utroskap

Vet ikke hva jeg skal si..tenker bare så utrolig vond situasjon å være i..

Men menn kan forandre seg, om de gjør det vet man aldri. Jeg kjenner en såkalt notorisk utro, da hans kjærste som han hadde behandlett som møkk i 3 år ble uplanlagt gravid så forandrett han seg ganske drastisk. Han har fortsatt behov for å plutselig komme seg helt vekk og være borte fra alt ansvar i noen timer (1-2 ganger i mnd) men utroskapen har tatt slutt. Jeg tviler på at det forholdet har blitt en dans på roser av den grunn, og regner med at hans kjæreste/samboer fortsat har det ganske vanskelig etter 2,5 år. Til sitt barn er han en fantastisk pappa, har sett dem sammen og det får hjærtet til å smelte, er heller ikke tvil om at han elsker sin samboer.

Det er veldig mye og tilg. Utrolig vondt og ubeskrivelig. Tviler på at jeg hadde orket og blitt i et slikt forhold selv.
Men velger du og fortsette forholdt (siden det viker litt på innlegge ditt at du ønsker det) må du/dere prøve og gjøre noe med utroskapen hans. Det kan ikke fortsette slik for all evighet, det er ikke bra for deg eller barnet.
Virker som han ikke takler alt det ansvaret som nå "henger" over han. Kanskje terapi/phykolog kan hjelpe. Dette er helt klart egoistisk oppførsel som ikke har noe med deg og gjøre, men hans egene svakheter.

Ønsker deg lykke til, og sender deg en klem[:)] Et barn trenger først og fremst 1 omsorgsperson som kan gi den trygheten og kjærligheten det trenger. Ikke bli for en vær pris.
 
takk for mye respons. ingen tvil om va flertallet mener her gitt.

og jeg tror nok at jeg kommer til å gå. tanken på å gjøre dette alene skremmer livet av meg, men ikke like mye som tanken på at utroskapen å drikkinga kanskje aldri slutter. for at jeg skal klare å være det beste for mitt barn så må jeg jo ha det bra med meg selv. og dette er jo ikke akkurat særlig bra. jeg er ikke den første, og antagelivis heller ikke den siste til å bli alenemor her i verden. jo, jeg skal få til dette.

men hvor finne styrken til å fortelle han det da. hvordan forteller du den du elsker at han ikke får se barnet sitt hver dag. jo,jeg vet at han ikke har noen problemer med å såre meg, men jeg ønsker han ikke noe vondt for det. jeg ønsker bare noe bedre for meg selv. så hvor finner jeg styrken?
 
Jeg må bare få si en ting, han er ikke glad i deg, dessverre[&o]
 
ORIGINAL: bella23

takk for mye respons. ingen tvil om va flertallet mener her gitt.

og jeg tror nok at jeg kommer til å gå. tanken på å gjøre dette alene skremmer livet av meg, men ikke like mye som tanken på at utroskapen å drikkinga kanskje aldri slutter. for at jeg skal klare å være det beste for mitt barn så må jeg jo ha det bra med meg selv. og dette er jo ikke akkurat særlig bra. jeg er ikke den første, og antagelivis heller ikke den siste til å bli alenemor her i verden. jo, jeg skal få til dette.

men hvor finne styrken til å fortelle han det da. hvordan forteller du den du elsker at han ikke får se barnet sitt hver dag. jo,jeg vet at han ikke har noen problemer med å såre meg, men jeg ønsker han ikke noe vondt for det. jeg ønsker bare noe bedre for meg selv. så hvor finner jeg styrken?



Du skylder han INGENTING!! Så egentlig trenger du ikke å si noe som helst. "Du vet hvorfor", er alt du trenger å si før du går.
 
ORIGINAL: siljegulli

Jeg må bare få si en ting, han er ikke glad i deg, dessverre[&o]


Hvordan kan du vite det?

Jeg har selv vært utro mot en jeg var glad i . Uansett hva folk tror, så vet jeg selv at jeg var glad i han.. Men når jeg drakk ble jeg helt dum.
 
ORIGINAL: inamaria

sånn som han holder på så har barnet det bedre med å bo sammen med deg enn dere..
når samlivet er som det er så vil jo det etter hvert gå ut over ungen!
jeg hadde gått tvert. ikke spørsmål om noe annet.

høres ut som han bruker fylla som unnskyldning, og det holder ikke! klarer han ikke å oppføre seg så får han la vær å drikke, og klarer han ikke det for å redde forholdet og være med deg og ungen sin så sier det ALT spør du meg!

DRITTSEKK! åh, blir bare så provosert og irritert. kjenner det så jævlig igjen fra eksen min! lover og lover, men det skjer ingen ting! bedre å gå med en gang framfor å lide lenge etterpå.

du må ikke være så naiv kjære deg[&o]
Signerer!!! For en komplett drittsekk!!! Blir rasende på sånne menn!!![:@][:@][:@] Nei vær så snill å gjør det som er best for deg og babyen! Kjenner jeg blir meget provosert av den makten han har over deg [&o] Huff a meg !
 
