utroskap

B

bella23

Første møte med forumet
Hei.

dere kan kalle meg bella, jeg er 23 år og førstegangsfødede. jeg er ca 5 måneder på vei nå, og kjæresten min er notorisk utro.

oppdagelesen av graviditeten var en følelse av skrekkblandet fryd. barenefaren hadde jeg kjent i flere år, men vi hadde bare vært sammen noen måneder, så det var langt i fra planlagt. alikevell så vi begge veldig posetivt på det hele, spesiellt han. Han gleder seg som en unge på julaften. Den første tiden var som å sveve på skyer, vi var lykkelige og spente, og det tok ikke lange tiden før vi valgte å folove oss. så kom hverdagen. eller helgene kan man vell si. forloveden min er bare 21 år, og etter noen måneder med alkoholfrie helger kom rastløsheten. kjedsomheten. forståelen av at graviditeten varer i hele 9 måneder. jeg begynner å legge på meg. jeg er sliten hele tiden, og svært sentimental. så han begynner å feste ganske hardt. og med festinga kommer også utroskapen. hver søndag sitter jeg hjemme og venter til langt ut på kvelden før han dukker opp. er fra seg av fortvilelse, og lover å ta seg sammen. sier han elsker meg over alt. står på kne og tigger å ber om at jeg ikke skal gå. er verdens beste kjæreste. så blir det lørdag igjen. jeg har alltid hatt en plan,en tanke om hvordan ting skal være. jeg har alltid sett for meg at alt skulle være på det met stabile før barn ble et spm. jeg har i allefall aldri sett meg selv bli alenemor. i dag er det søndag igjen. han er fremdeles ikke hjemme. og jeg er trett. jeg er utslitt. å redd. livredd. håpet om at han vokser det fra seg, at ting blir anderledes så rask han får det lille nurket i hendene er sterkt. jeg vet at han er glad i meg, det tviler jeg ikke et sekund på, så hvorfor han gjør sånn som han gjør, det vet jeg ikke. han forstår det ikke selv eller sier han. men jeg vet ikke om jeg orker mer. om jeg burde orke mer. eller om jeg bare burde bite tenna sammen å la barnet få vokse opp med 2 foreldre. jeg trenger råd. objektive råd. posetive å negative sider av begge valgene. jeg trenher hjelp. jeg er sliten.
 
Har ingen råd..

Bare vet av erfaring at menn ikke forandrer seg
(Vil de forandre seg så gjør de det tvert, uten problem)

OG om man vil ha noe i livet så må man ikke belage seg på at andre skal gi det, man må gripe det selv. Dessuten så er livet slik at man ikke alltid får det slik man planlegger, og det er litt av sjarmen også. Man kan liksom ikke planlegge og forvente at ting ksl gå deretter.. OG de beste tingene i livet er ikke planlagt[;)]

EDIT: Du sier at han er glad i deg, at du ikke tviler på det. -Hvordan kan han være glad i deg når han oppfører seg slik overfor deg? Man sårer ikke den man er glad i slik.


Gratulerer med graviditeten og lykke til videre[:)]
 
Vil du ha det sånn i 4 måneder til? Og klarer du å tilgi og legge det bak deg OM det skulle skje et mirakel når barnet blir født?

Er svaret nei på ett eller begge spørsmål så er det jo ganske klart hva du må gjøre...
 
sånn som han holder på så har barnet det bedre med å bo sammen med deg enn dere..
når samlivet er som det er så vil jo det etter hvert gå ut over ungen!
jeg hadde gått tvert. ikke spørsmål om noe annet.

høres ut som han bruker fylla som unnskyldning, og det holder ikke! klarer han ikke å oppføre seg så får han la vær å drikke, og klarer han ikke det for å redde forholdet og være med deg og ungen sin så sier det ALT spør du meg!

DRITTSEKK! åh, blir bare så provosert og irritert. kjenner det så jævlig igjen fra eksen min! lover og lover, men det skjer ingen ting! bedre å gå med en gang framfor å lide lenge etterpå.

du må ikke være så naiv kjære deg[&o]
 
Hm.. noen ganger er jeg bare såå glad jeg er over den alderen, og er godt gift [&:] sorry!!
 
Men nei, jeg tror ikke han vil forandre seg med det første, og kanskje ikke med deg engang [X(].
21 er veldig ungt, og jeg selv var helt idiot på den tiden.. oppførte meg nok litt likt typen din.
Eksen min hadde det vondt, og jeg klarte ikke la vær [:o] selv om det slet han ihjæl.
Det var til og meg jeg som til slutt gikk fra han.
 
Da jeg traff han jeg er gift med nå, var det ikke engang i mine tanker å finne på noe tull.. tror
jeg hadde for mye respekt for han [8|] sorry igjen..
Men vi delte også mange interesser og var ute sammen [:-] Nå har vi vært gift i over 11 år, og han
har temmet meg [8D] finnes bare en mann for meg!!!!
 
Vet ikke om dette hjalp deg, men jeg hadde ikke fortsatt med denne typen nei, kanskje prøve
å gå NÅ.. hvis han ikke har kommet hjem enda, dette må jo være slitsomt! Eventuelt gi han en
sjanse til hvis han viser tydelige tegn på bedring. Får rett og slett holde seg hjemme til dere
kan finne på noe sammen igjen [&:] Jeg hadde ihvertfall ikke stolt på han!!
 
Lykke til, og stooor klem
 
 
 
Dere hadde ferskt forhold da du/dere ble gravid. Han er bare 21 år gammel.
Jeg vil på ingen måte kunne påstå at han ikke kan forandre seg.
Det har kanskje nettopp gått virkelig opp for han ar dette er en forpliktelse for livet, godt mulig han har panikk og ikke klarer vise det for deg.
Festing er mulig hans måte å takle ting på.,
Vil ikke hevde det ene eller det andre, men noen menn kan forandre seg til det bedre.
Dette er nok ikke noen lett start for dere synes synd på deg, du må bare følge ditt hjerte i denne saken.
 
kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver.. da jeg og kjæresten fant sammen var jeg 2 mnd på vei med en annen.
han har alltid festet og styrt siden han gikk på barneskolen så har opplevd å få mange bryner når jeg har sagt hvem jeg er sammen med..

han holdt det vel gående nesten frem til fødsel.. jobbet på båt så når han var hjemme var det stortsett festing det gikk i, noen ganger var jeg heldig og fikk flere kvelder uten alkohol med han.. da lillegutt kom ble alt mye bedre, men tok ikke helt slutt..

i dag har vi ikke det problemet lenger.. og det har vel vært borte siden før sommer en gang.. la oss si april og vi ble sammen april 09 og det var ett hardt år, men så utrolig verdt det..

tenk om jeg hadde gitt opp.. det har vært mange krangler og tårer og hvertfall glad jeg ikke spurte BV om råd [;)] siden jeg klarte å dressere han til slutt [8D]


ikke quote


en trist begynnelse trenger ikke å ha en trist slutt så håper det ordner seg for dere.. sånn oppførsel fortjener ingen og jeg sjønner ikke hvordan jeg klarte å holde ut selv, men tror nok det var de pausene når han dro på jobb som hjalp [:-]



EDIT: sjønte ikke før nå hva notorisk utro var. trodde det bare var at han ikke holdt ord [:-]
 
HAN hadde jeg droppa ganske raskt, for han respekterer deg overhodet ikke!!!
Du har baby i magen å ta vare på og dg selv.
 
ORIGINAL: Eirin_3

Dere hadde ferskt forhold da du/dere ble gravid. Han er bare 21 år gammel.
Jeg vil på ingen måte kunne påstå at han ikke kan forandre seg.
Det har kanskje nettopp gått virkelig opp for han ar dette er en forpliktelse for livet, godt mulig han har panikk og ikke klarer vise det for deg.
Festing er mulig hans måte å takle ting på.,
Vil ikke hevde det ene eller det andre, men noen menn kan forandre seg til det bedre.
Dette er nok ikke noen lett start for dere synes synd på deg, du må bare følge ditt hjerte i denne saken.

enig her..
 
Herregud jente, ikke gjør dette mot deg selv!

Once a cheater, allways a cheater mener jeg da, men folk mener jo forskjellig.
Men når han gjør dette gang på gang på gang, så skyter du bare deg selv i foten ved å bli værende.
Han gjør deg usikker, redd og lei deg, og dette kombinert med en tøff barseltid er IKKE bra for deg som mamma.
Ja, det er bra med to foreldre for barnet, om dere trives sammen, og dere har det bra. Man må ikke på død og liv være sammen. Selvom det ofte er ment for  barnets beste, så for det ofte motsatt virkning, når et par er sammen kun for barnets skyld. Det beste for barna er to foreldre som har det bra og har tid og ork til å gjøre ting med og for  barnet.

Så hadde jeg vert deg hadde jeg kommet meg ut av forholdet fortest mulig, for han holder jo tydeligvis ikke noe av det han lover. Han sier han elsker deg søndag, men likevel er utro lørdag igjen?

Jeg får helt vondt av deg, for det er jo ekstra fælt når du er gravid og han er utro.

Men jeg tror og håper du kommer til å få det mye bedre uten han! Så kan du og barnet kose dere sammen og ha det bra med dere selv.

Bruk venner og familie rundt deg godt i den tøffe tiden, det trenger du i en slik situasjon!

Masse lykke til! <3
 
En som er glad i deg og respekterer deg, behandler deg ikke slik. Finito finale. 
 
ORIGINAL: Krøsamaia

Herregud jente, ikke gjør dette mot deg selv!

Once a cheater, allways a cheater mener jeg da, men folk mener jo forskjellig.
Men når han gjør dette gang på gang på gang, så skyter du bare deg selv i foten ved å bli værende.
Han gjør deg usikker, redd og lei deg, og dette kombinert med en tøff barseltid er IKKE bra for deg som mamma.
Ja, det er bra med to foreldre for barnet, om dere trives sammen, og dere har det bra. Man må ikke på død og liv være sammen. Selvom det ofte er ment for  barnets beste, så for det ofte motsatt virkning, når et par er sammen kun for barnets skyld. Det beste for barna er to foreldre som har det bra og har tid og ork til å gjøre ting med og for  barnet.

Så hadde jeg vert deg hadde jeg kommet meg ut av forholdet fortest mulig, for han holder jo tydeligvis ikke noe av det han lover. Han sier han elsker deg søndag, men likevel er utro lørdag igjen?

Jeg får helt vondt av deg, for det er jo ekstra fælt når du er gravid og han er utro.

Men jeg tror og håper du kommer til å få det mye bedre uten han! Så kan du og barnet kose dere sammen og ha det bra med dere selv.

Bruk venner og familie rundt deg godt i den tøffe tiden, det trenger du i en slik situasjon!

Masse lykke til! <3

signerer denne
 
ouh jess hadde gubben vært utro mens jeg gikk gravid (eller nå også for den sak skyld) hadde jeg sparket han rett ut!
men det er også pga tidligere forhold der jeg hadde en psycho kjæreste som var utro MYE.

men,hvem vet,han kunne nå ikke forandre seg,men min gubbe nå har forandret seg. var litt av en fester før,men nå er han blitt mye mer rolig etter vi har fått barn. håper det ordner seg for dere,men sett han på plass og si hva du føler
 
høres HELT lik ut som en X jeg hadde for noen år siden, bare vi hadde ikke barn da..
har forandret seg aldri.. hver søndag kom han hjem å gråt å ba på sine kne, å han skulle såå forandre seg å blablabla.. men han har var voldelig på toppen av det hele også da..
sååeh, etter 3 år orket jeg ikke mere.. DA GIKK JEG! å jeg ville ALDRI latt ett barn vokse opp med en mor som er ulykkelig fordi hun føler hun må være med han siden ungen skal bo med to foreldre under samme tak. neitakk, da har ungen det bedre med deg alene [:D]
kanskje du finner deg en mann som er omsorgsfull å tar vare på deg(dere) å at du heller blir overlykkelig!! [:D]
jeg hadde gått fra han, uten tvil. jeg er ikke en som deler kjæresten min med andre ass [8D]
 
ORIGINAL: LittleJ.

høres HELT lik ut som en X jeg hadde for noen år siden, bare vi hadde ikke barn da..
har forandret seg aldri.. hver søndag kom han hjem å gråt å ba på sine kne, å han skulle såå forandre seg å blablabla.. men han har var voldelig på toppen av det hele også da..
sååeh, etter 3 år orket jeg ikke mere.. DA GIKK JEG! å jeg ville ALDRI latt ett barn vokse opp med en mor som er ulykkelig fordi hun føler hun må være med han siden ungen skal bo med to foreldre under samme tak. neitakk, da har ungen det bedre med deg alene [:D]
kanskje du finner deg en mann som er omsorgsfull å tar vare på deg(dere) å at du heller blir overlykkelig!! [:D]
jeg hadde gått fra han, uten tvil. jeg er ikke en som deler kjæresten min med andre ass [8D]


å forresten er det bedre for barnet at du hadde gått fra han nå/tidlig enn når barnet blir så stort at det forstår å blir lei seg å forvirret..
 
Å bruke barnet som et slags holdepunkt i håp om at han forandrer seg når han har babyen hendene sine synes jeg ikke noe om i det hele tatt!

Han skal ville være der for deg og ungen allerede nå!

Nei, sorry mac. Jeg hadde ikke orket det der. Jeg var ekstra sårbar under graviditeten og hadde kjæresten min vært utro så tror jeg nesten jeg hadde lagt meg ned å for å dø. Litt dramatisk men sånn følte jeg det.
 
Han er ikke glad i deg - han er glad i seg selv.
Once a cheater, always a cheater.
 
Alderen kan ingen skylde på. Samboeren min var 20 år i fjor når sønnen vår kom til verden, og han var på ingen måte i nærheten av den oppførselen der.

Jeg tror det er bedre å være alene om omsorgen til barnet deres, fremfor all fortvilelsen med en far som kun tenker på seg selv..

Du må bare spørre deg selv om du vil ha det sånn der?
Kan han ikke ofre festingen for deg når han VET at det ender i å gjøre noe som vil såre deg, så ofre han !!!
 
sånn som æ ser det, så e det ingen positive sida ved å bli. har vært igjennom det samme sjøl,med en kjæreste som va utro. når det kom fram så villa æ selfølgelig bli, som unge jenta gjør...   men dem månedan etter va dem verste i mitt liv, å lev med sviket, kranglinga, hatet og følelsen av å vær null verdt va en tung periode.
neste som skjedd va at elskerinna va blitt gravid å skull behold ungen,så etter ei stund når æ fikk ting litt på avstand å innså kossn han behandla mæ, så årna æ mæ ei leilighet uten at han visst om det, å flytta på dagen.
vi hadd heldigvis ingen unga sammen,men har lært leksa mi, å INGEN behandle mæ sånn igjen!
e sikker på at du vil få det bedre på egen hånd, å du e ung å livet e på ingen måte over uten han. 
å etterhvert så kanskje du møte en MANN som behandle dæ å nurket ditt med kjærlighet og godhet som du fortjene.
 
ikke la svinet ødelegg den beste tida i livet ditt.  det e jo no vi ska glød og kjenn lykken[:)]
 
håpe det årne sæ for dæ,uansett ka du finn ut at du vil gjør.  å gratulere med graviditeten:)
 
 
 
ORIGINAL: Froskegele

Vil du ha det sånn i 4 måneder til? Og klarer du å tilgi og legge det bak deg OM det skulle skje et mirakel når barnet blir født?

Er svaret nei på ett eller begge spørsmål så er det jo ganske klart hva du må gjøre...

signerer her.
Det KAN jo hende at han våkner opp når barnet kommer, og at dette er en slags måte å rase fra seg på. Men det er sårt for deg, og om han ikke klarer å ta hensyn til det, så vil han bare gjøre alt værre for deg..

Tenk deg om, se om klarer å "være tålmodig" og tenk godt på om du faktisk klarer å tilgi han... For om du gjør det må du nesten glemme det for at dere skal få det bra.

Ønsker deg lykke til med valget (babyen klarer du å ta vare på uansett[;)])
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp