88

Elsker forumet
Hei dere,

Føler jeg står i et dilemma nå. Kanskje ikke akkurat dilemma, men saken er iallefall den at jeg og sambo prøver å bli gravide. Jeg har nylig fått tilbud om ny jobb. Jeg tenker å takke ja til denne stillingen, og vil da begynne i august. Føler litt på at det vil være dårlig gjort ovenfor arbeidsgiver å evt bli gravid rett etter at jeg begynner i ny jobb ift om jeg blir dårlig i svangerskapet og at jeg etterhvert vil gå ut i permisjon. Føler at vi nå burde utsette prøvingen til jeg har vært i den nye stillingen ett år. Ønsker ikke å gi et dårlig inntrykk, da de har gitt meg et godt tilbud. På den andre siden har vi fra før av et barn på snart 7 år. Den evt nye babyen har vært etterlengtet lenge, og jeg tenker ganske mye på at jo lengre vi venter jo større vil aldersforskjellen mellom barna være.

Hva ville DU ha gjort? :)
 
Litt vanskelig situasjon ja.. Tror jeg ville valgt å fortsette prøvingen, blir du gravid så er det bare å være ærlig og si til sjefen(når du velger å fortelle det), at dere allerede hadde startet prøvingen før du fikk tilbudet.
 
Men tror du ikke at de vil stusse på hvorfor jeg ikke sa det under intervjuet? Slik at jeg faktisk ga dem et reelt valgt..
 
Jeg ville aldri latt noe komme før et ønske om større familie. Hadde tatt jobben og bare kjørt på. Folk tenker for mye på jobben og sjefen når det kommer til familieforøkelse!
 
Det er ingen selvfølge å bli gravid, kjør på og ta det som kommer! Jobb kommer i andre rekke. MIn venninne var nygravid på jobbintervju - fikk stillingen og ga beskjed like etterpå. Ble bare godt mottatt. :)
 
Jeg ville fortsatt prøvingen. Som en her oppe sier så er det ikke noe som er viktigere. Jobb er jobb. Har lest flere artikler om at småbarnsmødre er de mest effektive og pliktoppfyllende ansatte.
 
Huldra88 skrev:
Men tror du ikke at de vil stusse på hvorfor jeg ikke sa det under intervjuet? Slik at jeg faktisk ga dem et reelt valgt..
Klikk for å utvide …
Nei det tror jeg ikke.
Det har de ingen rett til å vite.
Faktisk, ting som familieplanlegning og graviditet er det ikke lov til påvirke en ansettelse.
Ved å ikke si noe gjorde du det på en måte "lettere" for dem.
Dersom en arbeidsgiver ansetter en kvinne i fruktbar alder vet de at det er en risiko de tar.

Syns du skal kjøre på jeg
 
Unger er ikke alltid bestillingsvare, det kan jo fort hende dere bruker et år likevel. Blir du gravid så er det fint og da er det bare i si at det skjedde raskere enn planlagt. Det er lurt å ha en god jobb når du skal ut i permisjon og enda bedre å ha noe du vil tilbake til etterpå. Synes det er ille av vi kvinner skal drive å få dårlig samvittighet for å ønske oss både en god jobb og et familieliv! Kjør på:D
 
Stillingen er jo din nå uansett ;) så forsett med prøvingen! Når du er ferdig i permisjon så gjør du jo sikkert den gode jobben de vet du vil/ville gjort fra august :)
 
Vi begynte å prøve i januar ifjor. I mai fikk jeg beskjed om at jeg mistet jobben grunnet nedbemanning. Ble gravid samme måned (pos test 17.mai) og lot det påvirke meg til å ta sluttpakke siden jeg da ville være sikret lønn ut november, og gå i perm rundt nyttår, dvs ha full rett til foreldrepenger. Mistet dessverre 31.mai, dagen etter siste arbeidsdag. Hadde i utgangspunktet sluttpakke ut september, og forsøkte mer eller mindre helhjertet gjennom sommeren å få meg ny jobb. Samtidig som vi fortsatte å prøve halvhjertet å bli gravide, dvs ikke timet og tilrettela, men fortsatte å hekke etter forgodtbefinnende uten prevensjon.

I august/september fikk jeg tilbud om ny jobb fra 1.oktober og tok selvsagt den. Gikk til og med opp 100.000 i lønn. Så ble jeg gravid i januar når vi/jeg akkurat var i ferd med å konstatere at det visst tok lengre tid enn planlagt. Jeg har prøvetid til 1.april og prøver å holde graviditeten hemmelig fram til da, sånn for sikkerhets skyld. Jeg vil da være ca 14 uker, så det er ikke uoverkommelig lenge og heller ikke unaturlig iom vi har mistet før og vil være sikre før vi forteller. Det har jeg i alle fall tenkt å bruke som argumentasjon. Når temaet barn og sånt har kommet opp (i sosiale sammenhenger med kolleger, ikke sjefer) på den nye jobben, har jeg sagt at vi ikke vet om vi kan få flere pga komplikasjoner sist. Det stemmer forsåvidt siden jeg hadde Hellp og det KAN medføre både problemer med å bli gravid, og risiko for spontanaborter. Så hvis det blir noe murring over at jeg ikke har fortalt det før når jeg over påske kommer til sjefen med nyheten, kommer jeg til å bruke det som begrunnelse.

Rent formelt har ikke en arbeidsgiver lov til å hverken spørre om familieplaner, eller la det påvirke en ansettelsesprosess, så man har absolutt ingen plikt til å fortelle det. Er det en god arbeidsgiver som man virkelig har lyst til å jobbe for, så legger de faktisk ikke vekt på det. De ansetter ikke folk bare fordi de tror de kan være til nytte det første året (unntatt i midlertidige stillinger), men fordi de vil ha oss på lang sikt. Da er en graviditet bare positivt i den store sammenhengen.

Så i din situasjon ville jeg ikke sagt noe om prøvingen (man vet aldri hvor lang tid det tar), og evt ventet til godt over 12 uker inn i graviditeten med å fortelle med mindre det blir medisinsk nødvendig før det (f.eks pga kvalme/sykemelding).
 
Tusen takk for så oppløftende respons!! Dere er herlige :D
Tror det var akkurat det jeg trengte nå. Kjente at usikkerheten rundt det begynte å spise meg litt opp, men dere har selvfølgelig rett. Spiren får sitte når den sitter.. Familie først :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp