RainbowHope
Betatt av forumet
Hei,
Jeg trenger å få ut litt frustrasjon. Har hatt 2 MA og 2 SA tidligere. Ingen barn. Var på TUL denne uka, i uke 7+0. Fikk en helt ny gynekolog og sykepleier enn jeg har møtt der før (får forresten en helt ny for hver bidige gang). Den gynekologen hadde åpenbart bestemt seg for at det ikke er noe håp for oss før hun i det hele tatt så på embryoet.
Først var hun stille en halv evighet. Jeg begynte å gråte fordi jeg så embryo, men ingen hjerteaksjon og vet godt hva stillhet betyr. Så sa hun heldigvis at hun kunne se liv, men at embryoet lå litt vanskelig til for å få ordentlig bilde. Så sa hun med alvorlig/trist stemme: «Nei, du er dessverre ikke mer enn 6+4». Og jeg vet jo at det er helt normalt å bli satt frem eller tilbake noen dager på tul fordi alle embryo utvikler seg i ulikt tempo, men hun presenterte det som at det var en dårlig nyhet. Heldigvis brukte hun litt mer tid på å se på embryoet, slik at hun fikk et bedre bilde. Undersøkelsen endte med at hun sa at ut fra CRL er jeg 6+6 og at alt ser helt normalt ut. På vei ut spurte hun med bekymring i stemmen om jeg ikke har vært noe kvalm eller hatt andre symptomer. Jeg svarte at jeg har masse symptomer og innimellom vært så kvalm at jeg ikke har kunnet gjort noe annet enn å ligge på sofaen.
Synes det er så utrolig dårlig behandling å få. Med 2 MA bak meg er det ekstra vanskelig når ultralydundersøkelsen inneholder mye stillhet og alvorlig/trist stemme idet de ser på skjermen. Ble ikke noe beroliget og nå går jeg bare rundt å venter på neste tul i uke 9 og beskjed om at svangeskapet dessverre er over
Greier ikke tenke på annet enn at dette ikke kan gå bra og synes det er utrolig vanskelig å være gravid nå. I tillegg er fastlegen på ferie og det er mangel på jordmor i kommunen, så jeg får ikke snakket med noen heller
Vurderer nesten å få oppfølging av privat jordmor i håp om å få bedre behandling, men har ikke råd til det heller
Jeg trenger å få ut litt frustrasjon. Har hatt 2 MA og 2 SA tidligere. Ingen barn. Var på TUL denne uka, i uke 7+0. Fikk en helt ny gynekolog og sykepleier enn jeg har møtt der før (får forresten en helt ny for hver bidige gang). Den gynekologen hadde åpenbart bestemt seg for at det ikke er noe håp for oss før hun i det hele tatt så på embryoet.
Først var hun stille en halv evighet. Jeg begynte å gråte fordi jeg så embryo, men ingen hjerteaksjon og vet godt hva stillhet betyr. Så sa hun heldigvis at hun kunne se liv, men at embryoet lå litt vanskelig til for å få ordentlig bilde. Så sa hun med alvorlig/trist stemme: «Nei, du er dessverre ikke mer enn 6+4». Og jeg vet jo at det er helt normalt å bli satt frem eller tilbake noen dager på tul fordi alle embryo utvikler seg i ulikt tempo, men hun presenterte det som at det var en dårlig nyhet. Heldigvis brukte hun litt mer tid på å se på embryoet, slik at hun fikk et bedre bilde. Undersøkelsen endte med at hun sa at ut fra CRL er jeg 6+6 og at alt ser helt normalt ut. På vei ut spurte hun med bekymring i stemmen om jeg ikke har vært noe kvalm eller hatt andre symptomer. Jeg svarte at jeg har masse symptomer og innimellom vært så kvalm at jeg ikke har kunnet gjort noe annet enn å ligge på sofaen.
Synes det er så utrolig dårlig behandling å få. Med 2 MA bak meg er det ekstra vanskelig når ultralydundersøkelsen inneholder mye stillhet og alvorlig/trist stemme idet de ser på skjermen. Ble ikke noe beroliget og nå går jeg bare rundt å venter på neste tul i uke 9 og beskjed om at svangeskapet dessverre er over
Greier ikke tenke på annet enn at dette ikke kan gå bra og synes det er utrolig vanskelig å være gravid nå. I tillegg er fastlegen på ferie og det er mangel på jordmor i kommunen, så jeg får ikke snakket med noen heller
Vurderer nesten å få oppfølging av privat jordmor i håp om å få bedre behandling, men har ikke råd til det heller