ORIGINAL: siljegulli

ORIGINAL: bella23

takk for mye respons. ingen tvil om va flertallet mener her gitt.

og jeg tror nok at jeg kommer til å gå. tanken på å gjøre dette alene skremmer livet av meg, men ikke like mye som tanken på at utroskapen å drikkinga kanskje aldri slutter. for at jeg skal klare å være det beste for mitt barn så må jeg jo ha det bra med meg selv. og dette er jo ikke akkurat særlig bra. jeg er ikke den første, og antagelivis heller ikke den siste til å bli alenemor her i verden. jo, jeg skal få til dette.

men hvor finne styrken til å fortelle han det da. hvordan forteller du den du elsker at han ikke får se barnet sitt hver dag. jo,jeg vet at han ikke har noen problemer med å såre meg, men jeg ønsker han ikke noe vondt for det. jeg ønsker bare noe bedre for meg selv. så hvor finner jeg styrken?



Du skylder han INGENTING!! Så egentlig trenger du ikke å si noe som helst. "Du vet hvorfor", er alt du trenger å si før du går.


sign. spør han hvorfor så er det bare å si at han har brukt opp sjansene sine. enkelt og greit.

mener ikke noe vondt med det (jeg er selv litt for naiv til tider) men du er nok alt for naiv. gir han nye sjanser gang på gang. hva tror du han tenker da? "pytt, hun tilgir meg jo igjen uansett, så det har jo ikke noe å si.."
 
ORIGINAL: bella23

takk for mye respons. ingen tvil om va flertallet mener her gitt.

og jeg tror nok at jeg kommer til å gå. tanken på å gjøre dette alene skremmer livet av meg, men ikke like mye som tanken på at utroskapen å drikkinga kanskje aldri slutter. for at jeg skal klare å være det beste for mitt barn så må jeg jo ha det bra med meg selv. og dette er jo ikke akkurat særlig bra. jeg er ikke den første, og antagelivis heller ikke den siste til å bli alenemor her i verden. jo, jeg skal få til dette.

men hvor finne styrken til å fortelle han det da. hvordan forteller du den du elsker at han ikke får se barnet sitt hver dag. jo,jeg vet at han ikke har noen problemer med å såre meg, men jeg ønsker han ikke noe vondt for det. jeg ønsker bare noe bedre for meg selv. så hvor finner jeg styrken?


Den styrken har du der inne, den har bare gjemt seg litt[8D]
Du kan jo gjøre klar litt på forhånd, hvor du skal bo viss du må flytte, lage en avtale med vennine eller familie (den dagen du sier det) til å hente/vente på deg slik at du får støtte og ikke er helt alene.
Skjønner at det er tøft, men er jo ikke din kjælighet for han som svikter her. Heller ikke ditt ansvar å ha det vondt for at han skal kunne bo med sitt barn. Handling har konsekvenser..regner med at han skjønner hvorfor du ønsker å bryte, uten at du trenger å forklare det.
 
ORIGINAL: Krøllo

ORIGINAL: siljegulli

Jeg må bare få si en ting, han er ikke glad i deg, dessverre[&o]


Hvordan kan du vite det?

Jeg har selv vært utro mot en jeg var glad i . Uansett hva folk tror, så vet jeg selv at jeg var glad i han.. Men når jeg drakk ble jeg helt dum.



Du var NOTORISK utro, HVER helg??
Som mange andre her sier, once a cheater - always a cheater. Det mener IKKE jeg, så ikke kom med den til meg altså[;)]
Jeg har også vært utro mot noen jeg var glad i, men det var en gang. Ikke hver helg... Gravid var han heller ikke.
 
Jeg hadde ikke giddet det vis jeg var i din situasjon. hvis han angrer hver søndag og sier han elsker deg og at du ikke skal forlate han hvorfor gjør han det flere ganger da. Bare bullshit han kommer med. Jeg ville dratt. skremt han skikkelig. dra til noen venner eller familie og hver der. å se om han forandrer seg da. gjør han ikke det så er det ikke noe håp med han. Bedre å gjøre det nå enn når babyen kommer.
Og hvis han velger festlivet og vil være barnselig, så la han bare være det. Men ikke innvolver han i livet ditt. Ok kanskje babyen sitt hvis han vil. Men ikke ditt. etter en stund så kommer du deg videre og da kan det hende du finner deg en annen mann som vil innvolveres i livet til deg og lille nurket. og behandle dere som konglige.

Lykke til og håper du finner ut av det[:)]
 
Må nok bare si det, sier ikke at det skjer med deg, men selv når babyen kommer betyr det IKKE at han kommer til å forandre seg over natta!
At han er ung er en for enkel ting å legge all skyld på.. Han skal bli pappa og han burde bli dratt opp etter ørene..
Jeg forstår ikke at du orker dette, spes med tanke på at du er gravid.. Hadde det vert min mann så hadde han havnet på hode og ræva ut!!

Du sitter å bekjymrer deg NÅ, hav om han ikke forandrer seg når babyen kommer og du sitter slik hver helg med en liten baby inni bildet?

Du sier han er glad i deg, men jeg kan ikke forstå at noen kam gjøre noe sånnt mot noen man er glad i...

Jeg hadde nok reist, hadde ikke orket det...
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp